DEBATT

Med stadig flere småbarn i barnehagen, betyr bemanning alt for å kunne se hvert enkelt barn.

Valgets kvaler – disponering av tid

Erle Sellevåg kjenner litt for ofte på den dårlige samvittigheten og skulle gjerne vært flere steder samtidig, men ville likevel aldri hatt en annen jobb. Kjenner du deg igjen?

Publisert Sist oppdatert

Jeg får høre replikken ofte, spesielt i barneselskaper; jeg skjønner ikke hvordan du orker å jobbe i barnehage? Det er jo helt galskap med så mange barn på et sted. Er ikke du sliten?

Sliten, trøtt, utbrent blir man kanskje lett i vårt yrke, om man ikke genuint ønsker å jobbe i barnehage. For man bør da brenne for jobben sin, være engasjert, oppriktig glad i barna, ja listen er lang.

Vi har verdens beste jobb. På godt og vondt.

Men er det noe de fleste pedagogiske ledere kan kjenne seg igjen i, så er det «minefeltet» prioritering av tid og oppgaver. Man er ønsket på gulvet, av barna og pedagogiske medarbeidere. Der trives vi nok aller best. Med våre søte små utforskere som har verden for sine føtter.

Men så var det møte klokken ni. Så møte klokken 12, og så må det skrives ut vaktlister. Så skal en ha en foreldresamtale. Og. så. videre.

Mange av oss liker denne delen av jobben også. Ledelse, administrative oppgave. Det er vel en selvfølge når man er ansatt til å drifte en avdeling? Med personalansvar med i pakken.

Det mange av oss muligens ikke liker så godt, er den dårlige samvittigheten. De brutte forventningene til dem rundt deg. Barna man går fra når møtet venter. Kollegaene dine som står igjen, med så alt for mye ansvar. Takk og lov for dyktige pedagogiske medarbeidere som styrer skuten i vårt fravær.

Foreldresamarbeid. Nok en ting som tar mye tid. Men igjen, dette er jo også en del av jobben som driver oss. Dette liker vi, det er viktig. God dialog og kundeservice. Men det tar tid vekk fra de fjorten andre barna som ikke er hentet enda, da gnager det i samvittigheten når en takknemlig mor vil snakke med deg i femten minutter ved henting. For man vil jo fortelle, skape relasjoner, betrygge. Men du vet at dersom du blir vekke for lenge er de bare to voksne ute og litt for mange barn. Det går fint, det er forsvarlig, men man skulle gjerne vært oppi sandkassen for å holde i leken.

Unnskyld, tenker man, men jeg må bare, det er jobben min. Jeg har ubunden tid, men den strekker ikke til slik at man kan inkludere møtevirksomhet i den i tillegg. Man skulle så gjerne vært der mer, heldigvis går dette periodevis, vi er ikke like presset for tid hele året.

Men med ukeplaner samt månedsplaner som skal skrives, aktiviteter som skal dokumenteres og evalueres. Prosjekter som skal gjennomføres, årsplan som skal etterfølges, rammeplan man skal forholde seg til, HMS skal være av høy kvalitet, man skal inspirere sine medarbeidere, gjennomføre medarbeidersamtaler, observere, være der for, og følge opp de viktigste, barna, gjennomføre foreldresamtaler, foreldremøter, foreldrearrangementer, veilede store og små, samarbeide tverrfaglig med PPT, barnevern blant annet, holde seg faglig oppdatert, være nytenkende. Og. så. videre. (Listen kunne nok vært mye lengre).

Ja, vi har en krevende jobb. Og nei vi har ikke forlenget ferie som lærere. Vi jobber overtid, da ubunden tid ikke strekker til alltid.

Det står og faller på prioriteringer. Valgets kvaler. Delegering er viktig. Snakk med personalet om hvorfor man sitter igjen med dårlig samvittighet etter en endt arbeidsdag. Ellers kan du bli spist opp og spyttet ut av dette yrket.

Man kan oppleve at medarbeidere forstår deg, de ser at du prøver så godt du kan. De prøver også så godt de kan, for barnas beste. Men vi må snakke sammen, skape dialog gjennom at man stoler på hverandre.

Jeg har stor tro på relasjonell ledelse, og positivt samarbeid. Da kommer man langt, og den lange listen, virker ikke fullt så overveldende. Og man kan ende en arbeidsdag med et smil om munnen. Fordi vi elsker å jobbe i barnehage.

Hvordan løser du tidsklemma i barnehagen? Del på kommentarfeltet under.

Powered by Labrador CMS