· Forhandlinger om lønns- og
arbeidsvilkår oppfattes av de fleste som den viktigste oppgaven for
fagforeninger.
· Det er få som vil ta på seg
tillitsverv (rundt 30 prosent) – lavest andel finner vi i kommunesektoren.
· Betydelig økning i andelen som oppgir
at det er for dyrt å være medlem i en fagforening, fra 14 prosent i 2010 til 28
prosent i år.
· Oppslutningen om koordinerte
kollektive lønnsforhandlinger er aller høyest blant ansatte i barnehage og
skole. 75 prosent støtter koordinerte lønnsforhandlinger her, mens snittet for
alle bransjer ligger på 58 prosent.
· Samtidig mener 85 prosent av
respondentene innen barnehage og skole at fagforeningene bør ha en stor rolle i
å forhandle lønn. Snittet blant alle respondenter ligger på 65 prosent.
· Flere opplever risiko for å bli
uføretrygdet (fra 5 prosent i 2022 til 7 prosent i år), særlig blant de yngste
arbeidstakerne.
· Flere har vurdert å bytte jobb (fra 37
til 40 prosent) eller yrke (fra 19 til 22 prosent) enn i 2022.
· Over lengre tid ser forskerne bedret
likestilling: Det er flere kvinner som jobber heltid, flere kvinner og menn som
har jobber med like mye status som partner og en minkende lønnsforskjell mellom
kvinner og menn. Samtidig er det fortsatt slik at kvinner i større grad tar
hovedansvar for hjem og barn, at flest kvinner jobber deltid og at kvinner i
gjennomsnitt har lavere timelønn enn menn.
· Arbeidstakere med kort utdanning har
oftere hardt fysisk eller risikofylt arbeid, mens de med lengre utdanning
oftere oppgir stress, press og dårlig jobb-hjem-balanse.
· De med inntekt under medianen oppgir
oftere hardt fysisk og risikofylt arbeid, og også oftere mangel på en
interessant, selvstendig og meningsfull jobb.
· Interessen for å delta i etter- og
videreutdanning er fortsatt lav, men høyere enn i 2022.
· Det er store forskjeller mellom
aldersgruppene når det gjelder opplevelsen av å ha tilstrekkelig kompetanse.
Om undersøkelsen:
YS
Arbeidslivsbarometer er bygget opp rundt seks barometerområder; fagforeningenes
legitimitet, oppslutning om kollektiv lønnsdannelse, trygghet og tilknytning,
likestilt deltakelse, arbeidsvilkår, stress og mestring, og kompetanse.
Tilstanden
og utviklingen i hvert barometerområde belyses med flere indikatorer, eller
barometerverdier. Disse barometerverdiene er basert på ett eller flere
spørsmål. I noen barometerverdier inngår tall fra offisiell statistikk,
hovedsakelig SSBs Arbeidskraftundersøkelse (AKU).
Målgruppen
for Arbeidslivsbarometeret er den yrkesaktive befolkningen i Norge i alderen 18
til 67 år, både ansatte som er organisert i en fagforening og de som ikke er
organiserte.
I overkant
av 3000 arbeidstakere har svart på årets undersøkelse. Dataene fra 2023 ble
samlet inn i perioden 23. mars til 24. april.
(Kilde: YS Arbeidslivsbarometer 2023)