Barnehagedagen 2023 – vi har et viktig budskap om bemanning!

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

14. mars er det barnehagedagen, som i år heter «liten og stor», hvor betydningen av nok ansatte i barnehagene er en del av budskapet. Dette er et sterkt politisk budskap, som det er på tide at blir sett, hørt og imøtekommet.

Alle vi som jobber i barnehagene i dette landet er svært glade for at forventningene og kravene til kvaliteten i barnehagene har økt de siste årene, og at det fortsatt blir løftet frem som svært viktig. Det gjør oss bevisst på hvilken kvalitetsforskjell det kan være på barnehager, alt etter hvor kompetente de ansatte er og hvordan ansattes kompetanse blir brukt. Forskning viser at barn som stimuleres og støttes av voksne, og barn som i barnehagen har ansatte tett på hele dagen, vil både raskere og bedre utvikle språket sitt, bli mer sosialt kompetent, bli tryggere som barn, kunne lettere opprette og bli i relasjoner, bli mer reflektert og tenkende; rett og slett utvikle det som er grunnlaget for å bli et helt menneske.

Barnehagen er en del av (ut)danningsløpet til barn, og vi mener at vi som jobber i barnehagen, både barnehagelærere og barne- og ungdomsarbeidere, må sammenligne oss med lærerne i skolen. Vår jobb er å være sammen med barna og skape en arena hvor barna lærer og utvikler seg – slik lærere gjør i undervisningen på skolen. Og vi gjør dette i alle situasjoner; i aktiviteter, i leken, i kommunikasjon, gjennom omsorg, samspill, under måltider, i påkledning – ja, hele dagen!

Grunnbemanning og ansattes faktiske tilstedeværelse - et merkelig regnestykke

Én ansatt per henholdsvis tre barn under 3 år og seks barn over 3 år er barnehagens grunnbemanning. På en avdeling med 18 barn som er tre til seks år, er det tre ansatte - som her blir mitt eksempel:

Barnehagen holder åpent 10 timer per dag, ansattes arbeidstid er 8 timer. I løpet av åpningstiden er alle tre ansatte på jobb samtidig i kun 6 av disse 10 timene. I tillegg må de tre ansatte utføre mange andre oppgaver i løpet av en arbeidsdag som ikke er å være sammen med barn! Barnehagelæreren har 50 minutter planleggingstid per dag (fire timer per uke), i snitt brukes det daglig omtrent en time til møtevirksomhet (i form av møtedeltagelse eller bistand på andre avdelinger som skal ha møter). En time går gjerne med til forberedelser og etterarbeid i forbindelse med måltider, og det skal avvikles pauser, totalt 1,5 timer på tre ansatte. Da blir det ikke mye tid igjen hvor alle tre ansatte er til stede i barnegruppa samtidig.

I dette regnestykket er det selvfølgelig noen variabler, men virkeligheten inneholder også sykefravær og mangel på (egnede) vikarer!

Hvordan kan vi med dette regnestykket si at tre ansatte er normen?

Det å forberede, servere, rydde og vaske etter tre måltider for 80-170 mennesker (alt etter hvor stor barnehagen er), er svært tidkrevende, og er ikke en del av det pedagogiske innholdet eller det som sørger for barns danning.

Og siden vi bør og skal sammenligne oss med skolens lærere; når sier en lærer til klassen sin: «Jeg kommer snart tilbake, jeg skal bare sette på en oppvaskmaskin»? Heldigvis aldri, og det samme bør gjelde for oss som er barnehagelærere og barne- og ungdomsarbeidere.

Vi vet at flere kommuner i Norge har prosjekter med økt grunnbemanning og/eller bemanning til kjøkkentjeneste/kokk. Barn vil få et langt bedre barnehagetilbud dersom alle ansatte kan bruke arbeidstiden sin til å være sammen med barna fremfor å lage/tilberede mat, bestille varer, vaske opp også videre.

I inneværende barnehageår har alle kommunale barnehager i Eidsvoll fått én time ressurs til kjøkken, merkantilt eller annet utenompedagogisk arbeid, som vi setter stor pris. Men dette monner dessverre altfor lite.

Kvalitet i barnehagene – krav og forventninger er ikke i samsvar med realiteten

Det er både forebyggende og utviklende for barn «her og nå», men også på lang sikt at ansatte med sin tilstedeværelse bruker sin barnehagefaglige kompetanse og støtte i barns lek. Vi kan alltid sørge for å være sammen med barn og påse at alle får mat og stell, omsorg og tid og rom for å leke. Men det er ikke tilstrekkelig og godt nok for at barn skal støttes i sin språkutvikling, bli veiledet i samspill, få hjelp til å velge gode strategier i lek og sosialt, få individuell tilrettelegging, bli skjermet og/eller få en pause. Om vi skal ivareta alle barns individuelle behov og barnegruppas sammensatte behov, kreves det tilstrekkelig bemanning. Og slik bemanningsnormen er i barnehager i dag, så kan vi umulig si at det er tilstrekkelig.

I tillegg til en utilstrekkelig grunnbemanning er det høyt sykefravær i barnehagene. Og med dette følger det mange utfordringer, for eksempel i forbindelse med gjennomføring av møtevirksomhet og barnehagelærerens planleggingstid, aktiviteter, turer, oppfølging av enkeltbarn og barnegruppa.

Det er svært krevende og frustrerende å være pedagogisk leder og måtte velge mellom enten planleggingstid for å imøtekomme kravet om faglig utviklingsarbeid, eller forberede en (vanskelig og sårbar) samtale med foreldre og/eller lage gode forutsigbare planer/metodikk for gruppa eller barn som har behov for ekstra støtte. Det er barnas grunnleggende og «her og nå»-behov som kommer først! Og da blir det pedagogiske opplegget (ofte) laget på sparket, planleggingsmøter vedrørende fag og aktiviteter blir ikke gjennomført, og opplæring i og bruk av nye dataprogrammer og -systemer er utopi å få til! Det at barnehagelærerne kjenner på utilstrekkelighet er ikke en overdrivelse.

Stortingsmelding 24 - Framtidens barnehage, kom for over ti år siden. Den beskriver godt hva som er det beste for barn – og det samme gjelder fortsatt:

En god barndom varer hele livet. Å bidra til at alle barn får en god start er det viktigste vi kan gjøre som samfunn. Barn som vet hvordan de kan få venner og beholde venner, har trygghet og sosial kompetanse med seg resten av livet. En god kvalitetsbarnehage kan gi alle barn like muligheter og bidra til å utjevne sosial ulikhet.

Barnehagen er første frivillige trinn i et langt utdanningsløp og skal gi barn en god start, uavhengig av bakgrunn og behov. Tidlig innsats og tilpasning av barnehagetilbudet til hvert enkelt barns behov er en sentral del av barnehagens oppdrag.

KIB (kvalitet i barnehagen) er en modell og et kvalitetssystem som skal sørge for at alle barnehager i Norge har tilnærmet samme kvalitet, og sier:

• Barnehagen er første trinn i et langt utdanningsløp og skal gi barn en god start, uavhengig av bakgrunn og behov.
• Gode barnehager er positive for barns språklige, kognitive og sosiale utvikling, og er viktig for å utjevne sosiale ulikheter.
• I løpet av årene i barnehagen gjennomgår barn en stor utvikling, og hjernens formbarhet er særlig stor de første tre årene.
• Barnehager av høy kvalitet kan ha positiv effekt som varer hele livet.

Barnehagelærerne og øvrige ansatte i barnehagene våre sørger jevnt over for god kvalitet i sitt daglige arbeid med barna, jamfør barnehagenes samfunnsoppdrag beskrevet over. Foreldrene er også tilfredse, hvilket fremgår av nasjonale undersøkelser og kartlegginger lokalt. Men dette er på tross av dagens bemanningsnorm og på bekostning av viktige oppgaver som tilsidesettes eller blir gjort halvveis. Dette skaper ugunstige arbeidsforhold for barnehagelærerne, som opplever å ikke strekke til i en arbeidshverdag med generelt høyt stressnivå.

Manglende ressurser er ikke bærekraftig over tid, det pedagogiske tilbudet blir skadelidende og det blir uholdbart for barnehagelærerne å stå i dette over år. Skal vi beholde og rekruttere nye og flere barnehagelærere, så må forutsetningene endres slik at vi kan gjøre jobben vår på en god og adekvat måte.

Til det trenger vi kompetente, men også langt flere ansatte i barnehagene!