Professor Ingunn Størksen leder blant annet Agderprosjektets opplegg Lekbasert læring. Her svarer hun på påstandene fra forfatterparet Maria Øksnes og Einar Sundsdal (innfelt), som ble intervjuet om boka Lekelyst i barnehagen tidligere denne uka.
Professor Ingunn Størksen leder blant annet Agderprosjektets opplegg Lekbasert læring. Her svarer hun på påstandene fra forfatterparet Maria Øksnes og Einar Sundsdal (innfelt), som ble intervjuet om boka Lekelyst i barnehagen tidligere denne uka. (Foto: Mariell Tverrå Løkås/Faksimile)

– Det er ikke alltid den frie leken er morsom for alle barn

– Jeg er ikke enig i at kun fri lek er morsom og artig for barn, sier professor Ingunn Størksen som en kommentar til utspillet fra forfatterne bak «Lekelyst i barnehagen».

Ingunn Størksen er tilknyttet Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning på Universitetet i Stavanger (UiS), og sammen med Mari Rege leder for Agderprosjektet - som utvikler og tester ut et førskoleopplegg basert på «lekbasert læring» i 50 fokusbarnehager.

Lekbasert læring er utviklet gjennom et samarbeid mellom barnehagelærere og forskere. Opplegget er forskningsbasert, og tilpasset norske forhold og tradisjoner, står det på prosjektets hjemmeside. Førskoleopplegget er også gitt ut i en bok.

Størksen leder i tillegg Filiorum, et nytt senter for barnehageforskning ved UiS som ble åpnet i august.

Varsko på den frie lekens vegne

Tidligere denne uken kom forfatterparet Maria Øksnes og Einar Sundsdal med et tydelig varsko på lekens vegne.

Bakgrunnen er utgivelsen av boken Lekelyst i barnehagen, som blant annet tar utgangspunkt i en kommentar til artikkel 31 i barnekonvensjonen fra FNs barnekomité, der de uttrykte sterk bekymring for barns frie spontane lek.

Forfatterne sier også blant annet at de ikke har tro på at barn lærer det voksne ønsker de skal gjennom å leke. 

Vi tenker, på samme måte som mange forskere, at det er kun tilfeldig om barna lærer noe gjennom lek

Professor Maria Øksnes, forfatter av boken Lekelyst for barn

– Når man styrer leken mot et pedagogisk mål mister den mening for barna. Vi tenker, på samme måte som mange forskere, at det er kun tilfeldig om barna lærer noe gjennom lek. Man risikerer at barna lærer det helt motsatte av det vi ønsker, sier Øksnes. 

Lekbasert læring har en helt annen tilnærming til temaet, og dere skriver blant annet på hjemmesiden: «Lekbasert læring er en kombinasjon av fri lek og lekbaserte læringsaktiviteter tilrettelagt av voksne. Studier viser at det er slik barna lærer best». Hvem har rett? 

– Nevropsykologien, eller hjerneforskning, viser oss at barn lærer av alt de engasjerer seg i – særlig i leken. Hjernen vår påvirkes av alle erfaringer vi gjør, særlig erfaringer vi gjør når vi er avslappet og har det morsomt, er i samspill med andre, er aktive, utforsker og ser mening, sier Størksen, og legger til: 

– Lekbasert læring er et alternativ til instruksjonslæring i barnehagen og den inkluderer både fri lek og veiledet lek hvor de ansatte deltar i leken. Lekbasert læring er et bedre alternativ, siden vi vet at barn i denne alderen lærer svært dårlig av å bli instruert av voksne. Instruksjonslæring vil også mest sannsynlig drepe deres engasjement og motivasjon for læring.

– Den frie leken er avgjørende

Samtidig er Størksen enig med forfatterne av Lekelyst i barnehagen-boka i et sentralt poeng: 

– Den frie leken bør hegnes om. Den er helt avgjørende og essensiell for barns liv, trivsel, livsglede og mestringsfølelse. Den frie leken er en naturlig del av barndommen, og det bør den fortsatt få lov til å være, understreker hun. 

Professoren er akkurat nå på et forskningsopphold i USA, der hun får anledningen til å studere hverdagen i amerikanske preschools og kindergartens. En stramt organisert hverdag.

FAKTA Dette er Lekbasert læring i regi av Agderprosjektet

  • Skal støtte barnehagelærerne i arbeidet med å gi femåringene et godt pedagogisk tilbud.
  • Opplegget er forskningsbasert og består av lekbaserte læringsaktiviteter som skal begeistre og engasjere barna.
  • For at barn skal få mulighet til å tilpasse seg godt både faglig og sosialt på skolen er det særlig viktig å stimulere sosiale ferdigheter, selvregulering, språk og matematikk.
  • Gjennom opplegget får barna rik stimulering gjennom morsomme lekbaserte læringsaktiviteter innen alle disse områdene. Trygge varme relasjoner danner grunnlaget for stimuleringen.

– De ansatte har et program for det meste, og hele dagen har en timeplan med aktiviteter. Det er lite rom for frilek og utelek. Slik vil vi ikke ha det i Norge. Det går på tvers av vår kultur, men det viktigste argumentet er at flere forskningsrapporter peker mot at dette ikke er bra for barn. Derfor er det fint at vi er så mange som er forkjempere for å bevare den frie leken i Norge, sier hun, men legger samtidig til:

– Det er likevel ingen motsetning mellom fri lek og det at ansatte av og til kan initiere morsomme lekbaserte læringsaktiviteter sammen med barna.

– Ikke bare fri lek som er morsom

Det er nettopp her hennes syn på et av de mest omdiskuterte temaene i barnehagepedagogikken skiller seg fra blant annet Øksnes og Sundsdal. 

– Vi - i betydningen vi voksne, vi lærere og barnehagelærere -  har en tendens til å glemme at barn skal ha det artig. Vi har så mye annet vi skal gjøre. Selv om vi er svært opptatt av barns lek, er det ofte fordi vi vil den skal bidra til noe nyttig, sier Øksnes i intervjuet med barnehage.no.

– Jeg er ikke enig i det som antydes; at kun fri lek er morsom og artig for barn, sier Størksen, og påpeker et annet viktig poeng:

– Det er heller ikke alltid den frie leken er morsom for alle barn. Noen ganger blir barn tildelt oppgaver, som for eksempel «Gå og hent vann og sand til oss, og så kan vi bygge slottet!», og roller, som for eksempel «du er den slemme tyven som vi skal fange!», som de ikke liker. Da er jo ikke den frie leken så morsom for dem. I andre tilfeller kan barn bli direkte utestengt fra lek, og det er jo heller ikke morsomt, sier hun, og legger til at det derfor er viktig at ansatte forstår at de har en viktig rolle – også i det å veilede i den frie leken.

Men; det er også viktig at ansatte forstår når de skal trekke seg tilbake og la leken gå sin gang. 

Hun viser til hva som kjennetegner Lekbasert læring: At barna er aktive, engasjerte, at de opplever leken eller aktiviteten som meningsfull, og er i samspill med andre.

– Dersom disse kriteriene ikke er oppfylt, kan vi ikke lenger kalle det lekbasert læring. Lekbasert læring medfører at barnehageansatte må legge til rette for barns medvirkning og barns initiativ og utforskning.

Mindre skole, mer lek

Agderprosjektet startet i 2014 og skal pågå til 2024. I mai i år kom noen av resultatene fra opplegget, som inkluderer områdene sosiale ferdigheter, selvregulering, språk og matematikk: Så langt har det ført til mindre stillesitting, færre skriftlige oppgaver, engasjerte barn og fornøyde barnehagelærere, ifølge en artikkel publisert av UiS på Forskning.no

Der står også litt mer om bakgrunnen for valg av satsingsområdene:

–  Disse områdene er vektlagt spesielt fordi vi har sett gjennom forskning at barn som tidlig viser høy grad av sosial kompetanse og selvregulering, og som har gode ferdigheter innen språk og matematikk, er bedre rustet til å klare seg på skolen, i videre utdanning og senere i arbeidslivet, sier Størksen.

Hun forteller videre at de ansatte i barnehagene har vært en stor del av Agderprosjektet og bidratt til utviklingen av Lekbasert læring. De har deltatt på forelesninger, prøvd ut aktiviteter, kommet med forslag til nye leker og aktiviteter og gitt viktige innspill. Deretter har de tatt nye runder med forskerne og jobbet med nye aktiviteter.

– Opplegget er bygget på lek, fellesskap, humor og glede og er godt forankret i både forskning og teori, og ikke minst er det godt plassert i den virkelige hverdagen i norske barnehager, siden de selv har vært med i utviklingen.

Forsket på samspill med 5-åringene

Ingunn Størksen viser også til funn i en masteroppgave skrevet av Kjetil Havn når hun skal beskrive hvor godt opplegget fungerer ute i barnehagene. Oppgaven er en understudie i Agderprosjektet gjennomført ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger. 

I studien er seks av barnehagelærerne i fokusgruppen til Agderprosjektet stilt følgende spørsmål: 

– Korleis opplever barnehagelærarar i fokusgruppa i Agderprosjektet samspelet med 5-åringar under gjennomføring av det strukturerte, leikbaserte førskuleopplegget?

Og:

– Kva refleksjonar har barnehagelærarar i fokusgruppa i Agderprosjektet kring samspelet med 5-åringar i førskulegruppene?

Havn skriver blant annet dette i konklusjonen: 

«...dei seks barnehagelærarane beskriv samspelet med 5-åringar under gjennomføring av førskuleopplegget som positivt; kjenneteikna av positive følelsar, nærleik og tryggleik. Barnehagelærarane gir elles uttrykk for at det generelle samspelet med barna har vorte nærare, og at stille og forsiktige barn har vorte tryggare.

Barnehagelærarane meiner vidare at strukturelle faktorar er årsak til dei positive endringane i samspelet med barna; at dei har hatt meir tid saman med barna, at aktivitetane i førskuleopplegget har vekt positive følelsar, at barnegruppene har vore mindre og at det har vorte lagt opp til at barnehagelærar og barn aktivt skal inngå i samspel med kvarandre.»

Lekbaserte læringsaktiviteter i små grupper bidrar til positive følelser og nærhet og trygghet for barn.

Professor Ingunn Størksen

– Det blir veldig karikert å antyde at lekbaserte læringsaktiviteter initiert av ansatte er kjedelige og lite morsomme. Vår erfaring er helt motsatt. Lekbaserte læringsaktiviteter i små grupper bidrar til positive følelser og nærhet og trygghet for barn, sier Størksen.

– Ikke noe nytt

Hun sier også at mange barnehagelærere er vant til å jobbe med lekbasert læring, det vil si en kombinasjon av mye frilek og veiledet lek i arbeidet med de ulike fagområdene i rammeplanen. 

– For dem er ikke dette noe nytt, sier hun, før hun avslutter: 

– Barna syns ofte lekene og aktivitetene initiert av ansatte er så morsomme at de spør om å få fortsette med dem etter samling. De finner gjerne på enda flere variasjoner av leken eller boka de har lest, og dermed har den lekbasert læringen gitt input til den frie leken. Barna plukker opp tema fra bøker og ord og begreper som de syns det er morsomt å utforske videre i leken. Det at barnehagelærer introduserer leker sammen med barn i smågrupper er svært inkluderende – siden det er gitt at alle barna skal delta. 

Debatt

Til toppen