I litt over en uke har vi gått med konstant vondt i magen. Vi kjenner på redsel, usikkerhet og følelsen av maktesløshet. I vår «trygge og fremtidsrettede» kommune blir barna våre brukt som en salderingspost hver gang kommunen står i en økonomisk klemme.
Vi er mange som plages. Foreldre på Undheim, Lye, Nyland og Maurtuå. Vi er foreldre i Maurtuå barnehage. Vi unner ingen å miste verken barnehagen eller skolen sin, og nå kjemper vi alle for vårt eget. Vi kjemper for Maurtuå barnehage!
Babyboom og kamp om plassene
Vi har tre barn i alderen 9, 7 og 3 år. Da vår eldste datter ble født i 2010 var det babyboom i kommunen. Etter første barnehageopptak stod det nær 60 barn igjen uten tildelt plass, og alle 60 hadde rett på plass. Det var krise. Vi fikk telefon sent en ettermiddag med den «gledelige» beskjeden om at vi kunne velge mellom Kverneland barnehage eller Monsanut barnehage på toppen av Lye.
Vi bor på Rosseland, så ingen av dem var aktuelle. I panikk begynte vi å ringe rundt og vi fikk til slutt plass i en stor basebarnehage på Bryne. Dette var ikke førstevalget vårt, men alt var bedre enn den lange kjøreturen til enten Lye eller Kverneland.
Vi har derfor førstehånds erfaring med både stor basebarnehage og liten barnehage. Vi opplever nå at kommunen arbeider aktivt for å få flest barn inn i store basebarnehager og minske på antall små barnehager. Derfor ønsker vi å skrive litt om vår opplevelse i begge typer barnehage. Det må presiseres at dette handler om barnehagenes fysiske utforming og hvordan den påvirker personalet, barna og oss foreldre.
I denne store barnehagen var det omtrent 100 barn. Det var tre avdelinger. Den største avdelingen hadde opp mot 42 barn. Hver avdeling var delt videre inn i grupper. Det fysiske miljøet i denne barnehagen var preget av nymotens interiør. Høy takhøyde, store vindusflater, sterkt lys og store rom.
Akustikken var jo deretter svært høy. Vi opplevde at det var enormt stor utskifting av voksne til enhver tid. Det var høyt sykefravær og mye vikarer. Vi opplevde en så stor barnehage som kaotisk, uoversiktlig og stressende. Det var dårlig kommunikasjon mellom barnehage og hjemmet, noe som vi knytter direkte til alle vikarene som var innom.
Det var ofte konstituerte førskolelærere i sving, da de ikke klarte å dekke opp stillingene med rette fagarbeidere. Da vårt mellomste barn skulle starte i barnehage måtte vi takke ja til søskenprioritering. Det var fortsatt få ledige plasser i kommunen i 2013 da hun skulle starte i barnehage. Dette barnet har en kronisk sykdom som krever både skjerming, hvile, ro og fast og stabilt personal.
Dette var egentlig ganske umulig i denne store barnehagen. Med det fysiske miljøet her var det som å arbeide mot hennes behov og ikke sammen med henne.
Alltid god tid
Endelig, etter åtte år, fikk vi vårt yngste barn inn i Maurtuå barnehage. En barnehage med 57 barn, totalt!
Fra første dag følte vi oss MØTT, TRYGGE og INKLUDERT! Til sammenligning med den store basebarnehagen vi var i i åtte år, har Maurtuå et helt annet fysisk miljø. Her er det små rom, rolige farger på vegger og gulv, roligere belysning og rett og slett hjemmekoselig.
Her er det mulighet for skjerming eller bare trekke seg unna ved behov. Personalet har alltid god tid. De har alltid en god klem å gi vårt barn. Her er sykefraværet blant de ansatte svært lavt.
Dette gjør det svært stabilt for barnet vårt. De eneste nye ansiktene vi ser er når studenter fra UiS har praksisperioder i barnehagen. Disse studentene sklir naturlig inn i miljøet, og vårt barn synes det er kjempestas med disse studentene. Studentene er heldige som får være i denne barnehagen med så stor kompetanse hos de ansatte.
Maurtuå barnehage er en av få barnehager i kommunen som er praksisbarnehage for UiS. Studenter fra UiS har hatt praksis i Maurtuå siden 2000, i 19 år. For å være praksisbarnehage stilles det krav til kompetansen i barnehagen. Dette forteller litt om hvilken kvalitet og kompetanse som ligger i barnehagen. UiS har en rekke vurderingskriterier for å kunne bli en praksisbarnehage tilknyttet UiS. Vi oppfordrer politikerne om å lese seg opp på disse vurderingskriteriene for å forstå kvaliteten Maurtuå barnehage har.
Trygge barn
Vi ser tydelig det fantastiske arbeidsmiljøet de ansatte har. Her i denne barnehagen kjenner alle hverandre. Mitt barn kjenner de voksne på både småbarn og stor avdeling. Dette tenker vi må være kjempetrygt for vårt barn!
Maurtuå er også en godkjent Marte Meo barnehage. Dette arbeidet bruker de aktivt innad i personalgruppen, men også ut mot oss foreldre. De bruker filming av ulike situasjoner i barnehagen som kan være utfordrende, for eksempel garderobesituasjoner eller måltider. Her har vårt barn fått god hjelp.
Barnet var usikker i forskjellige situasjoner, vi fikk spørsmål om det var greit at personalet filmet situasjonen han var utrygg i. På denne måten kunne personalet identifisere utfordringen, drøfte det i personalgruppen og videre med oss foreldre. Deretter fant vi en løsning.
Vi foreldre samarbeider med de ansatte. Vi jobber sammen! Ut ifra det vi forstår er det et mål for kommunen å ha en godkjent Marte Meo barnehage. Dersom Maurtuå barnehage legges ned, vil Time kommune miste sin eneste godkjente Marte Meo barnehage.
Maurtuå har også nylig fått et flott og påkostet uteområde. Her er det både nye klatrestativ, grillhytte og splitter ny sandkasse. Hver eneste dag nyter både barn og voksne disse flotte lekeområdene som er både lærerike å utfolde seg i, men også universelt utformet for barn med funksjonsnedsettelser. Samtidig har vi Ungdomsskogen bokstavelig talt rett i husveggen til barnehagen. Her er vårt barn på tur flere ganger i uken. Tenk hvilken unik mulighet han har for å øve seg på både motorikk, sanseopplevelser og undring i skogen!
Det er så utrolig mange gode argumenter for å beholde Maurtuå. Maurtuå er rett og slett TRYGG OG FREMTIDSRETTA!
Står i skuddlinjen
Med to barn på Rosseland skole og et barn i Maurtuå føler vi at vi står midt i skuddlinjen til politikerne. Det er ikke lenge siden politikerne «truet» med flytting av skolegrenser og bussing av Rosselandselever opp til Lye skole. Nå er det Maurtuå som er i fare. Hvorfor må alltid vi småbarnsforeldre bli truet når det skal spares.
Vi foreldre fikk, på kort varsel, mulighet til å snakke med politikerne på rådhuset mandag 25. november. Det ble nevnt av Høyre at målet med å legge ned en barnehage er å spare inn ett årsverk og driftskostnader av barnehagen. Summen, ifølge Høyre, var 1,2 millioner!
1,2 millioner av et budsjett på 1,4 milliarder. Besparelsen er for småpenger å regne. Er Time kommune tjent med denne type småbarnspolitikk?
Vi ber politikerne om å spørre seg selv om hva de driver på med? Er dette trygt og fremtidsrettet for våre barn? Barna, vår fremtid! Vi TØR ikke få flere barn så lenge vi bor i denne kommunen.
Vi støtter de små barnehagene i kommunen vår, og vi ønsker ikke å ha vårt barn i en stor basebarnehage igjen.
Debattinnlegget ble opprinnelig publisert i Jærbladet.
