DEBATT
– Vi trenger et større mangfold
Menn representerer noe annet enn kvinner, påstås det i en artikkel på barnehage.no, og derfor trengs det visst flere mannlige ansatte i barnehagen.
- Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
Bak påstanden står tre engasjerte menn ved Universitetet i Agder som prøver å sette temaet menn i barnehagen på dagsorden, blant annet gjennom en podcast-serie.
Engasjementet handler åpenbart om at disse ønsker en best mulig barnehage for alle barn. Likevel mener jeg det er grunn til å spørre om de foreløpig kan ha begitt seg ut på et blindspor. Jeg syns det er merkelig at disse tre er så tydelige på at det trengs flere mannlige ansatte i barnehagen, mens konkretiseringen av årsaken til behovet er fullstendig fraværende. Nøyaktig hva menn representerer som er annerledes enn det kvinner har å by på, sier artikkelen nemlig ingenting om. Hvilke egenskaper barnehagen trenger flere av må vi bare spekulere i. Det eneste som virker sikkert, er at kvinner i stor grad mangler disse egenskapene.
Jeg ser minst to problemer med denne tilnærmingen. For de første mener jeg disse tre herrene fremmer et gammeldags syn på kjønn. Jeg antar at det ikke er det som er under klærne som er interessant. Eller for å si det på en annen måte; jeg vil tro at de med ønsket om flere menn i barnehagen også vil inkludere de som ikke fikk tildelt det mannlige kjønnet ved fødselen. I så fall mener jeg at å begrense ambisjonen om mangfold til kun å handle om menn og kvinner blir veldig snevert. Perspektivet for mangfold ser ut til å være fanget i en binær forståelse av kjønn, mens virkeligheten er mye mer mangfoldig. Det fins flere enn to kjønn, og grensene mellom kategoriene er flytende. Jeg mener målet må være at ansatte av alle kjønn føler seg hjemme i barnehagen.
For det andre er det sannsynligvis umulig å konkretisere hva dette «noe annet» som menn representerer er, uten å ty til stereotypier. For at det hele skal gi noen mening, mener jeg du må tillegge menn ett bestemt sett med egenskaper, som skiller seg tydelig fra de antatt typiske kvinnelige egenskapene. Dersom det i realiteten ikke er mulig å si nøyaktig hva dette «noe annet» er, som det trengs mer av i barnehagen, mener jeg at betydningen av spesifikt å få flere menn i barnehagen mangler substans. Hvis en likevel skulle våge å konkretisere hva som egentlig ligger i dette «noe annet» - hva da med de mennene som ikke opplever at de har disse egenskapene? Har de noe å bidra med i denne sammenhengen? Sannsynligvis ikke. Konsekvensen av å følge fullt ut det sporet som disse tre foreløpig har lagt, kan dermed være ekskludering av de som ikke passer inn. I tillegg mener jeg at de ved å lete etter det typisk mannlige bidraget, står i stor fare for å bekrefte de kjønnsrollene som jeg vil anta at de egentlig er ute etter å bryte ned.
Jeg er helt sikker på det er det stikk motsatte av ekskludering som ligger i intensjonen til podcasterne fra Agder. Derfor vil jeg foreslå et lite sporskifte. I podcasten sier de at engasjementet handler om mer mangfold og likestilling. Så hvorfor henge seg opp i akkurat denne ene av mange mangfolds-faktorer, og det attpåtil i en form (det typisk mannlige) som kanskje ikke eksisterer?
Jeg vil foreslå at de åpner opp perspektivet og heller jobber for det store mangfoldet. Målet må vel være at alle som potensielt kan bli gode pedagoger, søker seg til barnehagen? Podcasten «Menn i barnehagen» kan med samme forkortelse døpes om til «Mangfold i barnehagen». Fokuset kan dreies om til at alle skal føle seg hjemme i barnehagen, helt uavhengig av kjønn, legning, hudfarge, nasjonalitet alder og størrelse.
Hva tror dere?
