Barnehagedagen 2024: Hvordan finne x-faktoren i nærmiljøet?

Mandag inviterte Foreldreutvalget for barnehager (FUB), Utdanningsforbundet og Fagforbundet til kveldsseminar i Lærernes hus for å varme opp til barnehagedagen 12. mars.

Tema for seminaret var hvordan barnehager kan jobbe med kulturarv og utforsking av nærmiljøet.

Innleggene tok for seg ulike perspektiver på hva årets slagord «stedet mitt» kan bety for barn i barnehage, blant annet hvordan barn kan kjenne tilhørighet til nærmiljøet og hvordan alle barn kan bidra til å gjøre barnehagen til sitt sted.

I bienes verden

Barne- og ungdomsarbeider Marius Aaning Strandos i Fløyfjellet naturbarnehage fortalte om hvordan de tar i bruk både fjellet og byen i hverdagen.

Som navnet indikerer, ligger barnehagen på Fløyfjellet i Bergen. Hver morgen møter de ansatte barna nede på Fløybanestasjonen og tar dem med seg opp på fjellet.

Barnehagen legger stor vekt på at barna skal bli kjent med eget nærmiljø og lokalhistorien på Fløyen og i Bergen, samt lære å ta vare på seg selv, hverandre og ikke minst naturen, opplyste Strandos.

– For at barna skal få tilhørighet til naturen trenger de å utforske og erfare naturen med egne sanser.

Det fordrer tilstedeværende og engasjerte ansatte, påpekte han.

– Vi kan hjelpe barna med å forstå at planter, dyr og deres leveområde har en viktig verdi for oss mennesker og at de har en verdi i seg selv, sa Strandos.

Barna tilbringer mye tid i naturen som omkranser barnehagen. De lærer om mangfoldet av skapninger som finnes på Fløyfjellet, og de drar på elvevandringer, fortalte han.

Store deler av barnehagens uteområde består av frukttrær og grønnsaksåker. De siste to årene har de også hatt bikuber i barnehagen.

– Det er et fantastisk læringsmiljø for barna. Her kan de gå inn i bienes verden og forstå mye mer om hvor viktige disse små skapningene er for nærmiljøet, naturen vår og for maten vi skal spise, sa Strandos.

Besøker foreldre på jobb

Fløyfjellet naturbarnehage har utsikt over hele Bergen by. Den bruker de for alt den er verdt.

– Når vi ser utover byen kan barna fortelle at der jobber mamma, der jobber pappa eller der bor jeg. Det er veldig spennende å høre på, sa Strandos.

Gjennom undring, utforsking og lek tar de i bruk mange forskjellige arenaer i byen. Som vitensenteret VilVite, akvariet og Naturhistorisk museum.

– Med disse arenaene vil vi bidra til kunnskap om og erfaringer med lokale tradisjoner, samfunnsinstitusjoner og yrker slik at barna kan oppleve tilhørighet til nærmiljøet, og ikke minst kulturelt mangfold, ulike levevis og ulike familieformer som vi har i samfunnet vårt, fortalte Strandos.

I løpet av barnehageåret besøker de arbeidsplasser til foreldre som har invitert dem inn – for eksempel et legekontor.

– Det var veldig spennende å se på at bamsen ble undersøkt av legen. Vi har også vært på tannlegekontor, og en gang var vi på en videregående skole der de hadde lasermaskiner og kunne lage skilt, fortalte Strandos.

Før jul drar de på besøk til Norges største pepperkakeby.

– Pepperkakebyen er ganske fantastisk. Når vi går rundt der med barna ser vi Fløyen og mange andre kjente steder i Bergen. Da får barna liksom komme litt nærmere og se «hele byen».

Det lille ekstra

Daglig leder i Tronvik Gårdsbarnehage, Øystein Brogård, snakket i sitt innlegg om viktigheten av å finne x-faktoren i nærmiljøet.

– Jeg tror ikke det er sånn at barn husker alt de opplevde i barnehagen, men jeg tror at kroppen vår lagrer gode opplevelser som igjen gjør oss robuste når vi en dag trenger det, sa han.

Tronvik Gårdsbarnehage ligger i Moss kommune. I tillegg til litt over 90 barn og i underkant av 30 ansatte, rommer barnehagen sauer, kaniner, høner og en hane.

– Vi er stadig på tur. Barnehagen ligger helt nede ved Oslofjorden. Den byr på lite fisk for tiden, men bortsett fra det byr fjorden på mange gode opplevelser, sa Brogård.

«Hva er det lille ekstra vi kan få til i hverdagen vår?» er et spørsmål de ansatte i gårdsbarnehagen stadig stiller seg.

– Hvilke muligheter har vi? Hva kan vi gjøre som er gøy i barnehagen vår? Hva kan vi skape for barna?

X-faktor finner de mange steder i nærmiljøet sitt. For eksempel ved lavvoen nede ved vannet, hvor det er masse løv på bakken om høsten, fortalte Brogård.

– Der gjør vi masse gøy og det er lett å finne x-faktoren hver eneste gang vi er der.

– Må lete med åpne øyne

Barnehagen ligger i nærheten av både fjord og skog. De har båthus og kort vei inn til byen.

– Jeg blir noen ganger utfordret på at «du har jo alt, så det er lett for deg å snakke om x-faktor og å finne gode steder å være». Men jeg tror det er mulig for alle, uansett hvor barnehagen ligger. Alle steder har noe. Vi må bare tørre å lete etter det med åpne øyne, sa Brogård.

De aller beste til å lete etter x-faktorer i nærmiljøet sitt er barna, påpekte han.

– La dem være stifinnere! La dem få lov til å finne ut hva vi kan lete etter. Og så må vi være positivt innstilt. Der er vi barnehagefolk best i klassen.

Jakten på x-faktoren handler også mye om å tørre å prøve noe nytt, mener Brogård. For eksempel å si ja til å bli med på et prosjekt når en aktør i nærmiljøet tar kontakt. Eller kanskje man kan inngå samarbeid med et sykehjem i nærheten?

– Medvirkning er også ekstremt viktig. De ansatte må få lov til å medvirke i sin hverdag, men det aller, aller viktigste er jo at barna får medvirke. Hva har de lyst til å bruke dagen sin til? Vi må tørre å spørre dem om det, sa Brogård.

Og har man funnet et nytt og spennende sted i nærområdet, så må barna få rikelig med tid til å utforske, understreket han.

– La barna få lov til å være der mange ganger. La dem bli kjent, gi dem mulighet til å finne noen nye steiner og blomster.

– Det viktige er å finne øyeblikk som er meningsfulle. Jeg tror at x-faktoren finnes i alle nærmiljøer, over alt. Let etter den! Let også litt etter x-faktoren hjemme. Hva kan man ta med seg til barnehagen som kan skape litt undring og spenning?

Mulighet til å bygge noe fint sammen

Også representanter fra FUB, Utdanningsforbundet og Fagforbundet inntok podiet under seminaret som ble fulgt av over 450 personer – enten digitalt eller fra salen.

Utdanningsforbundets leder, Geir Røsvoll, pekte på at de fleste barn i dag har mindre anledning til å bevege seg fritt i nabolaget sitt og til å leke i naturen sammenlignet med tidligere.

– Barnehagen kan bidra til at disse barna kan bli kjent både med nabolaget og naturen. Ikke minst kan barnehagen sikre at disse stedene gir barna muligheter for lek. For barn har rett til lek, det er slått fast i barnekonvensjonen. Med lek mener jeg frihet, mulighet for å bestemme selv, mulighet for å utfordre de voksnes regler og mulighet til å bygge noe fint sammen med andre barn, sa han.

– Jeg er veldig takknemlig for at alle ansatte i barnehagen tar jobben med å tenke igjennom: Hvordan kan barnehagen bli «mitt sted» for hvert eneste barn? Hvordan kan barnehagen bli «stedet vårt» for hele gruppa? Og: Hvordan kan vi gi barna steder som er litt hemmelige og kanskje til og med litt skumle?

Nok bemanning gjennom hele dagen

Yrkesseksjonsleder for kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet, May Britt Sundal, pekte på at barnehagen er en viktig arena for formidling av kulturarv og nærmiljøet.

– Det er viktig at ansatte har anledning til å legge til rette for å ta barna med på tur i eget lokalmiljø, kunne besøke et museum eller andre spennende kulturarenaer, sa hun.

– Barna i dag vokser opp i et mangfoldig samfunn. Barnehagen må både gi kjennskap til og gjenspeile dette mangfoldet. Gjennom lek og varierte aktiviteter skal barna bli kjent med og utvikle respekt for egen kultur og andres kulturer og bakgrunn.

Det er mange områder barnehagen skal dekke, og mange erfaringer og kunnskaper barna skal ta med seg fra barnehagen, påpekte Sundal.

– Skal vi oppnå disse målene, må barnehagen være en god arbeidsplass for de ansatte. De ansatte må ha et godt arbeidsmiljø og det må være god nok bemanning gjennom hele dagen. Det er ingen tvil om at de ansatte i barnehagen må få flere kolleger for at barna skal få det barnehagetilbudet de har rett på, og ikke minst fortjener, sa hun under seminaret.

– Kabalen går ikke opp

Også FUB-leder Tor Eirik Rasmussen pekte på viktigheten av nok bemanning for å kunne gi barn mange gode opplevelser i nærmiljøet.

– Det er bekymringsfullt at det i en foreldreundersøkelse gjennomført av FUB og Utdanningsforbundet i 2023, kom frem at aktivitetene som oftest ble avlyst på grunn av lav bemanning, var nettopp disse turene. Turer som gir lærdom om hvem vi er, om identitet og de store viktige spørsmålene og temaene, sa han.

– Vi ser arbeidet som legges ned. Vi vet at de ansatte springer fletta av seg, at de brenner lyset i begge ender og at det ikke er nok hender. Noe må gjøres. Bemanningen er og blir et ubesvart spørsmål, det er en varslet krise. Kabalen går ikke opp! Det vi ønsker er å ta vare på de fantastiske ansatte som jobber med barna våre, og legge til rette for at de får enda flere magiske opplevelser sammen med barna i barnehagens nærmiljø, sa Rasmussen.

Barnehagedagen 2024: «Stedet mitt»

Barnehagedagen markeres i mars hvert år. Formålet er å synliggjøre hva barna får oppleve, erfare og lære i barnehagen.

I år arrangeres Barnehagedagen tirsdag 12. mars. Temaet er kulturarv. Markeringen skal bidra til å synliggjøre hvordan barnehagen og ansatte jobber for å gi barn kunnskap om og erfaring med kulturarven i sitt nærmiljø.

Barnehagen er en viktig kulturarena. Det er et sted der barn får kunnskap og erfaring med lokale tradisjoner og muligheten til å oppleve tilhørighet til eget nærmiljø, påpeker Utdanningsforbundet, Foreldreutvalget for barnehager og Fagforbundet, som står bak Barnehagedagen.

Med slagordet «Stedet mitt» håper de at barnehager over hele landet vil være med og markere dagen ved å vise frem hvordan man jobber med kulturarv og utforskning av nærmiljøet.

Mer informasjon om Barnehagedagen 2024 finner du på hjemmesidene til FUB, Utdanningsforbundet og Fagforbundet.

Barnehagedagen 2024: 

Når stedet er verden – barnehagebarns navigering mellom det lokale og det globale