Foreldreopprør brer om seg - blir tema under PBLs landsmøte
PBL advarer om at regjeringens barnehagestrategi er en trussel mot foreldrenes valgfrihet, og stadig flere foreldre stiller seg bak kampanjen «Mitt barn, mitt valg!» Barnehageeier Therese Børke vil sørge for at lokalpolitikerne må ta stilling foran høstens kommunevalg.
Forslaget om å gi kommunene større kontroll over de private barnehagene blir også sentralt under PBLs landsmøte, som går av stabelen mandag og tirsdag i neste uke.
I et debattinnlegg publisert på pbl.no står blant annet:
«Hvem vet best hvilken barnehage som best ivaretar ditt barn og din familiesituasjon? Skal vi tro regjeringen, er det kommunen og ikke du som forelder. 2023 kan nemlig ha vært siste året du som forelder har uinnskrenket rett til å velge blant ledige plasser for ditt barn. Fremover kan det bli til at kommunene i større grad tar valget for deg.
Bakgrunnen for dette er regjeringens nye barnehagestrategi, der det blant annet heter at kommunene skal ha«(...) styringsrett når det gjelder godkjenning av barnehager, opptak, dimensjonering og kapasitet.»
I praksis betyr dette at kommunene vil kunne overstyre foreldrenes valg, og plassere barn i den barnehagen kommunen velger, for å kunne holde i live barnehageplasser som ingen har søkt om.»
Barnehage.no har skrevet flere saker om foreldrene i Lundgaardsløkka barnehage på Lillehammer, som har dratt i gang kampanjen «Mitt barn, mitt valg» med emneordet #dittbarnehagevalg. Underskriftskampanjen har i skrivende stund samlet drøyt 5 000 underskrifter som er tenkt overrakt kunnskapsminister Tonje Brenna.
– Påstanden er feil
– PBLs påstand om at regjeringen vil svekke foreldrenes rett til å velge barnehage er feil, og det er synd at PBL velger å spre unødig frykt blant foreldre. Vi er bedre tjent med en opplyst debatt som baserer seg på fakta, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Kjetil Vevle, til barnehage.no.
Han sier videre at det nye regelverket som regjeringen jobber med tvert imot vil styrke foreldrenes mulighet til å velge barnehage.
– For det første sikrer vi et fortsatt mangfoldig tilbud ved å gi kommunene bedre mulighet til å prioritere små privateide og ideelle barnehager. For det andre vil vi gi kommunene større mulighet til å utvide antall plasser i områder der barnetallet stiger, og plassene kan flyttes nærmere der barna bor. Det er bedre bruk av skattepengene, og vi er trygge på at kommunene ønsker å samarbeide med private barnehageaktører for å få til gode lokale barnehagetilbud.
Barnehage.no har stilt spørsmål om ikke det betyr at regjeringen ønsker å gi kommunene mulighet til også å begrense tilbudet i områder der barnetallet går ned – eller om det vil være en konsekvens av en slik regelendring. Det har ikke statssekretæren svart på.
I en sak i Laagendalsposten (krever abonnement) tidligere denne uka, uttalte Vevle at småbarnsforeldre ikke trenger å frykte for at det skal bli færre barnehager å velge mellom. Barnehage.no stilte også spørsmål om hva Vevle mener med det, etter et år der det ble lagt ned om lag hundre private barnehager - de fleste av dem små og enkeltstående.
Heller ikke det svarer han på.
I stedet skriver han:
– Det er også feil når PBL påstår at et nytt regelverk betyr at kommunene i større grad vil overstyre foreldrenes søknad og plassere barna der kommunen velger. Barnehageloven sikrer at foreldrenes ønsker og behov tillegges stor vekt ved opptak, og jeg vil understreke at regjeringen ikke har planer om å endre i dagens regelverk for søknadsprosess og opptak.
– Regjeringen tåkelegger
Therese Børke, eier og driver av to barnehager på Kongsberg, sitter i styret og skal til PBLs landsmøte over helga. Hun er ikke imponert over svarene fra Vevle - og mener samtidig retorikken er endret.
– Regjeringen tåkelegger og forsøker å gjemme bort de alvorlige konsekvensene av egne forslag i sin nye argumentasjon, sier hun.
– Hva mener du?
– Med det mener jeg at det har vært tydelig fra regjeringen hele veien fra de la fram Hurdalsplattformen at de ønsker å gi kommunene mer styringsrett. Og hvis kommunene får mer styring, skjønner jeg ikke hvordan det ikke skal ha innvirkning på foreldrenes rett til å velge barnehage. Når han nå sier at påstandene fra PBL er feil, skjønner jeg ikke det, sier hun.
Børke mener endringer i reglene vil ha stor betydning for barnehagene i sin egen kommune, Kongsberg. Rundt 80 prosent av barnehagene i kommunen er private. I 2017 gjorde kommunestyret vedtak om at all utvikling i barnehagesektoren skal skje i kommunal regi.
– I dag har vi overskudd av barnehageplasser. Vi hadde et område i kommunen med mange private barnehager; det var fem, nå er en lagt ned og det er fire igjen. I akkurat det området velger kommunen å bygge en stor, ny barnehage. Noe som da fører til at det blir overkapasitet i de barnehagene som er der fra før. Det er klart: Mange vil heller gå i en ny, moderne barnehage. Og hvis kommunen da skal få enda større mulighet til å styre opptak, tenker jeg de åpner opp for å fylle sine egne barnehager først. Da vil de private barnehagene på sikt måtte legge ned. Det hjelper lite med markedsføring hvis kommunene tar ungene likevel.
– Men: Vevle understreker jo også det som står i strategien, at «private barnehager må ha reell medvirkning i disse beslutningene». Vil ikke det ha noe å si?
– Det virker mer som en henvisning eller en anbefaling, enn noe som vil bli lovfestet. Jeg tenker at det ikke automatisk betyr at vi blir hørt. Og når han argumenterer med at de vil gi kommunene mulighet til å prioritere de små og ideelle: Det er jo politikk. Jeg tenker at de ikke vil ta inn over seg fakta, og hva konsekvensene vil bli.
– Men Vevle er jo også klar på at det ikke vil bli færre barnehager?
– Men det blir det jo. Jeg tror han snakker ut fra situasjonen i Oslo, der det er nok barn og behov for alle barnehagene.
Kommunal påvirkning
Børke har nok et eksempel på at kommunen - med dagens regler - har hatt direkte innvirkning på driften i hennes egne barnehager.
– I 2007 fikk jeg godkjenning for flere plasser og lov til å bygge ut, men med forbehold om å bygge med universell utforming og plass til barn med funksjonsnedsettelser. Så det gjorde jeg, med alle de tilpasningene som krevdes. Men i ettertid har jeg ikke hatt et eneste barn som har hatt behov for det, for kommunen har styrt alle de barna til egne barnehager. Så da sitter jeg der med et svindyrt bygg, som kosta fem millioner mer enn det egentlig hadde trengt, svære lån - og så skal jeg i tillegg bli nødt til å skalere ned, sier hun oppgitt.
Hun mener tonen fra kommunalt hold er at «hvis det skal gjøres noe med barnehagestrukturen, er det de private som må legge ned».
– I hvor stor grad blir dette tema under landsmøtet?
–Det vet jeg ikke. Jeg vet at PBL er skikkelig opprørt over det som skjer, og vi er veldig glade for at foreldrene engasjerer seg. Nå kommer jo også statsråden, men hun kommer sikkert bare til å holde en kort appell og så stikker hun, sier hun, og legger til:
– Jeg har ikke noen store forventninger om at de kommer til å se lyset. Det virker ikke som de er så lydhøre for det vi har å si.
Samtidig sier Børke at oppmerksomheten om saken allerede har skapt så mye politisk press at regjeringen nå vil bli nødt til å endre måten de snakker om disse temaene.
– Det er også første gang jeg ser at de angriper PBL så direkte. Jeg tenker at det er helt klart at det er noe med formuleringen i barnehagestrategien som jeg ikke vet om de ser rekkevidden av.
Lokalpolitisk sak
Samtidig venter hun at temaet vil bli satt på dagsorden i forkant av høstens kommunevalg.
– Siden foreldrene er så engasjerte, tror jeg det blir en stor, lokalpolitisk sak. Jeg vil i alle fall sørge for det her i min kommune. Jeg har alltid ment at foreldrene skal få velge den barnehagen de mener er best for sine barn.
Børke forteller videre at Kongsberg har en uuttalt regel om å følge skolekretsen også for barnehagene.
– Men jeg vil at foreldrene skal velge min barnehage fordi de mener det er den beste barnehagen for deres barn.