Trener styrke mens de passer på de sovende barna

– Nå er det nesten blitt rift om å få lov til å ha vognvakt, sier pedagogisk leder Jorunn Skogan Konst (57) - som hadde idéen om å bruke tiden som vognvakt ikke bare til å se til at barna hadde det bra. Nå bruker de ansatte tiden til styrketrening, og jobber dermed samtidig med å styrke sin egen helse.

– Før brukte vi lue og votter og var gjerne litt småfrosne etter å ha sittet i vognrommet. Nå kommer de ansatte varme og svette ut derfra. 

Skjerpet rutinene etter ulykke

Læringsverkstedet Løvåsen idretts- og friluftsbarnehage ligger i Harstad, og har tre avdelinger. Ifølge barnehagefakta.no har barnehagen 43 barn, oppfylt pedagognorm og fem barn per voksen. 

– Vi har et eget vognrom der barna sover, som en del av barnehagen og med dør og skyveport. Tidligere gjorde vi som i mange andre barnehager: Brukte babysittere, samtidig som vi var jevnlig inne og hadde tilsyn med barna. Prosedyrer som i utgangspunktet var gode, og som jeg aldri følte var knyttet utrygghet rundt, poengterer Konst. 

Men i vinter skjedde det som ikke skulle skje: En ett år gammel gutt døde i forbindelse med soving i en barnehage i Bergen, og det ble i enda større grad satt fokus på sikkerhet knyttet til soving i norske barnehager. 

– Vi har generelle retningslinjer som er utgangspunkt for alle barnehagene i Læringsverkstedet. Vi har hatt disse retningslinjene lenge, men har understreket og presisert dette den siste tiden, da temaet har blitt aktualisert den siste tiden - spesielt etter den tragiske hendelsen i Bergen, sier leder for barnehagedrift i Læringsverkstedet barnehager, Trude Sydtangen, og legger til: 

– Det er noen forskjeller på hvordan barnehagene tilrettelegger dette ut fra lokale forhold, men sikkerheten skal ivaretas for alle i alle barnehagene.

• Les mer: Ettåring døde etter ulykke i barnehage. 
• Les mer: Barnehage innfører sovevakter etter ulykke.
• Les mer: – Under halvparten av de vi spurte i barnehagene har tilstrekkelig tilsyn under soving.

– For vår del innebar det endringer i rutinene, og det ble innført vognvakt. Vi har også gjennomført risikourdering av sovesituasjonen, samtidig som vi har utarbeidet prosedyrer for hvordan vi gjennomfører vognvakten. Sikkerheten for barna er viktigst, og noe vi alltid har hatt fokus på. Men så begynte vi å tenke på hva vi kunne gjøre samtidig, sier Konst, som er pedagogisk leder på småbarnsavdelingen i Løvåsen idretts- og friluftsbarnehage.

Nå er det laget et skjema hvor foreldre skal kvittere for å ha hatt en gjennomgang av vogna, godkjente seler eller ikke bruk av seler, myggnetting eller ikke.

– Men ønsker for eksempel en forelder å ikke bruke seler, så er det greit å ha det skriftlig. Treninga skal aldri gå på bekostning av tilstedeværelse og tilsyn med ungene, sier Konst. 

Holder varmen - og bedrer helsa

Hun har rundt 30 års erfaring fra barnehage. Selv om hun jobber i en idretts- og friluftsbarnehage, som innebærer mye lek og aktivitet utendørs, betyr ikke det det samme som at de ansatte fokuserer på egen styrke og helse. 

– På en småbarnsavdeling er vi mye på gulvet sammen med barna, og det er en del løfting og bæring. Tanken min var at vi kunne unytte tiden vi brukte til vognvakt på å trene litt samtidig. Både for å holde varmen, men også for å bedre helsa. 

Tanken ble fort utviklet til et treningsprogram, i samarbeid med lokale Spesialistklinikken. Ved hjelp av utfall, knebøy og armpress mot vegg er tanken å forebygge kne-, hofte-, rygg- og skulderproblematikk. Øvelser som rett og slett skal gi en positiv belastning som øker toleransegrensa i det daglige arbeidet - samtidig som man holder øye med barna. 

– Det er blitt en vinn-vinn-situasjon. Vi kan trene forebyggende, og samtidig ha godt tilsyn med vognene. Hvis dette også gir oss ansatte en liten push til å trene enda mer, er det veldig bra. Det er jo gjerne slik på alle arbeidsplasser at man oppfordres til å holde seg i form, men i en barnehage er det ikke alltid like lett å komme fra. 

– Må inn i den store debatten om bemanning

Læringsverkstedets Trude Sydtangen sier skjerpingen av rutinene har medført endringer for barnehagene. 

– Vi erfarer at det kan være krevende kanskje spesielt for de minste barnehagene. Men barnehagene må være kreative og løse dette til beste for barnehagens lokale forhold og med barns beste og barns sikkerhet i fokus, sier hun. 

– Hvordan får dere til å være nok voksne sammen med de våkne barna? 

– Det er ingen tvil om at dette tar mer av bemanningen som i utgangspunktet er minimal, sier Jorunn Skogan Konst, og fortsetter:

– Som pedagogisk leder har jeg vært fleksibel med å bruke sovetid til plantid, men ser at pålegg om vognvakt vanskeliggjør dette. Etter mitt syn må kravet om å ha vognvakt inn som en del av den overordnede debatten om bemanning. Det er ikke slik at man kan pålegge barnehagene ekstra oppgaver uten å sette inn nok ansatte til å løse de oppgavene vi allerede har. Men i vår barnehage får vi det til med å være fleksible; vi har godt samarbeid mellom avdelingene, og det å ha vognvakt er etter hvert blitt attraktivt for alle de ansatte, sier hun. 

Samtidig har barnehagen innført en halvtimes hvile for alle barna. Det har gjort ordningen mer smidig. 

– Vi er mye ute og i aktivitet, og barna har behov for å slappe av. Det betyr ikke soving, men at man har en rolig halvtime etter lunsj der det er rolig. Noen hører lydbok, andre småprater med seg selv, og hvis noen sovner får de gjerne sove en halvtime etterpå - i samråd med foreldrene. Det er en fantastisk ordning som vi får svært gode tilbakemelding på, sier Konst. 

Stor fleksibilitet

– Hva var responsen fra barnehagene i Læringsverkstedet da dere ble pålagt vognvakt?

– Det har vært lite støy, og i større grad dialog rundt hvordan man løser dette. Det med vognvakt har skjedd så fort at de store diskusjonene har uteblitt. Vi valgte å se på mulighetsrommet, og jeg innser at jeg er heldig som jobber på en arbeidsplass med stor fleksibilitet, sier hun, og legger samtidig til: 

– Det betyr ikke at ikke vi har de samme utfordringene som andre, med både sykefravær og lav bemanning i deler av åpningstiden. Vi opplever at forventningene til jobben vår er blitt større, og plantida til pedagogene har stått uendret over tid. Samtidig er det mye som gjør at man ønsker å stå i jobben - og forebygging av helsa bidrar til det. 

Hun er klar på at ordningen både med sovevakt og hviletid er noe hun vil anbefale andre. 

– Jeg håper dette kan være til inspirasjon. Etter 30 år i sektoren kjenner jeg på fordelene med å kunne bevege seg litt og strekke litt på seg, i stedet for å sitte stille på en krakk og følge med. Det er godt, avslutter Jorunn Skogan Konst.