DEBATT

Hva kjennetegner barnehager som går med underskudd? Knut Thomas Johansen skriver litt om det i dette innlegget.
Hva kjennetegner barnehager som går med underskudd? Knut Thomas Johansen skriver litt om det i dette innlegget.

Mangfold i et nøtteskall

Skal enkeltstående barnehager som skårer bra på flere kvalitetsmål fases ut av tjenestetilbudet fordi de ikke er kostnadseffektive nok, selv om det ikke nødvendigvis er til barnets beste?

Publisert
  • Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Under Arendalsuka hadde PBL webinar med politikere og organisasjoner. Der var blant annet den ideelle barnehagestiftelsen Kanvas representert med Robert Ullmann. Han sa noe viktig: De er en virksomhet som pløyer alle midler tilbake i driften. De siste fem årene har de hatt en driftsmargin på bare én prosent i snitt.

Jeg deler hans uro med tanke på at det må være en finansiering som dekker banale ting som vikarer, stedlig ledelse, nok ansatte og faglig kompetanse. Han sa også at fire av ti Kanvas-barnehager går med underskudd.

Han nevnte ikke hva som kjennetegnet disse barnehagene.

Hva kjennetegner barnehager som går med underskudd?

Sannsynlig ligger barnehagene med underskudd i kommuner som har lave driftstilskudd. Eller de sliter med høyt fravær dersom stiftelsen setter inn vikarer. Det kan også være i kombinasjon med høy pedagogtetthet og ansiennitet hvor siste faktor er en vesentlig variabel som ingen finansieringmodell har en god løsning på.

Vi vet at de barnehagene som er eldst har ofte høyest ansiennitet. Vi finner flest av disse blant små og mellomstore barnehager (som er mest representert av enkeltstående barnehager) og ansatte i kommunale barnehager.

Dette forsterker sannsynlig sammenhengen med underskudd og størrelse på barnehagene i Kanvas og deres marginer. 19 av 67 barnehager har under 50 barn. Det utgjør hver tredje barnehage i stiftelsen og det ville vært spennende å se hvor mange av disse som utgjorde barnehagene som går med underskudd. Kun en av de har under 25 barn, men det er ikke gitt at en stor barnehage tjener penger når man drifter ideelt heller.

Uansett, jeg kan ikke dra annen slutning enn at det finnes kommuner hvor Kanvas har sine barnehager hvor ideelle barnehager ikke tildeles tilskudd som gir en bærekraftig økonomi, selv uten at penger går til utbytte. Når en skal sikre at pengene går til barnehagedrift, så bør kanskje kommunene også følges opp? Jeg tror det er prematurt med dagens regelverk å overlate lokaladministrasjon dette ansvaret, selv om en ønsker lokaldemokratisk styring.

Nasjonale kvalitetsmål løser det meste

Slik jeg ser det er kun nasjonale kvalitetskriterier som kan sikre kvalitet i både kommunale og private barnehager hvor staten har ansvar å gi kommunene midler til dette. Nasjonale kriterier samt regulering av tilskudd til små og mellomstore barnehager.

Jeg har alltid vært en forkjemper for øremerkede midler til sektoren, men skjerpede nasjonale kvalitetskriterier kan være et godt alternativ. Når bemanningsnorm og pedagognorm kom, så måtte kjedene (og alle andre inkludert kommunene) tilpasse seg dette, og vi så hvilken effekt det hadde på bransjen. En videre innskjerping vil på mange vis sikre en jevnere og bedre kvalitet i sektoren, men det fordrer en samtidig finansiering.

Sentral regulering av enkeltstående barnehager

Tenk deg om du er lik en av disse barnehagene som går med underskudd i Kanvas-kjeden. Kanvas har i perioden med 1 prosent i snitt tjent nesten 44 millioner kroner, og det etter at de har kryssfinansiert sine barnehager som går med underskudd. De har også dekket ressurser til kompetanseutvikling og forskning.

Denne muligheten har ikke enkeltstående barnehager. Er det enkeltstående barnehager som går med underskudd i flere år og egenkapitalen er brukt opp, så er det kroken på døra.

Skal mangfoldet bevares, så må det i tillegg til nasjonale kvalitetsmål, komme en sentral regulering som ivaretar små og mellomstore enheter uavhengig av hvilken kommune de ligger i. Flere av de enkeltstående barnehagene går med underskudd fordi:

* Personalet har høy ansiennitet.

* De har høy faktisk bemanningstetthet.

* De har høy pedagogtetthet på grunn av en rigid pedagognorm.

* De har høyere vikarutgifter - ikke nødvendigvis fordi de har høyere fravær men fordi små avdelinger og mindre barnegrupper gjør det nødvendig å tilkalle vikar oftere for å ivareta barna.

Det nye Stortinget avgjør framtidas mangfold

Myndighetene må snarest gi bransjen en avklaring. Er drift av «ukurante» barnehager kun forbeholdt større organisasjoner? Skal enkeltstående barnehager som skårer bra på flere kvalitetsmål fases ut av tjenestetilbudet fordi de ikke er kostnadseffektive nok, selv om det ikke nødvendigvis er til barnets beste?

Dette er spørsmål som mange private barnehager som ikke er en del av en stor kjede fortjener å få svar på snarest. Da holder det ikke å si at du er for mangfold kjære politiker. Du må vedta sentrale føringer på nasjonalt nivå som alle kommuner må forholde seg til. For hver måned den politiske prosessen drar ut i tid, så svekkes mangfoldet. Å ikke gjøre noe er også en handling.

Barnehagealliansen for private barnehager som ikke er en del av en stor kjede leverte felles høringssvar med støtteerklæring fra 189 barnehager. Der er det forslag som vil både heve kvaliteten, gi jevnere kvalitet og bevare mangfoldet. Barnehagene som støtter felles høringssvar kommer fra et mangfold av kommuner, alt fra Kautokeino i nord til Lindesnes i sør.

Å lytte til mangfoldet kan være et godt sted å begynne.

Innlegget ble opprinnelig publisert på artikkelforfatterens blogg.

Powered by Labrador CMS