«Kunnskapen om mat og måltid må opp på dagsordenen for å sikre kvaliteten i barnehagen og for å sørge for barns helhetlige utvikling,» mener kronikkforfatterne.
Kronikk
«Kunnskapen om mat og måltid må opp på dagsordenen for å sikre kvaliteten i barnehagen og for å sørge for barns helhetlige utvikling,» mener kronikkforfatterne. (Foto: Getty Images (illustrasjonsbilde) / Privat (innfelt) )

«Vi vil ha kokk i barnehagen!»

«Ettersom fokuset på kvalitet er økende i dagens samfunn er det ingen unnskyldning for å nedprioritere barna og maten de får servert,» skriver barnehagelærerstudentene Stig Ronny Kvam og Ann-Kristin Gjellestad.

  • Kronikk

Vi som studenter på barnehagelærerutdanningen erfarer at det er lite kunnskap om betydningen av sunn mat i barnehagene!

Kunnskapen om mat og måltid må opp på dagsordenen for å sikre kvaliteten i barnehagen og for å sørge for barns helhetlige utvikling.

Kokk i barnehagen kan være løsningen. Men hvem tar regningen?

Barnehagemåltidet

I Rammeplanen for barnehagen (2017) står det at «(... barnehagen skal bidra til at barna utvikler gode vaner for hygiene og et variert kosthold».

Kostholdet i tidlig alder påvirker barnets helse og helsen som voksen. Dette viser betydningen av å legge til rette for at barn får varierte kostvaner så tidlig som mulig (Helsedirektoratet ref. Langholm & Tuset, 2013, s. 11). I et variert og sunt kosthold anbefaler Helsedirektoratet at vi spiser frukt, grønnsaker, bær, grove kornprodukt, fisk og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, salt og sukker.

Kokken i barnehagen har fagkompetansen som trengs for å kunne tilrettelegge for et godt og variert mattilbud til barna. Ikke bare vil kokken kunne sørge for gode matvaner for barna, men kokken vil kunne lage spennende og variert mat for en mangfoldig barnegruppe der religion og allergier vil finne sted. En kokk vil også ha kunnskap om hygiene, matoppbevaring og porsjonering, for å minske matsvinn.

Barn spiser flere av dagens måltider i barnehagen, og dette utgjør en stor del av det totale kostholdet.

Vi har erfart at en stor andel av barnehagene i Norge serverer brødskiver med pålegg til lunsj 3-4 dager i uken, og har en dag i uken med varm lunsj. Da ofte tomatsuppe med makaroni.

Hvor blir det da av det varierte kostholdet? Og synes foreldrene dette er greit?

Foreldre betaler matpenger – unødvendig?

I rapporten Foreldrebetaling i barnehager fra 2018, pekes det på at snittet for kostpenger i norske barnehager i dag er 302 kroner per måned. Rapporten viser at gjennomsnittsprisen foreldrene betaler i kostpenger er varierende fra privateide barnehager til offentlige barnehager. Private barnehager krever i gjennomsnitt 335 kroner per barn, de kommunale barnehagene krever i gjennomsnitt 264 kroner per barn i kostpenger.

Det er veldig ulikt hvordan barnehagene disponerer kostpengene, og noen få barnehager har allerede prioritert kokk i barnehagen. Vi ser at det da gjerne er i privat sektor. Men er flertallet av foreldrene egentlig fornøyd?

Ifølge en undersøkelse gjort av Forbrukerrådet viser det seg at mange foreldre synes at maten ikke tilfredsstiller summen de betaler inn i matpenger.

  • En av fire foreldre mener at barnehagen ikke tilbyr et godt utvalg av sunn mat.
  • En av tre synes ikke maten er variert nok.
  • 36 prosent kan ikke si seg enig i at de er fornøyd med maten, med tanke på prisen de betaler.

Foreldrene er soleklare i sin forventning. 97 prosent mener at barna skal få servert sunn mat i barnehagen. Flere enn hver fjerde forelder opplever imidlertid at det ikke skjer, påpeker Anne Kristin Vie, som er fagdirektør i Forbrukerrådet. Videre hevder hun at feil kosthold over tid kan påvirke barnas helse og utvikling, og når vi vet hvor stor andel av dagens måltider som inntas i barnehagen må vi forvente et sunt og variert mattilbud.

Hva sier kokken som allerede er i barnehagen?

Vi har snakket med en kokk som jobber i en barnehage i Bergen. Vi spurte om hvordan det var å være kokk i barnehage, hva hun mente utfordringene var og hvilke fordeler det var.

Det blir nevnt at kokker burde inn i barnehagen og at dette hadde løst mye av problematikken rundt mat og måltid. Hun nevner samtidig at en sentral utfordring vil være hvordan man skal få jobben som kokk i barnehage til å appellere til kokkene.

Hun sier at mat er kokkenes fagfelt og muligheten til å videreutvikle seg er viktig. Frem til i dag har det vært litt begrenset med slike muligheter. I barnehagen hun jobber i har hun det bra som kokk. Hun står for innkjøp, planlegging og utførelse av menyene hvor barna får varm mat daglig.

«Jeg trives veldig god her,» utdyper hun. «Det er nok mye knyttet til at jeg er veldig glad i barn og får friheten til å bruke min kreativitet i jobben. Ingenting er bedre enn å se små barn hive seg over god og sunn mat, samt se smilene deres når de spiser. Den store gleden er å gi gode smaksopplevelser og god ernæring!»

Hvem skal ta regningen?

Er det barnehagen selv som må ta ansvar og betale regningen, eller skal summen av kostpenger øke for å kunne ansette kokk i barnehagen?

Vi som barnehagestudenter mener at staten skal få kokken tilbake til barnehagen.

Ettersom fokuset på kvalitet er økende i dagens samfunn er det ingen unnskyldning for å nedprioritere barna og maten de får servert. Det er helt klart at det økonomiske er et viktig aspekt av å ha en kokk i barnehagen.

Vi mener at staten skal ta denne regningen når overvekt, fedme og dårlige kostholdsvaner er et så stort folkehelseproblem.

Gode kostholdsvaner starter i barnehagen!

Nabolandet vårt Sverige har allerede gode retningslinjer for å sørge for at barn får næringsrik mat i barnehagen. Et utdrag fra Rapporten «Barnehagemat: Næring til liv, lek og læring» viser at det i nabolandet er nedfelt i skoleloven at barna i grunnskolen og barnehagen skal få et gratis måltid midt på dagen. Lovteksten presiserer at måltidene skal være varierte og næringsriktige. Ordet «næringsriktig» innebærer at de svenske anbefalingene om kosthold, skal ligge til grunn.

I Sverige sier barnehageloven at barnehagene skal servere et sunt og næringsriktig varmt måltid til barna hver dag, uten ekstra kostnad for foreldrene. Da kan vi spørre oss selv, hvorfor er det ikke sånn i velferdsstaten Norge?

Konklusjon

Et viktig aspekt ved å få kokkene inn i barnehagen er å øke kvaliteten. Pedagogene i barnehagen må fokusere på barna og det pedagogiske arbeidet.

Matlaging med kokk kan være en god arena for pedagogiske opplegg, danning av sosialkompetanse og det gir rom for å kjenne på fellesskapsfølelsen.

Måltidets pedagogiske funksjon skal også vektlegges, som kunnskap om mat, matens opprinnelse og det sosiale samspillet, kommer det frem i Rammeplanen. Næringsrik mat fordelt utover dagen, gir barna energi og overskudd til lek og læring.

Mat og ernæring er viktig for utviklingen til barnet. Staten må ta dette ansvaret og denne regningen. Ved å sette opp nye, konkrete retningslinjer vil det også bidra til å sikre at alle barn får like godt tilbud.

Her må det en endring til, i velferdsstaten Norge skal vi ikke gjøre forskjell på barn.

Få kokkene inn i barnehagen!

Debatt

Til toppen