På mandag fant barn og ansatte i Langøy friluftsbarnehage en forlatt redningsflåte da de var på vei hjem fra en tur til Hitsøy vest for Sotra. (Video: Magne Turøy)

Dro på skattejakt i fjæra – fant redningsflåte

Nå skal flåten brukes i barnehagens arbeid med å gjøre barna trygge i vann, sier styrer Lise Lauvik i Langøy friluftsbarnehage.

Publisert Sist oppdatert

Da barn og ansatte i Langøy friluftsbarnehage var på vei hjem fra en tur til Hitsøy med båt mandag denne uken, tok de turen innom en vik for å lete etter skatter langs strandkanten.

– Vi tenkte at vi kanskje kom til å finne gamle glasskuler brukt til garnfiske eller lignende, forteller styrer Lise Lauvik.

Glasskuler fant de ikke. De fikk istedenfor øye på noe stort og oransje i fjærekanten.

Mens barna grublet på hva det kunne være, blåste den oransje gjenstanden seg plutselig opp. Det viste seg at de hadde funnet en redningsflåte.

– Da flåten blåste seg opp ble barna sjeldent stille en liten stund, men da vi fikk den opp på land syntes de det var veldig stas, forteller Lauvik.

– Skal bli trygge i vann

Redningsflåten viste seg å være i god stand. Lauvik ønsket derfor å ta den med tilbake til barnehagen for å bruke den i arbeidet med å gjøre barna trygge i vann.

– Vi holder til på en øy og alle barna bor nært stranda, så mye handler om båt og sjøliv her. Derfor legger vi stor vekt på at barna skal bli trygge i vann, sier styreren i barnehagen som ligger på Sotra i Øygarden kommune.

Filosofien til de ansatte er at jo tryggere barna er i vannet, jo sikrere er de.

Vet ikke hvor flåten kommer fra

Tirsdag kveld dro Lauvik og mannen ut for å hente flåten.

– Først ringte vi politiet og spurte om det var greit. De var bare takknemlige for at vi tok den med oss, for den kunne fort ha blåst ut på sjøen igjen, forteller Lauvik.

– Når vi er ute på tur pleier vi å plukke opp søppel vi finner, så det hadde uansett føltes galt å la noe slikt ligge igjen i fjæra, legger hun til.

Hvor redningsflåten kommer fra er foreløpig et mysterium. BA, som først omtalte saken, har vært i kontakt med Redningsselskapet for å høre om de har en teori om hvor flåten kan stamme fra.

– Det er ikke godt å si, men den kan stamme fra et større fartøy, eller den kan ha blitt mistet på øvelse, sier Tanja Krangnes til avisa.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Onsdag fikk barna prøve å være ute i vannet og klatre opp på flåten igjen. De syntes det var kjempegøy. De ser på flåten som en lekegrind, forteller Lise Lauvik.
– Onsdag fikk barna prøve å være ute i vannet og klatre opp på flåten igjen. De syntes det var kjempegøy. De ser på flåten som en lekegrind, forteller Lise Lauvik.

Testet flåten

Barna i Langøy friluftsbarnehage er vant til å leke seg i og ved vannet. Barnehage.no har tidligere skrevet om hvordan de ansatte tar med seg de eldste barna på «coasteering». Det går ut på å bevege seg langs berg, svømme og klatre.

– Flere av oss ansatte har vært på kurs i «coasteering». Der fikk vi omfattende opplæring og verktøyene vi trenger for å gjøre risikovurdering før vi skal ut, sier Lauvik, som understreker at alle vannaktivitetene de bedriver i barnehagen skal være helt trygge for barna.

Styreren forteller at redningsflåten er siste tilskudd i utstyrssamlingen deres som i tillegg til våtdrakter og redningsvester, blant annet består av padlebrett og vannmadrass.

Onsdag ble redningsflåten tatt frem og barn og ansatte fikk øve seg på hva man skal gjøre hvis man er uheldig og faller uti vannet.

– Hvis du faller ut av en båt handler det om holde seg nær fartøyet og det er viktig at du klarer å beholde roen, sier Lauvik.

– Onsdag fikk barna prøve å være ute i vannet og klatre opp på flåten igjen. De syntes det var kjempegøy. De ser på flåten som en lekegrind, forteller hun.

Se flere bilder i bildeserien:

Kjempet for lovendring

For barn og ansatte i Langøy friluftsbarnehage er båten en kjær turkamerat. De drar ofte ut på skattejakt, slik de gjorde på mandag da de fant redningsflåten.

I 2018 skrev barnehage.no om flere barnehager som sluttet å bruke båt etter at de ble oppmerksomme på de strenge reglene som da gjaldt for båtbruk i barnehagesammenheng.

I skipssikkerhetsloven falt barnehagene nemlig inn under begrepet «næring». Det innebar blant annet strenge utstyrskrav, samtidig som føreren av båten skulle ha utstrakt formell utdanning.

Lauvik var en av dem som nektet å sette barnehagens båter på land og som tok til orde for at regelverket burde endres. 1. februar i år fikk hun ønsket sitt oppfylt.

Da trådte en regelendring i kraft som sier at fartøy som brukes av barnehager, skoler og leirskoler til sjøvettaktiviteter skal følge regelverket for fritidsfartøy.

Lauvik er glad for at regelverket ikke lenger er til hinder for å ta barna med ut i båt.

– Og nå som vi har fått oss egen redningsflåte bør i hvert fall Sjøfartsdirektoratet være fornøyde, sier hun med glimt i øyet.

Powered by Labrador CMS