– Det er bra at vi diskuterer lekens rolle i barnehagen. Men jeg opplever ikke at leken er truet, sier statssekretær Rikke Høistad Sjøberg i Kunnskapsdepartementet.

– Læring gjennom lek betyr ikke at vi skal sette småbarna på skolebenken

Er lekens rolle truet? Det er et av spørsmålene forfatterparet Maria Øksnes og Einar Sundsdal stiller i boken «Lekelyst i barnehagen». – Nei, mener Rikke Høistad Sjøberg (H).

Publisert

I forbindelse med utgivelsen av «Lekelyst i barnehagen» kom forfatterne med med et høyt og tydelig varsko på lekens vegne: 

«– (...) vi tror det er veldig mange barnehagefolk i Norge som er oppmerksomme på den morsomme leken. Samtidig er det et veldig politisk press knyttet til mer skoleforberedelse i barnehagen. Noe vi ser tydelig i rammeplanen, der det blant annet står: Leken skal være en arena for barnas utvikling og læring, og for sosial og språklig samhandling, sier Øksnes.» 

Lek i rammeplanen

DETTE ER SAKEN

Maria Øksnes er professor i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning, NTNU, og forskningsinteressene hennes er først og fremst knyttet til områdene lek, fritid, barndom og ungdom. Sammen med Einar Sundsdal, førsteamanuensis i pedagogikk ved Institutt for pedagogikk og livslang læring ved NTNU, ble hun oppfordret av et svensk forlag om å skrive en bok for barnehageansatte, med fokus på lekens egenverdi. Lekelyst i barnehagen er nå ute på norsk. 

I boken står det blant annet: 

Foreldre vil trolig ha ulike oppfatninger av hva som er barnets beste. Det vil også personalet. Noen vil verdsette barns muligheter til lek, mens andre vil verdsette at barn undervises for at de skal være best mulig forberedt til de skal begynne på skolen. Slike ulike interesser er ikke enkelt for barnehageansatte å forholde seg til. I denne boken presenterer vi noen tanker om dette forholdet som fremhever lekens betydning for barn. Det betyr ikke at vi avviser at barn skal få rom for læringsaktiviteter eller stimulert sin lærelyst. I et helhetsperspektiv ser det derimot for oss ut til at det er leken som må tas i forsvar.

I en senere artikkel kommenterer professor Ingunn Størksen utspillet. Hun er tilknyttet Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning på Universitetet i Stavanger (UiS), og sammen med Mari Rege leder for Agderprosjektet - som utvikler og tester ut et førskoleopplegg basert på «lekbasert læring» i 50 fokusbarnehager. Størksen leder i tillegg Filiorum, et nytt senter for barnehageforskning ved UiS.

– Lekbasert læring er et alternativ til instruksjonslæring i barnehagen og den inkluderer både fri lek og veiledet lek hvor de ansatte deltar i leken. Lekbasert læring er et bedre alternativ, siden vi vet at barn i denne alderen lærer svært dårlig av å bli instruert av voksne. Instruksjonslæring vil også mest sannsynlig drepe deres engasjement og motivasjon for læring, sier hun.

LES MER: 

I forbindelse med arbeidet med boken, har de to forfatterne gått grundig gjennom den nye rammeplanen. 

– Hvis du teller ordene i rammeplanen, vil du se at ordet lek er det som nevnes flest ganger - rundt 60. Til sammenligning nevnes ordet læring rundt 20 ganger, og ordet dannelse bare 8. Samtidig blir dette bare overfladisk. Leser man nøyere, vil man se at lek ofte er knyttet til bestemte læringsaktiviteter og arbeid med fagområder som barna vil møte igjen som fag i skolen.  

– Er læring viktigere enn lek i Høyres politikk? 

–  Lek har en sentral plass i rammeplanen fordi den har en verdi i seg selv, sier Rikke Høistad Sjøberg (H), statssekretær i Kunnskapsdepartementet for statsråd Jan Tore Sanner. 

Hun deler ikke forfatternes syn på at læring går på bekostning av leken i norske barnehager. 

– Min oppfatning er at barnehagesektoren er opptatt av begge deler. Fri lek er viktig, men det er også det å tilegne seg kunnskap og ferdigheter. Barnehagene er gode på å se verdien av leken i seg selv, men samtidig finne gode lekemåter der man kan lære viktige ferdigheter - som språk, sosiale ferdigheter og inkludering, sier hun, og fortsetter: 

– Barn liker jo å lære, så lenge det skjer på deres premisser. 

Utdanning, men ikke skole

Det er et syn som er godt forankret i partiprogrammet: 

Barnehagen er en unik arena for utvikling, sosialisering, inkludering og integrering av små barn. Barnehagen er en del av utdannelsesløpet, men den skal ikke være skole. En god barnehage er trygg, gir stort rom for lek og moro, og stimulerer sosiale ferdigheter, nysgjerrighet og læring. Den frie leken er viktig for små barn. For Høyre er det ingen motsetning mellom lek og læring.

Samtidig står det også i partiprogrammet at: De første leveårene er avgjørende for å tilegne seg språk og tallforståelse. Derfor vil Høyre at alle barnehager skal ha en bevisst strategi for å sørge for læring på barns premisser i barnehagen.

– Ser dere ikke noen motsetninger her? 

– Nei. Læring handler ikke om å sette små barn på skolebenken. Det handler om å tilegne seg ferdigheter gjennom lek, som settes i gang eller følges opp av de ansatte i barnehagene. Så er det jo også sånn at enkelte barn av ulike årsaker trenger litt ekstra støtte, også i leken. Derfor er noe av det viktigste for oss mange nok trygge voksne, og nok kompetanse, sier Sjøberg, og viser til innføringen av bemanningsnormen og innskjerpingen av pedagognormen, som begge trådte i kraft 1. august i år.

– Samtidig blir det et stadig større fokus på at barn skal lære noe, for eksempel matematikk, gjennom lek? 

– Den norske barnehagen har utviklet seg veldig gjennom de siste tiårene. Mens barnehagen tidligere handlet om at mor skulle ut i jobb, dreier debatten i dag seg om barnehagens innhold og hva barn trenger. Jeg opplever at barnehagene er opptatt av at barna skal ha det gøy, og oppleve fri lek i barnehagen - selv om det også er viktig at man tilegner seg ny lærdom. 

«Konkurransestatens pedagogikk»

I boken «Lekelyst i barnehagen» er det blant annet beskrevet hvordan leken blir stadig mer institusjonalisert, også i Norge:

«Barnehager i Norden innlemmes i økende grad i nasjonale utdanningsstrategier, som henter næring i forestillingen om nasjonal konkurranseevne og det den danske økonomiprofessor Ove Kaj Pedersen (2011) kaller konkurranse­staten. Barnehagene kobles derfor stadig sterkere til et ønske om økonomisk vekst. Jacob Klitmøller og Dion Sommer (2017) advarer mot noe de mener vi internasjonalt ser konturene av, nemlig konkur­ransestatens pedagogikk – en målstyrt, kognitiv instruksjonspedagogikk. De hevder at USA og flere europeiske land har ofret den gode lærings- og utviklingspedagogikken som til nå har dominert i barnehagene, til fordel for ferdige læringsprogrammer og instruk­sjonspedagogikk (Klitmøller og Sommer, 2017)».

– Er det dette vi ønsker? 

 – Nei, og jeg kjenner ikke igjen norske barnehager i det bildet. Mitt inntrykk er at ansatte i norske barnehager er opptatt av lek og å styrke de barna som av ulike årsaker trenger noe ekstra. 

– Samtidig blir det stadig mer fokus på læring; blant annet i realfagsbarnehager og i programmer der barn skal lære blant annet matte og naturfag gjennom lek? 

– Hvor mye matematikk man har i barnehagen skal jeg ikke uttale meg om. Men ser du den nordiske barnehagetradisjonen i sammenheng med resten av Europa, er nok hverdagen til barnehagebarna her langt mer preget av lek og omsorg enn du ser mange andre steder i Europa. Det er veldig verdifullt, sier statssekretæren. 

FN slo alarm

Sentralt i bokutgivelsen er en kommentar til artikkel 31 i FNs barnekonvensjon, publisert av FNs barnekomité i 2013. Der uttrykte de sterk bekymring for barns frie spontane lek.

FAKTA Dette sier Høyres partiprogram om lek og læring i barnehagen

Høyre vil prioritere et løft for tidlig innsats i skole og barnehage og øke forskningsinnsatsen for å sikre fremtidig velferd.

Kunnskap gir selvstendighet for den enkelte og velferd for samfunnet. Barnehage og skole er svært viktige arenaer for å bekjempe sosial ulikhet og utenforskap. Kunnskap gir muligheter for alle.

Kunnskap er en forutsetning for å styrke vår internasjonale konkurransekraft, og er den viktigste kilden til økt produktivitet. Kunnskap er en forutsetning for å avskaffe fattigdom og en investering i stabilitet, demokrati og utvikling. Derfor er det å satse på kunnskap en investering i fremtiden.

Høyres kunnskapspolitikk vil legge til rette for læring i alle ledd av utdannelsesløpet, fra barnehagen, gjennom grunnskolen og den videregående skole og over i høyere utdannelse.

(...)

Høyre vil at barn i barnehagen skal leke, lære og være trygge, og vil prioritere flere voksne og høyere kvalitet.

Barnehagen er en unik arena for utvikling, sosialisering, inkludering og integrering av små barn.

Barnehagen er en del av utdannelsesløpet, men den skal ikke være skole.

En god barnehage er trygg, gir stort rom for lek og moro, og stimulerer sosiale ferdigheter, nysgjerrighet og læring. Den frie leken er viktig for små barn.

For Høyre er det ingen motsetning mellom lek og læring.

De første leveårene er avgjørende for å tilegne seg språk og tallforståelse. Derfor vil Høyre at alle barnehager skal ha en bevisst strategi for å sørge for læring på barns premisser i barnehagen.

(...)

Samtidig vil Høyre ha klare krav til et godt pedagogisk arbeid og særlig legge vekt på barnas språkutvikling.

Det er en forutsetning for god læring at alle som jobber i barnehagen, snakker norsk. Gode overganger mellom barnehage og skole og mellom de ulike trinnene i skoleløpet bidrar til en bedre skolegang for elevene.

Høyre vil blant annet: 

  • At alle barn skal kunne norsk før de begynner på skolen, og at barnehagene skal ha klare mål for sitt språkarbeid.
  • Styrke prinsippet om læring gjennom lek i barnehagene.
  • Sikre at barn som trenger ekstra oppfølging, følges opp.
  • Tilby frivillig sommerskole før skolestart.

Noen vil hevde FN slo alarm på vegne av barn og deres lekkultur, som Maria Øksnes sier. 

– I kommentaren står det blant annet: «I mange deler av verden anses lek som bortkastet tid, som tid brukt på useriøs og uproduktiv aktivitet uten egenverdi. Foreldre, profesjonelle omsorgsytere og ansatte i offentlig forvaltning rangerer læringsarbeid eller arbeid for penger høyt, mens lek ses på som noe bråkete, skittent, forstyrrende og ødeleggende.» Er det dit vi er på vei? 

– Nei, det er vi ikke. Som mor til en ettåring kan jeg skrive under på at lek på ingen måte er bortkastet. Barn er bråkete, de er ofte skitne og det hender også at de ødelegger ting. Men også som mor tenker jeg at det er en del av det å vokse opp, sier Sjøberg, før hun avslutter: 

– Det er bra at vi diskuterer lekens rolle i barnehagen. Men jeg opplever ikke at leken er truet, og jeg mener heller ikke på noen måte at den er bortkastet. 

Powered by Labrador CMS