Trivsel – et nødvendig gode vi ikke kan overse

Bruk skjønn!

Jeg vil foreslå det å observere trivselen hos barna fremfor det å kartlegge om barna forstår og kan bruke preposisjoner som over, under, bak eller kan svaret på 5+5. Med trivsel kommer som kjent læring, så man bør ikke gå rundt å uroe seg for mye over kunnskapene til barna mens de går i barnehagen. Tidlig innsats i barnehagen går ut på å ikke vente for lenge med å innføre tilstrekkelige tiltak. Takk og lov for det! Men ikke vær redd for å bruke deg selv som pedagog, tenk og reflekter over hva du mener er det viktigste for barna. Bruk skjønn! Som barnehagelærere har vi tre år med høyere utdanning bak oss, vi har med det kompetanse og kunnskap om barn og barnehage, ikke glem det når kravene flakser rundt ørene.

Meningsfullt arbeid

Se nytten i det å snu mindre bekymringer til noe positivt, som til hvordan akkurat du kan være med å utvikle barnehagen gjennom det å skape trivsel og glede. Start gjerne med å observere og kartlegge den helhetlige trivselen hos barna. Hva liker barna å leke, hvilke bøker like barna og ikke minst hva ler barna av? Vektlegg det som skaper mening for barna innenfor rammene i barnehagen og gjerne i samarbeid med foreldre. Da forsterker vi barnas stemmer og integritet i barnehagen gjennom erfarte opplevelser fra barna, det er det vi ønsker oss. Gjennom det å observere i samspill med barna, blir kartleggingen heller ikke en unødvendig tidstyv. Jeg er sikker på at det er en viktig faktor i det å utvikle fremtidens barnehager, i tråd med den gode og stolte nordiske barnehagemodellen.

Viktigheten av trivsel

Vi som har jobbet i barnehagen vet veldig godt hvor mye det vil si for barnehagen at de voksne trives. Vi vet også at det kan være stor forskjell på trivselen på en avdeling der morgenkaffen nylig er inntatt, og på en avdeling der kaffen fortsatt er utelatt. Slik er det med barna også, vi må ikke glemme å fylle på koppene deres. Gjerne til det renner over. 

Forskning viser oss gang på gang at trivsel er den viktigste faktoren for barns læring. Læring gjennom lek er dermed mer enn et moteord, det er en nødvendighet. En nødvendighet fordi forskning viser at barna skaper mening gjennom leken. Forståelser oppstår og utvikling skjer i leken gjennom samarbeid, kommunikasjon, berøringer og gjennom trivsel og glede.

Flytsonen

Det som virkelig føles meningsfylt for barna er det å kunne leke på egne premisser, da kan barna entre flytsonen. Her lærer barna seg kunsten med det å balansere mellom utfordringer og kompetanse. Flytsonen er herlig, jeg entret den senest i forrige uke da jeg byttet dieselfilter og bremser på bilen hjemme. Jeg er ingen bilmekaniker, men det å utfordre seg selv med å gjøre ting man ikke helt mestrer, men som man har muligheter til å mestre, det er fantastisk det! Det ville nok Csikszentmihalyi og Vygotsky ikke være totalt uenige i.

En god nok jobb?

Vi er ofte urolige for om barna oppfyller gitte kriterier før skolestart; er kunnskapen der? Har vi gjort en god nok jobb i barnehagen? Er det vår feil om Knut eller Aisha mangler tilstrekkelige kunnskaper når de begynner på skolen? Det er spørsmål som kverner i hodet til enhver barnehageansatt når barnegruppen klatrer opp til neste trinn i utdanningsløpet, skolen. Jeg tenker at vi heller må flytte fokuset over på hva de viktigste kvalitetene og verdiene barnet har med seg fra barnehagen til skolen bør være. Trivsel og livsglede, respekt og toleranse for andre og det å se muligheter fremfor begrensninger er viktige tenker jeg. Om barnet ikke kan knyte skolissene, så kjøp sko med borrelås, og øv på knytingen hjemme. Ikke etterlat slike utfordringer til barnet i en av de mest sårbare fasene i livet; det første møte med skolen, og møtet med sin første pubertet. Da trenger barnet mye heller raske sko og det å være klar for lek og moro.

En må behandle barn ulikt, for å behandle de likt

På skolen er styrer byttet ut med rektor. Ellers finner man lærere, fagarbeidere og assistenter her også. Personalet i både skole og barnehage skal være profesjonelle i arbeidet sitt. Det skal ikke gjøres urett mot barn i det å behandle barn ulikt. Med mindre det er en pedagogisk bevissthet og grunntanke bak. Et viktig mantra fra den sosialistiske tradisjonen er: «En må behandle mennesker ulikt for å behandle de likt!». Det er en sannhet med modifikasjoner, for vi må alltid reflektere over hvorfor vi behandler noen barn ulikt. Er det fordi dagen vår, som voksne skal gå lettere, eller er det for å legge til rette for barnets beste. Trø varsomt, for feil svar fører ikke med seg likeverd. Men feil gjør vi, og feil lærer vi av. Neste gang gjør vi det bedre! Om en velger å ta i bruk verktøykassemetaforen, så skjønner man fort at det er bedre å slå inn en spiker med en hammer enn med en syl.

Første møtet med skolen – skrekkblandet fryd

Barna møter opp på første skoledag med en stå på vilje og pirrende motstridigheter i kroppen, det er spennende og skummelt på en gang. Følelser som de ansatte i skolen må ta på høyeste alvor, anerkjenne og fylle på med kjærlighet og omsorg. Det har jeg sett at mange i skolen er flinke til, og takk for det! I fellesskapet legges det til rette for barnas fremtid. Det er de gode opplevelsene som legger grobunn for mestring, som er helt nødvendige når barna nå skal videreutvikle språket, matematikken og finne seg selv gjennom samspill og videre utforskning av hva livet har å tilby.

Og ikke minst skal barna i høyere grad enn tidligere lære seg å håndtere stress, noe som er viktig for å kunne trives. Det vet vi som personale i barnehagen alt om.