Tilbyr forestillinger til halve prisen - men kan bli utkonkurrert av det offentlige

I forbindelse med kulturministerens varsling om et kulturtilbud til barnehagen i den nye kulturmeldingen, har det vært debatter og skriverier i mange kunstneriske fora. 

Et av temaene er om de frie gruppene vil miste sitt livsgrunnlag idet Den Kulturelle Skolesekken også blir til en nasjonal Kulturell Nistepakke for barnehagen. 

Vi i Barnas Musikkteater har i den forbindelse vært invitert til paneldebatt i Kilden, og er nå i dialog med Kulturdepartementet som ønsker innspill fra det frie feltet til den nye kulturmeldingen. Den skal ferdigstilles i 2020. 

Barnas Musikkteater leverer forestillinger og konserter til barnehager fra Tromsø til Mandal, og er Norges største leverandør av forestillinger til barnehagen. Våre kunstnere spiller 600 forestillinger for ca. 40 000 barn hvert år, innen musikk, akrobatikk, sjonglering og balansekunst. Alle forestillingene er for barn fra 1-6 år, og spilles i barnehagen.

Overrasket over prisforskjellen

I utgangspunktet er det fantastisk at de ønsker å satse på kultur for de minste. Jeg tenkte det ville være relevant å se kostnadsnivået på våre leveranser sammenliknet med dagens tilbud i Den Kulturelle Skolesekken. Vi forventet at det ville være en forskjell, men ble overrasket over hvor stor den var. Barnas Musikkteater leverer forestillinger og konserter for halv pris per kunstmøte sammenliknet med det offentlige.

Vi har en paradoksal situasjon hvor det offentlige tilbud vil være gratis for barnehagene og utkonkurrere de kunstnerdrevne bedriftenes mulighet til å tilby forestillinger til barnehagen, samtidig som det koster samfunnet det dobbelte. 

På landsbasis vil det være snakk om 160 millioner kroner per år i prislapp på det offentlige tilbud kontra 80 millioner per år gjennom tilbydere som Barnas Musikkteater, hvis barnehagene skal ha det samme tilbud som skolene har i dag. Vi er nå i dialog med Kulturdepartementet om den nye kulturmeldingen, og håper det vil være mulig å påvirke i riktig retning.

Kultur til langt færre barn

Hva vil konsekvensen for barnehagene være?
Sannsynligheten for at regjeringen velger å bevilge 160 millioner kroner til kulturopplevelser for de små, er ikke så stor, når man ser at 270 millioner allerede går fra spillemidlene i dag til å dekke kulturtilbudet til samtlige skoleelever på landsbasis.

Det betyr at langt færre barnehager vil få kulturtilbud hvis midlene kanaliseres gjennom de offentlige kanaler, enn hvis de kanaliseres direkte gjennom de kunstnerstyrte tilbyderne så hele potten kan brukes på konserter og forestillinger, uten de fordyrende administrasjonsleddene sentralt, fylkeskommunalt og kommunalt.

Mange har uttrykket bekymring for kvaliteten hvis de frie gruppene tilbyr selv. Det er mulig det er riktig, i noen tilfeller. Vår erfaring er at kravet til kvalitet er høyere når barnehagen skal betale for en forestilling fra Barnas Musikkteater med egne midler, enn når de får den gratis fra kommunen.

Man kan, som det gjøres i Danmark, legge inn et krav om kvalitetssikring av en forestilling eller konsert før den reiser ut på veien, slik det gjøres med scenekunst i dag, via Scenekunstbruket.

Kvalitet i kunsten er et meget omfattende og komplekst felt, og meningene er svært forskjellige. Man må forutsette at profesjonelle kunstnere evner å levere kvalitet innen den genren de har spesialisert seg i.

Når det gjelder formidling til så små barn kommer mange elementer inn i tillegg:
Kunstopplevelsene kan ikke være autonome på samme måte som kunstopplevelser for voksne. Kunstneren må være minst like dyktig til å kommunisere med de små som i sin kunstneriske utførelse, hvis en forestilling i barnehagen skal lykkes. Barna må bli sett, møtt og hørt i en interaktiv dialog med en kunstner som har stor sans for hvor de befinner seg i sin indre verden, hvis kunstformidlingen skal treffe dem ordentlig og bli en stor opplevelse for barna.

Hvordan prioriterer barnehagene?

Det er i dag stor forskjell på barnehagene i forhold til hvor mye de bruker kunstnere utenfra til å gi barna kunstopplevelser av høy kvalitet. Ofte sier barnehagene som kjøper få forestillinger at de ikke har økonomi til det. Barnehageøkonomien er stram. Samtidig er vår erfaring slik at noen barnehager med 25 barn har økonomi til å kjøpe inn forestillinger, mens barnehager med 110 barn ikke har det.

Økonomi er altså en flytende virkelighet, og selvfølgelig bundet inn i hvilke prioriteringer som gjøres i barnehagen. Hva slags forhold har de voksne i barnehagen til kultur? Hvor mye vet man om forskningen på feltet i forhold til kulturopplevelsers innvirkning på barns kreative utvikling? Hvor mye plass kan man gi det, sammen med alle kravene som allerede ligger på barnehagens medarbeidere fra det offentlige?

Vi håper dette vil gå riktig vei, gjennom at midlene som bevilges til kunst for de små i så stor grad som mulig går til magiske, spennende, rørende og morsomme kunstneriske innslag i barnehagen.

(Kilde: Årsrapport 2017 for Den Kulturelle Skolesekken)