Arbeidslivsbarometeret har blitt gjennomført årlig siden 2009.

Ansatte i barnehage og skole opplever mest stress på jobb

I en fersk undersøkelse oppgir flere ansatte i barnehage og skole enn i andre bransjer at de ofte opplever stress og er utslitte etter jobb.

Publisert Sist oppdatert

Arbeidslivsbarometeret er en årlig spørreundersøkelse om norsk arbeidsliv, gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet (OsloMet) på oppdrag for YS (Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund).

Undersøkelsen har blitt gjennomført årlig siden 2009. I år deltar drøyt 3100 arbeidstakere fordelt på 17 bransjer. 392 av dem jobber i barnehage eller skole.

Respondentene har svart på spørsmål knyttet til følgende seks barometerområder:

- Fagforeningenes legitimitet
- Oppslutning om kollektiv lønnsdannelse
- Trygghet og tilknytning
- Likestilt deltakelse
- Arbeidsvilkår, stress og mestring
- Kompetanse

Tirsdag ble resultatene lagt frem under et arrangement på Arendalsuka.

Opplever ofte stress

Ifølge undersøkelsen har de fleste i norsk arbeidsliv gode arbeidsforhold. Samtidig er det noen arbeidstakere som oppgir dårligere arbeidsforhold enn andre.

Barometerområdet arbeidsvilkår, stress og mestring inkluderer indikatorer som måler fysiske arbeidsmiljøfaktorer som hardt fysisk og risikofylt arbeid, psykososiale arbeidsmiljøforhold som kvantitative krav, stress og press, selvstendighet i jobben, mening, mestring og tilfredshet med jobben.

«Indikatorene for hardt fysisk arbeid er på nivå med tidligere år. Andelen som opplever arbeidet som risikofylt er fortsatt høyere enn før pandemien. Under pandemien så vi at stress og press var lavere enn før. Dette har nå vendt tilbake til slik det var før pandemien, og barometernivåene for tidspress, stress og jobb-hjem-balanse ligger stabilt på fjorårets nivå. Andelen med interessant jobb og en høy grad av mening og positive utfordringer er omtrent som før pandemien» oppsummeres det i rapporten.

Når det gjelder hvor ofte man opplever tidspress og stress på jobb utmerker noen bransjer seg negativt.

Særlig mange i forsvar, politi og rettsvesen rapporterer om tidspress (49 prosent) og stressende arbeid (43 prosent). Det samme gjelder mange i barnehagesektoren, som i tillegg oppgir at de ofte opplever å være utslitt etter jobb.

Blant ansatte i barnehage og skole oppgir 47 prosent at de ofte opplever tidspress på jobb, 48 prosent svarer at de ofte er utslitt etter jobb og 48 prosent opplever ofte stressende arbeid, ifølge rapporten. Til sammenligning er snittet for alle arbeidstakere som har svart på undersøkelsen henholdsvis 37, 32 og 31 prosent på disse spørsmålene.

Stressende arbeid og det å være utslitt etter jobb oppleves også av mange ansatte innen pleie og omsorg og helsetjenester.

Etter- og videreutdanning

I Arbeidslivsbarometeret ser man blant annet også på hvem som er interessert i å delta i etter- og videreutdanning og på hvem som faktisk deltar.

Undersøkelsen viser at arbeidstakernes interesse for å ta etter- og videreutdanning har sunket de siste 15 årene. Selv om det gikk litt opp i 2023 sammenlignet med året før, er den langsiktige trenden at stadig færre vil ta etter- og videreutdanning.

Ifølge Arbeidslivsbarometeret er de som er interesserte i og deltar i formell utdanning oftere enn andre under 45 år (81 prosent). De har dessuten ofte fullført noe utdanning på universitet- eller høyskolenivå fra før (60 prosent). Disse arbeidstakerne har oftere inntekt under medianen (68 prosent), og de jobber oftere i offentlig sektor (48 prosent).

Den største bransjen er barnehage og skole (19 prosent), men også de som jobber innen forsvar, politi og rettsvesen er overrepresentert (4 prosent) blant dem som tar etter- og videreutdanning.

Det er også flere som jobber deltid (18 prosent) i denne kategorien, og flere midlertidig ansatte (9 prosent). Dette tyder på at en del av disse er arbeidstakere som kombinerer jobb og studier, står det i rapporten.

YS Arbeidslivsbarometer 2023 – flere funn:

· Forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår oppfattes av de fleste som den viktigste oppgaven for fagforeninger.

· Det er få som vil ta på seg tillitsverv (rundt 30 prosent) – lavest andel finner vi i kommunesektoren.

· Betydelig økning i andelen som oppgir at det er for dyrt å være medlem i en fagforening, fra 14 prosent i 2010 til 28 prosent i år.

· Oppslutningen om koordinerte kollektive lønnsforhandlinger er aller høyest blant ansatte i barnehage og skole. 75 prosent støtter koordinerte lønnsforhandlinger her, mens snittet for alle bransjer ligger på 58 prosent.

· Samtidig mener 85 prosent av respondentene innen barnehage og skole at fagforeningene bør ha en stor rolle i å forhandle lønn. Snittet blant alle respondenter ligger på 65 prosent.

· Flere opplever risiko for å bli uføretrygdet (fra 5 prosent i 2022 til 7 prosent i år), særlig blant de yngste arbeidstakerne.

· Flere har vurdert å bytte jobb (fra 37 til 40 prosent) eller yrke (fra 19 til 22 prosent) enn i 2022.

· Over lengre tid ser forskerne bedret likestilling: Det er flere kvinner som jobber heltid, flere kvinner og menn som har jobber med like mye status som partner og en minkende lønnsforskjell mellom kvinner og menn. Samtidig er det fortsatt slik at kvinner i større grad tar hovedansvar for hjem og barn, at flest kvinner jobber deltid og at kvinner i gjennomsnitt har lavere timelønn enn menn.

· Arbeidstakere med kort utdanning har oftere hardt fysisk eller risikofylt arbeid, mens de med lengre utdanning oftere oppgir stress, press og dårlig jobb-hjem-balanse.

· De med inntekt under medianen oppgir oftere hardt fysisk og risikofylt arbeid, og også oftere mangel på en interessant, selvstendig og meningsfull jobb.

· Interessen for å delta i etter- og videreutdanning er fortsatt lav, men høyere enn i 2022.

· Det er store forskjeller mellom aldersgruppene når det gjelder opplevelsen av å ha tilstrekkelig kompetanse.

Om undersøkelsen:

YS Arbeidslivsbarometer er bygget opp rundt seks barometerområder; fagforeningenes legitimitet, oppslutning om kollektiv lønnsdannelse, trygghet og tilknytning, likestilt deltakelse, arbeidsvilkår, stress og mestring, og kompetanse.

Tilstanden og utviklingen i hvert barometerområde belyses med flere indikatorer, eller barometerverdier. Disse barometerverdiene er basert på ett eller flere spørsmål. I noen barometerverdier inngår tall fra offisiell statistikk, hovedsakelig SSBs Arbeidskraftundersøkelse (AKU).

Målgruppen for Arbeidslivsbarometeret er den yrkesaktive befolkningen i Norge i alderen 18 til 67 år, både ansatte som er organisert i en fagforening og de som ikke er organiserte.

I overkant av 3000 arbeidstakere har svart på årets undersøkelse. Dataene fra 2023 ble samlet inn i perioden 23. mars til 24. april.

(Kilde: YS Arbeidslivsbarometer 2023)

Powered by Labrador CMS