1,5 time med kvalitet

Nå er det ENDELIG kommet en pedagognorm, dette var på høy tid! Men dette er ikke godt nok. Vi trenger flere voksne i barnehagen, vi trenger flere faglærte og mer tid til refleksjon og samarbeid. Slik at vi kan gjøre den jobben som Rammeplan for barnehage sier vi skal gjøre.

Det stilles store krav til kvaliteten i barnehagen, noe som er bra. Dette bør også være en selvfølge. Hvordan skal vi klare å gjøre jobben vår når vi ikke er nok ansatte til stede med barna?  Vårt fokus skal hele tiden være å tenke på barns beste. Hvordan er det mulig - når det i en gruppe med 24 storbarn er fire ansatte? Seinvakta begynner kl 09.30 og tidligvakta slutter kl.14.00. I løpet av disse timene skal alle ha 30 min pause og kanskje er det møte denne dagen også. Det vil si at 2 timer går med til pauseavvikling og en time til møte. Da sitter barna igjen med 1.5 time i løpet av barnehage-dagen hvor alle voksne er til stede sammen med barna. Og gud forby hvis en ansatt har sykt barn eller må til tannlegen. I tillegg skal vi barnehageansatte lage mat, dekke bord, vaske opp gulv. lage pedagogiske dokumentasjoner, rydde i gangen, leker skal vaskes og mye, mye mer.

Hvordan skal vi klare det?

Hvordan skal vi klare å gi alle barna det de trenger? Hvordan skal vi sikre oss at vi ser "Lukas" som ikke gjør så mye utav seg? Hvordan skal vi hjelpe "Oda" som sliter med å komme inn i leken? Hvordan skal vi veilede "Nora" i konfliktsituasjoner? Når det kun er 1,5 time med fire voksne på 24 barn? Og hvordan skal vi hjelpe en familie som er i sorg/krise når vi ikke er nok voksne på jobb?

Hvordan skal vi klare å stå i denne jobben til vi blir 62 år, kanskje 70 år? Hvordan skal vi jobbe for å få ned sykefraværet og øke trivselen på arbeidsmiljøet når barnegruppene øker, arbeidsmengden øker, men ikke antall ansatte?

Når skal vi sette oss ned å snakke/reflektere over hendelsen som skjedde mellom "Oda" og "Sondre" i går - når det er to uker til neste møte og kanskje må vi utsette dette møtet også på grunn av at "Susanne" har sykt barn denne dagen og vi har ikke klart å få tak i en vikar på kort varsel? Hva hvis vi ser at "Lukas" er mye lei seg og vi opplever at han er nedstemt? Skal vi da vente til neste møte med å snakke om dette for så å eventuelt prøve å få tid til en foreldresamtale? Har ikke "Lukas" krav på å bli sett hver dag og at vi tar tak i eventuelle utfordringer med en gang?

Holder ikke mål

 I den siste tiden har det blitt publisert flere artikler ang bemanning i barnehagene og en eventuell bemanningsnorm. Bemanningsnormen er avhengig av en lovendring, og det er forespeilet at forslaget blir behandlet i løpet av mai/juni og at normen blir gjeldende fra 01.08.2018.

KS ønsker utsettelse på dette fram til 2020 på grunn av at det ikke er gitt 100 prosent økonomiske midler til dette.

Men når det er sagt, så er denne bemanningsnormen en uskreven regel som flere barnehager har tatt utgangspunkt i når man regner på hvor mange barn det skal være per ansatt. 3 barn per ansatt for barn under tre år og seks barn per ansatt over tre år.

Jeg mener at denne bemanningsnormen ikke holder mål. 1,5 time med fire ansatte på 24 barn er ikke forenelig med å utøve god kvalitet og tidlig innsats i barnehagen. Vi trenger flere kvalifiserte voksne i barnehagen.  Og med 24 barn på 4 voksne oppfyller allerede denne gruppen bemanningsnormen som er foreslått. Med andre ord: dette er ikke noe å rope hurra for.

Tidlig innsats

Det legges stor vekt på tidlig innsats. Dette er ikke forenelig med dagens bemanning og heller ikke ved forslaget om ny bemanningsnorm!

Hvordan hadde framtiden til "Nora", "Lukas", "Oda" og "Sondre" sett ut hvis vi hadde vært nok voksne til å observere, reflektere sammen, legge til rette, veilede og jobbe kontinuerlig med tidlig innsats?  Med stor sannsynlighet ville fremtiden deres se bedre ut og de ville hatt et bedre utgangspunkt når de begynner på skolen. Hvor det er enda viktigere å klare å lese de sosiale kodene og inneha den kompetansen de trenger for å mestre en helt ny hverdag.