Mer enn pedagogikk
Å få være deltaker i eget liv er hva danning angår en nødvendighet. Etisk sett er det en menneskerett. Som ansatte kan vi være glimrende pedagoger, men hvis ikke våre intensjoner og handlinger bunner ut i noe mer enn rammeplanens mål- middeltenkning, så er det noe som blir borte på veien.
Barns egne opplevelser av å bli verdsatt, og måten vi tar dette innover oss som en del av vår væremåte, er et element i alt som skjer i barnehagen.
Verdighet
Å behandle barn med verdighet forutsetter at vi erkjenner at alt vi sier og gjør har en etisk slagside; måten vi inkluderer barn som deltakere i egne liv påvirker resten av det pedagogiske arbeidet. En ting er faglige, skreddersydde opplegg hvor alt er tegnet og forklart på forhånd. Det klarer de fleste voksne å følge.
Noe annet er det med alle de andre mellommenneskelige treffpunktene som skjer i løpet av barnehagedagen. Overgangssituasjonene, rutinene, ankomst og avreise er prisgitt de tilstedeværende voksnes praktiske tolkning og utøvelse av barnehagens verdisyn.
Danning
Som ansatte kan vi være glimrende pedagoger, men hvis ikke våre intensjoner og handlinger bunner ut i noe mer enn rammeplanens mål- middeltenkning, så er det noe som blir borte på veien.
Anders Ek, virksomhetsleder Fossen barnehager
Det er like mange danningsmuligheter i hverdagsgjøremålene som i noe annet. I tillegg er det ofte i disse situasjonene vi blir satt på prøve og utfordres i forhold til å behandle barn med verdighet.
Eksempler: Å bruke tid på å involvere er mer krevende enn å gi en beskjed. Å sette tingene i en spennende kontekst hvor barnet selv velger å gå ut, er mer krevende enn å fortelle barnet at det skal ut. Å ta barna med i prosessen for å finne hva det er lurt å ha på seg ute, er mer krevende enn å veksle noen ord med en kollega over hodene på barna og bli enige om at alle skal ha på dress.
Den voksnes væremåte
Å inkludere handler i teorien om anerkjennelse, i praksis om at vi forholder oss til barn ut fra en intuitiv tro på at de kan, vet og vil. Det krever etisk bevissthet for å gjenkjenne barn som mennesker blant mylderet av standardiserte læringsmål og utviklingsfaser. Å snakke med, stimulere til å finne egne løsninger og sette ting i perspektiv, gir barna en opplevelse av å være betydningsfulle.
Danningsprosessene stopper aldri når barna blir omgitt av tillit, mening og forklaringer.
