– Barnehageansatte har generelt dårlig kompetanse om ergonomi

Alveid er massasjeterapeut og jobber også som støttepedagog i barnehage. Gjennom åtte måneder i 2023 gjennomførte hun et prosjekt som omfattet seks barnehager og rundt hundre barnehageansatte i bydel Nordstrand i Oslo. Der undersøkte hun om opplæring og tiltak kunne bidra til mindre smerter og lavere sykefravær. Hovedtiltakene var terapeutisk massasjeterapi, individuelle øvelser og kursing i ergonomi.

– Resultatene fra undersøkelsen var over all forventning. Hele 69 prosent rapporterte at de kunne utføre arbeidsoppgaver med mindre smerter og bedre psykisk og fysisk helse. De ansatte rapporterte også om økt samhold og fellesskap, opplyser Norges Massasjeforbund i en pressemelding.

Les mer om undersøkelsen her. 

– Effekt

Bakgrunnen er det skyhøye sykefraværet i sektoren. Barnehageansatte oppgir årsaker til sykefraværet med søvnproblemer, utbrenthet, stress, muskel- og skjelettplager, hodepine og depressive symptomer ifølge et større forskningsprosjekt gjennomført av SINTEF blant barnehageansatte og tolv andre yrkesgrupper for Fagforbundet. 58 prosent av barnehageansatte oppga at det siste sykefraværet de hadde, helt eller delvis skyldes arbeidssituasjonen. Det er klart høyest av alle de 13 yrkesgruppene som var med i undersøkelsen, skriver forbundet videre.

– Det er kjempeinteressant å se på hva som kan bidra til å beholde folk i jobben. Det er noe jeg brenner for, sier Katerina Alveid til barnehage.no.

I prosjektet fikk 52 av deltagerne tre eller flere massasjebehandlinger i løpet av perioden, og det er disse som utgjør utvalget i undersøkelsen. I forkant av prosjektperioden svarte nær halvparten – 47 prosent – at de opplevde smerter i muskler eller ledd i arbeidet daglig. Mens 23 prosent svarte bekreftende på at barnehagen hadde tiltak for å ivareta ansatte med muskel- eller skjelettplager, svarte 38 prosent nei på samme spørsmål.

Etter prosjektet svarte 38 prosent «ja» på spørsmål om de hadde unngått ett eller flere sykefravær på grunn av massasjetiltaket.

– De ser at tiltaket hadde effekt, men dessverre er det bare et fåtall av deltagerne som har tatt seg råd til å videreføre behandlingen. Det bekrefter en generell trend: Massasje blir fremdeles sett på som en luksus. Men det er ingen tvil om at det kan bidra til å redusere spenninger og smerter i kroppen, sier Alveid.

Prosjektet ble gjennomført med økonomisk støtte fra Stiftelsen Dam.

For dårlig kunnskap

En annen del av prosjektet tok for seg kunnskap om ergonomi og arbeidsstillinger.

– Barnehageansatte har generelt dårlig kompetanse om ergonomi og tilrettelegging i arbeidssituasjonen. Jeg møter til stadighet ferske lærlinger og nyansatte som etter bare noen måneder i jobben begynner å klage over at de har vondt i kroppen. Jeg har jobbet i barnehage i 18 år, og begynte å tenke at nå må jeg komme på banen og begynne å bruke kompetansen jeg har, sier Alveid.

I forkant av prosjektet sendte hun ut en brukerundersøkelse der hun blant annet etterspurte behovet for kunnskap.

– I svarene sa mange at de hadde litt kunnskap om dette, men etter at prosjektet var gjennomført så vi at kunnskapen hadde økt betraktelig. Det er det som er hovedmålet. Vi så også at de ansatte fikk et felles språk, og at de ble flinkere til å ta vare på hverandre og minne hverandre på å bruke riktige arbeidsstillinger.

I løpet av prosjektperioden fikk de ansatte både felles kurs og individuell opplæring.

– Alle fikk prøve ulike arbeidsstillinger, og gjorde øvelser der vi benyttet både riktig og feil belastning. Opplæringen var både teoretisk, med fokus på bevisstgjøring av arbeidssituasjonen i hverdagen, og praktisk, der vi gikk gjennom ulike arbeidsstillinger, og hvordan man kan samarbeide rundt avlastning og gode arbeidsrutiner.

Vil undersøke videre

Resultatene fra denne delen av prosjektet var såpass spennende at Alveid nå vil ta det videre. På nyåret setter hun i gang et nytt prosjekt som tar for seg individuell opplæring om ergonomi, for å se på om det kan ha en effekt blant annet på sykefraværet.

– Jeg har søkt om midler med mål om å undersøke dette over en toårsperiode. Foreløpig har jeg begynt med prosessen med å rekruttere og informere om prosjektet, og har et mål om å begynne med opplæringen i januar. Så langt er fire barnehager med, sier hun, og fortsetter:

– Det jeg også kunne tenkt meg å gjøre, er å sammenligne individuell opplæring med kursing på avdeling, og sette det i sammenheng med sykefraværet. Det forrige prosjektet viste at de ansatte overførte kunnskapen videre til kollegene sine. Hvis vi ser en slik effekt, vil det kunne få store ringvirkninger. Mitt håp hadde vært å få NAV eller andre instanser på banen for å teste ut hele helsekonseptet over en periode på flere år for å se hvor stor virkning dette hadde hatt på sykefraværet.