DEBATT
«KS anbefaler kommunene å love minst mulig»
«KS har laget en mal for hvordan landets kommuner kan skrive sine nye tilskuddsforskrifter for private barnehager. Malen kan oppsummeres slik: Gjør akkurat det loven krever, og ikke en linje mer. Det skal KS ha: Det er i det minste ærlig» skriver Torbjørn Sølsnæs i NHO Geneo.
Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
Litt bakgrunn for dem som har hatt fornuftige ting å bruke våren på: Etter fjorårets lovendringer fastsettes tilskuddet til private barnehager i kommunal forskrift. Forskrifter kan ikke påklages. Kommunen driver samtidig egne barnehager i konkurranse med de private. Kommunen er altså kjøper, konkurrent og dommer i samme sak. Nå skal kommunene i tillegg skrive regelboken selv.
Tenk deg tilsvarende ordning et annet sted i økonomien. En hovedleverandør som fastsetter underleverandørens pris ved dekret, uten begrunnelsesplikt, uten klageadgang, og med egen konkurrerende virksomhet på si. Vi har et ord for økonomier organisert slik. De har historisk sett ikke vært kjent for verken kvalitet eller velfylte hyller. Norge hadde for øvrig sin egen lille variant på dette området: 25 år med barnehagekø, helt til private aktører slapp til i 2003 og løste på få år det kommunene ikke hadde klart på flere tiår.
Det er i denne situasjonen KS anbefaler minimum. Malen gjengir lovens minstekrav og lar alt som betyr noe stå åpent: Hvordan satsene beregnes, hvordan skjønnet begrunnes, hvordan tallene kan ettergås. Dette kalles kommunalt handlingsrom – forvaltnings-Norges vakreste ord for retten til å slippe å forklare seg. En kommune som følger anbefalingen, vedtar en forskrift som er juridisk gyldig og praktisk innholdsløs. Barnehagen får vite hva satsen er. Hvordan den ble til, forblir kommunens lille hemmelighet.
Og la det være sagt: Kommunale tilskuddsberegninger er ingen ufeilbarlig sjanger. Det finnes en lang rekke eksempler på at private barnehager har fått feil tilskudd. Forskjellen er at feilene tidligere kunne påklages. Nå må de først og fremst tåles.
Her er det forresten en åpen invitasjon til alle som vanligvis bekymrer seg for pengestrømmer i velferden: Dere som mener at hver krone i private barnehager skal kunne ettergås, og det mener jo vi også, burde være de første til å kreve at hver krone i det kommunale regnestykket tåler det samme dagslyset.
Åpenhet som bare gjelder én vei er ingen kontrollmekanisme.
Det er et maktmiddel.
De private barnehagene dette gjelder, sparer samfunnet for milliarder årlig, bygger rimeligere enn kommunene og har landets mest fornøyde foreldre. Belønningen er en forskrift som forteller dem minst mulig, vedtatt av konkurrenten, uten ankemulighet. Det er ikke slik man behandler noen man vil ha med videre.
Kommunene står heldigvis fritt til å legge KS-malen i skuffen og skrive forskrifter med reell høring, dokumenterte beregninger og vedtak som kan etterprøves. Det koster ikke en krone. Det koster bare viljen til å bli sett i kortene – og de kommunene som nøler på akkurat det punktet, har som regel sine grunner.