Artig med rør og korker: Et barns søppel er et annet barns skatt. Og i Jensvoll barnehage i Bodø er det skatter i hver boks. – Kreativiteten har blomstret for både liten og stor etter at vi fjernet lekene, sier avdelingsleder Ellen Johansen. 
Artig med rør og korker: Et barns søppel er et annet barns skatt. Og i Jensvoll barnehage i Bodø er det skatter i hver boks. – Kreativiteten har blomstret for både liten og stor etter at vi fjernet lekene, sier avdelingsleder Ellen Johansen.  (Foto: Trine Jonassen)

Hverdag uten leker

Jensvoll barnehage i Bodø fjernet lekene og fant kreativiteten.

Jensvoll barnehage er pilotbarnehage for et medvirkningsprosjekt i regi av Bodø kommune. Prosjektet er nå inne i sitt fjerde år og har hatt forskjellig uttrykk, og nå måtte altså lekene vike til fordel for gjenbruksmateriell barnehagen får plukke og velge ved Kreativt Gjenbrukssenter i Salten. Samarbeidet fungerer som et abonnement der barnehagen jevnlig tar med barna for å levere inn og plukke nytt. Stor stas er det hver gang og effekten er slående blant både liten og stor.

Krangler mindre. Avdelingsleder i Jensvoll barnehage i Bodø, Ellen Johansen, kan melde om både lavere konfliktnivå og mer alders- og kjønnsblandet lek etter at de tradisjonelle lekene forsvant til fordel for gjenbruksmateriale. 
Krangler mindre. Avdelingsleder i Jensvoll barnehage i Bodø, Ellen Johansen, kan melde om både lavere konfliktnivå og mer alders- og kjønnsblandet lek etter at de tradisjonelle lekene forsvant til fordel for gjenbruksmateriale. 

Økt kreativitet

– De ansatte var på kurs ved gjenbrukssenteret, og ble helfrelste, sier avdelingsleder Ellen Johansen.

Prosjektet skal vare ett år, men Johansen sier at de vil fortsette med dette også etterpå.

– Prosjektet handler om medvirkning og bærekraftig utvikling. Samt det at barnehagen ikke trenger inneholde de samme elementene som hjemmet til barna. Det var en utfordring først, men vi er så vante til å se en leke og vite nøyaktig hva den skal brukes til. Nå bruker både barn og voksne fantasien i større grad, og en ting kan være tusen leker. Det lekes for eksempel mye butikk.

Ungene har tatt fram en boks med tomme, flatklemte telysholdere, og skrangler med dem.

– Hva er dette?

– Vel, det var telysholdere. Nå er det leker, sier en jente snusfornuftig.

To minutter senere er de en del av ingrediensene i en kake.

Lavt konfliktnivå

Det virker ikke som om barna savner lekene heller. Og avdelingslederen kan fortelle om konflikter som forsvant og økt alders- og kjønnsblandet lek.

– Også er dette materiellet fullstendig kjønnsnøytralt.

Kathrine Ask representerer kommunen og er ofte i barnehagen for å veilede og hjelpe både små og store videre i kreativiteten.

– Det vel de voksne som trenger mest veiledning, ler hun.

– Barna bruker materiellet aktiv. Det er hos de voksne det stopper opp. Vi sitter slik fast i at leken skal representere noe spesifikt og være tidsavgrenset. Men det er når noe tar tid, at vi lærer. Voksne må lære seg å være i prosessen i stedet for neste punkt på lista, sier Ask.

Vente på tur. Som et steg i avmaterialiseringen, har også barnehagen fjernet en del uteleker. Det ligger ikke lengre 20 spader og bøtter strødd, men noen få tas ut av gangen. Så lærer barna seg og dele, vente på tur og finne på noe annet mens de venter.

– En kan lære mye av å ikke ha det så travelt eller ha alt tilgjengelig ved fingerspissene til enhver tid, smiler Ask.

Hva mener du om et slikt prosjekt? Del dine meninger i kommentarfeltet under.

Debatt

Til toppen