DEBATT
Helhet og sammenheng
«I alle ledd i alle gjøremål i barnehagen skal barn ha rom til å definere og mulighet til å tenke selv. Det motsatte, å tilnærme seg barn gjennom beskjeder og beordringer, pasifiserer og fratar dem mulighetene til å erfare helhet og sammenheng,» skriver Anders Ek.
Mer enn pedagogikk
Å få være deltaker i eget liv er hva danning angår en nødvendighet. Etisk sett er det en menneskerett. Som ansatte kan vi være glimrende pedagoger, men hvis ikke våre intensjoner og handlinger bunner ut i noe mer enn rammeplanens mål- middeltenkning, så er det noe som blir borte på veien.
Barns egne opplevelser av å bli verdsatt, og måten vi tar dette innover oss som en del av vår væremåte, er et element i alt som skjer i barnehagen.
Verdighet
Å behandle barn med verdighet forutsetter at vi erkjenner at alt vi sier og gjør har en etisk slagside; måten vi inkluderer barn som deltakere i egne liv påvirker resten av det pedagogiske arbeidet. En ting er faglige, skreddersydde opplegg hvor alt er tegnet og forklart på forhånd. Det klarer de fleste voksne å følge.
Som ansatte kan vi være glimrende pedagoger, men hvis ikke våre intensjoner og handlinger bunner ut i noe mer enn rammeplanens mål- middeltenkning, så er det noe som blir borte på veien.
Anders Ek, virksomhetsleder Fossen barnehager
Noe annet er det med alle de andre mellommenneskelige treffpunktene som skjer i løpet av barnehagedagen. Overgangssituasjonene, rutinene, ankomst og avreise er prisgitt de tilstedeværende voksnes praktiske tolkning og utøvelse av barnehagens verdisyn.
Danning
Det er like mange danningsmuligheter i hverdagsgjøremålene som i noe annet. I tillegg er det ofte i disse situasjonene vi blir satt på prøve og utfordres i forhold til å behandle barn med verdighet.
Eksempler: Å bruke tid på å involvere er mer krevende enn å gi en beskjed. Å sette tingene i en spennende kontekst hvor barnet selv velger å gå ut, er mer krevende enn å fortelle barnet at det skal ut. Å ta barna med i prosessen for å finne hva det er lurt å ha på seg ute, er mer krevende enn å veksle noen ord med en kollega over hodene på barna og bli enige om at alle skal ha på dress.
Den voksnes væremåte
Å inkludere handler i teorien om anerkjennelse, i praksis om at vi forholder oss til barn ut fra en intuitiv tro på at de kan, vet og vil. Det krever etisk bevissthet for å gjenkjenne barn som mennesker blant mylderet av standardiserte læringsmål og utviklingsfaser. Å snakke med, stimulere til å finne egne løsninger og sette ting i perspektiv, gir barna en opplevelse av å være betydningsfulle.
Danningsprosessene stopper aldri når barna blir omgitt av tillit, mening og forklaringer.
