Ordføreren hospiterte i barnehagen: – Kanskje vi bør tenke alternativt?

– Det var kjempekjekt, først og fremst. Hensikten med hospitering er å lære mer og snakke med de som jobber der man kommer. Som politikere sitter vi og tar avgjørelser på barnas vegne, og det er bra med større innblikk i hvordan de har det. Både på godt og vondt, sier Hovland.

I kjernetiden

I Slettebø barnehage tilbrakte hun timene mellom 9 og 14, torsdag 9. januar.

Barnehagen har omkring 80 barn, fordelt på seks avdelinger i to bygninger som ligger tett på hverandre. Den ene oppført i 2000, den andre i 2015, på en tidligere gartneritomt nord for Eigersund sentrum.

– For meg var det fint å være til stede og få oppleve den fantastiske hverdagen, med læring, lek og måltider. Og så snakke med de ansatte om deres arbeidshverdag, oppsummerer ordføreren.

Hun ble tatt imot av styrer Marianne Skarås, og rakk å være med på både utelek, måltid og personalets pauser. Både i huset der småbarn holder til, og hos 3-6-åringene i nabobygget.

– Det kom en hyggelig e-post, og vi svarte ja på henvendelsen med det samme. Vi syntes det var veldig kjekt at hun viste interesse, sier Skarås.

Pilot-status

Om hva som opptok de ansatte, og hvilke inntrykk hun tok med seg, sier ordføreren:

– Litt det samme som det vi hører på nasjonalt hold. At det er et svært givende yrke, som gir mange gode opplevelser. Men også at det er mange krav. Det er en kabal som skal gå opp med plantid og annet, og så vet vi at det er vanskelig å få tak i vikarer. Det slites det med i hele landet.

Et naturlig samtaletema ble foreløpig status i et pågående forsøk med en ekstra stilling i en av kommunens barnehager, med mål om å se effekt på sykefravær og tidlig innsats.

– Vi har hatt en foreløpig evaluering, og så blir det interessant å følge piloten videre for å se om dette er noe vi bør vurdere. Det er ikke nødvendigvis sånn at økt bemanning reduserer sykefravær, men om tidlig innsats tenker vi som så; at jo tidligere du kommer inn, dess mer kan du forebygge forhold som kan bli mer ressurskrevende på et senere tidspunkt, sier Hovland.

Tror på yrkesfag

Hennes egen yrkesbakgrunn fra videregående opplæring, ble særlig aktuell da samtalen i barnehagen kom inn på rekruttering, herunder utdanning og karrieremuligheter.

Som tidligere kontaktlærer, rådgiver og avdelingsleder for helse og oppvekst, har Hovland vært tett på blivende barne- og ungdomsarbeidere. Og hun har gjort seg noen tanker om hvilket utgangspunkt et slikt løp gir, sammenlignet med ren studiespesialisering.

– Ett år helse- og oppvekstfag, ett år barne- og ungdomsarbeiderfag. Fulgt av to år som lærling i barnehage. Det gir noen knagger som en elev på studiespesialisering ikke har, noe jeg mener bør anerkjennes i større grad enn i dag.

- Kanskje vi bør tenke alternativt? spør Eigersund-ordføreren.

Y-vei inn på studiet

Hun sikter til muligheter for videre utdanning, for dem som ønsker.

– Per i dag er man nødt til å ta studiespesialisering eller et påbygningsår, dersom man vil fortsette med å ta barnehagelærerutdanningen etter fire år med videregående opplæring.

Den andre muligheten er å arbeide i barnehage i fem år og til man når en alder av 25, for å kunne søke på bakgrunn realkompetanse.

Hovland ser gode grunner for å lempe på kravet til studiekompetanse for de som allerede har tatt fagbrev som barne- og ungdomsarbeidere.

- Jeg synes vi skulle vurdert en Y-vei inn til barnehagelærerutdanningen, slik vi har innen enkelte andre studieretninger. Det kunne bidratt til at flere tok barnehagelærerutdanningen, og at enda flere av de som begynte, gjorde det med erfaring fra arbeid i barnehagen, argumenterer hun.

– En egen rase

Styrer Skarås deler troen på mer fleksibilitet i utdanningen, men trekker fram enda et perspektiv:

– Jeg kunne ha ønsket meg en barnehagelærerutdanning hvor man kunne velge flere ulike retninger underveis, som åpnet for flere karriereveier, og for andre typer stillinger enn styrer, pedagogisk leder eller skolefritidsleder, forklarer hun.

Muligheten til å diskutere både dette og andre tema med ordføreren, satte hun pris på.

– Jeg hadde en del på hjertet, og hun var veldig interessert. Det ble en god dialog, sier Skarås, som ellers kom inn på tema som emosjonell belastning, og ansatte som «står i spagaten».

– Det er veldig mange gode folk som strekker vaktene og er positive. Barnehagefolk er en egen rase, og de er gode til å stå på. Men de kjenner nok på at de ikke får gitt så mye som de hadde ønsket, og sett og hørt alle ungene i en travel hverdag.

Dannelsesreisen

Tiden ordføreren fikk på avdeling, og ikke minst utendørs denne snørike januardagen, ble tilbrakt med fokus med barna. Også de så ut til å sette pris på gjesteopptredenen.

– Jeg hadde ikke ordførerkjedet eller noe slikt, så for de yngste barna var jeg en ekstra voksen. Det var fint å se hvor tillitsfulle de var. Noen av de eldste hadde sett meg under julegrantenning, så da ble jeg møtt med «jeg kjenner deg». Det var litt stas, sier Hovland.

Selv om hun poengterer at man ikke får inngående kjennskap om barnehagen av å være fem timer på hospitering, er det hennes opplevelse at besøket ga utbytte.

– Det er nyttig å ha vært der, fått kjent litt på hvor skoen trykker, og hva ansatte står i. Barnehage er noe av det jeg er opptatt av, og som jeg i løpet av mitt politiske virke har satt meg godt inn i. Nettopp fordi jeg tenker tidlig innsats, lek og læring er så viktig. Barnehagen er første del av dannelsesreisen og opplæringen til barn, avrunder Hovland.