– Det finnes en sterk og viktig plass for barnehageansatte som kommer fra andre land

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Jeg husker da jeg begynte i avdelingen. Den var helt nybygd. Teamet var nytt, og barna var nye – en stor ny pakke, kan man si.

Men det som var mest nytt for meg, fikk og fram en sterk følelse. Noe jeg kjente meg igjen i fra tidligere. Den nye gruppa besto i stor grad av barn med utenlandsk bakgrunn. Jeg tilbragte tid med dem, og ofte med foreldrene. Det vekka noe hos meg, som kanskje ikke har kommet fram så tydelig før. Det fikk sitt utløp, og jeg ville hyle til hele verden: «Dette passer for meg, jeg føler jeg hører til. Dette har jeg opplevd før. Du, jeg vet hvordan du føler deg!» Det er en del av meg, og som hører til min egen identitet.

Opphav

«Jeg vet veldig godt hvordan dere har det», gikk ofte gjennom hodet mitt da jeg så usikre foreldre. Foreldre som ikke kunne språket, eller visste hvordan ting fungerte i en norsk barnehage. Hva man kan spørre om, og hvordan man kan føle tilhørighet på en best mulig måte, samtidig som man ikke skal glemme hvem man er og hvor man kommer fra. En identitet vi vil bringe videre til våre barn, slik at de ikke glemmer sitt eget opphav. Dette påvirker et barn fra en utenlandsk familie hver dag i barnehagen. På en måte møtes to verdener.

Dette var min første erfaring med barn, hvis vi ser bort fra mine egne, som kom fra en annen kultur og ikke hadde norsk som morsmål. Jeg ble overrasket over hvordan dette føltes så nært og rørte meg.

Verdifull innsikt

Alle de dagligdagse situasjonene. Dialogen med bekymrede foreldre tidlig på morgen – hvor de bekymret seg over hvordan det skulle gå med deres skatter i barnehagen. Eller om ettermiddagen når det kom flere spørsmål som trengte svar. Og ikke minst: ved avdelingsmøter hvor man med egen erfaring kunne bidra til bedre samarbeid, tilnærming og forståelse.

Innsikten i disse situasjonene, basert på egne erfaringer, kan bli utrolig verdifull og bidra til å roe ned de følelsene og bekymringene barn, foreldre og ansatte kan ha. Det kan hjelpe og støtte, og det viser at det finnes en sterk og viktig plass for barnehageansatte som kommer fra andre land. De har gått, og går, veien og kan bli en brobygger som binder sammen kollegaer, foreldre og deres barn i lignende livssituasjoner. Det aller viktigste i disse situasjonene er fremdeles at barn skal involveres og integreres på en god måte. Her kan brobyggeren spille en ganske stor rolle, mener jeg.

Tilhørighet

Ting som kommer naturlig for oss bør brukes. Dette har jeg erfart fra egen avdeling. Jeg ble bevisst, og vil bruke det videre i min praksis. I perioden jeg jobbet i teamet med barna som ikke kunne norsk, oppdaget jeg at en som kommer fra et annet land kan være et stort bidrag for disse barna og familiene. Dialogen åpnet seg naturlig, og kontakten med både foreldre og barn var gode – vi hadde noe til felles. Nemlig: erfaringen og opplevelsen av å komme til et nytt og fremmed land. For en stor del er dette en veldig utfordrende epoke i livet, og hvis det er flere som har erfart det samme og kan dele sine erfaringer, kan det være svært hjelpsomt. Samtidig kan det bidra til effektiv tilknytning og videreutvikling for barn.

Og med hånden på hjertet, hva er mer viktig enn at et barn føler seg raskt trygt?

Jeg er veldig glad for at Norge har så mange barnehager som har barn og voksne med forskjellige nasjonaliteter. Er det ikke fint at vi ser og støtter verdiene og forholder oss til hver enkelt sin tilhørighet?