Marit Lambrechts er administrerende direktør i Kunnskapsbarnehagen Espira.
Kronikk
Marit Lambrechts er administrerende direktør i Kunnskapsbarnehagen Espira. (Foto: Mariell Tverrå Løkås (illustrasjonsfoto) / Espira (innfelt) )

«I dag, på kvinnedagen, er det verdt å reflektere over hvilken betydning vår sektor har hatt for likestilling»

Vi som driver private barnehage skal være fornøyd med at vi har vært en sentral del av løsningen på en komplisert politisk utfordring for landet vårt. Det er en sektor som vi alle kan være veldig stolte over. Og ikke minst – har tilgangen til tilstrekkelig antall og gode barnehager hatt enorm betydning for økt kvinnelig sysselsetting og dermed økt likestilling, skriver administrerende direktør i Kunnskapsbarnehagen Espira, Marit Lambrechts.

  • Kronikk

I dag, på kvinnedagen, er det verdt å reflektere over hvilken betydning vår sektor har hatt for likestilling mellom kvinner og menn.

Et likestilt yrkesliv har helt siden 70-tallet vært en av de viktigste faktorene for å oppnå reell likestilling. Og veien tilbake til yrkeslivet etter å ha født barn har vært en av utfordringene. Mange arbeidsgivere i både offentlig og privat sektor har en trist historie med å skyve kvinner ut av sine egne stillinger, hindre opprykk, være uaktuelle til lederjobber osv etter at de har født barn. Tidligere mistet man også flere års opptjening til pensjon og andre rettigheter i den tiden kvinner var hjemme med barnet, noe som i stor grad gjorde de avhengig av sin mann, og at de igjen ble tapere ved eventuelle samlivsbrudd.

Tilgang til barnehager og gode permisjonsordninger har vært sett på som selve nøkkelen til økt kvinnelig yrkesdeltakelse, og et mer likestilt arbeidsliv.

Marit Lambrechts

Tilgang til barnehager og gode permisjonsordninger har vært sett på som selve nøkkelen til økt kvinnelig yrkesdeltakelse, og et mer likestilt arbeidsliv. Selve fødselspermisjonsordningen var i utvikling fra de første rettighetene kom på plass med 10 uker i 1956, til den første pappapermisjonsordningen kom i 1993, og er fortsatt i utvikling, og under debatt i våre dager.

I 1970 gikk 2,8 prosent av alle barn i barnehagen. I dag går 91,3 prosent av barn mellom 1-5 og  97 prosent av barn mellom 3-5 år i barnehage. Da Barnehageloven kom i 1975, ble barnehager plassert på det politiske kartet.

Behov for storstilt barnehageutbygging

Mangelen på barnehageplasser var i flere tiår et av de største hindrene for at mange kvinner kunne komme så raskt tilbake som de ønsket etter barnefødsel. Dette var et av de viktigste politiske spørsmålene på 90 og 2000-tallet.

Det var også klart at kommunene ikke kunne klare den enorme barnehageutbyggingen som måtte til for å sikre full barnehagedekning, og at man var helt avhengige av private krefter for å nå de politiske målene.

I 2003 kom Barnehageforliket på plass, og det ble et reelt temposkifte i barnehageutbyggingen.

Året 2003 inngikk alle partier på Stortinget (unntatt Kystpartiet), fra Fremskrittspartiet til SV, et forlik om barnehagepolitikken. Viktige elementer i barnehageforliket var innføringen av maksimalpris på foreldrebetaling, en plikt til økonomisk likeverdig behandling av private og offentlige barnehager i forbindelse med offentlige tilskudd og økt barnehageutbygging. Det tverrpolitiske barnehageforliket er en vesentlig årsak til den høye utbyggingstakten de siste årene.

Dette var en invitasjon til private barnehageutbyggere om å ta del i den storstilte barnehageutbyggingen og samtidig løse en av de viktigste politiske utfordringene Norge sto overfor. I perioden fra 2003 og frem til våre dager har private barnehagedrivere vært selve motoren i arbeidet med å få full barnehagedekning. Samtidig har myndighetene sørget for rammevilkår som har gjort det mulig for private aktører å ta del i dette markedet.

Parallelt med at myndighetene har fokusert på full barnehagedekning har det hele veien vært en politisk prosess knyttet til barnehagens kvalitet for barna og barnehagens plassering som en naturlig del av  utdanningsløpet. Det har vært gledelig å se at mange private har satt seg i førersetet og stått for nytenkning og innovasjon på kvalitetsfeltet, noe som både har ført til en positiv konkurranse og et samarbeid mellom offentlige og private barnehageeiere. Et samarbeid som har drevet hele sektoren fremover, og som gjør at hele sektoren skårer best på kundeundersøkelser av alle aktører i utdanningskjeden. Vinnerne er selvsagt barna som hele tiden får et bedre og bedre barnehagetilbud.

Kan være stolte

I dag tar nybakte foreldre det for gitt at man får barnehageplass når permisjonstiden er over. Man tar det for gitt at barnehagen jobber målrettet med innhold og kvalitet, at de er godt bemannet med kvalifiserte ansatt og at de er gode på kommunikasjon mellom hjem og barnehage.

Norsk barnehagepolitikk er en så vellykket ordning at mange land i Europa, som ligger langt bak oss i Norden når det gjelder barnehagedekning, nå ser til Norge og Norden for hvordan de skal organisere sin egen barnehagepolitikk. Vi som driver private barnehager skal være fornøyd med at vi har vært en sentral del av løsningen på en komplisert politisk utfordring for landet vårt. Det er en sektor som vi alle kan være veldig stolte over.

Og ikke minst – har tilgangen til tilstrekkelig antall og gode barnehager hatt enorm betydning for økt kvinnelig sysselsetting og dermed økt likestilling.

Gratulerer med dagen til alle kvinner!

Debatt

Til toppen