Andelen barn med barnehageplass er fortsatt økende.
Andelen barn med barnehageplass er fortsatt økende.

Ny forskrift om rammeplan vedtatt av Kristin Halvorsen

Høsten 2013 markerer slutten på utdanningen av førskolelærere i Norge. Og begynnelsen på barnehagelærerens æra.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen vedtok tirsdag ny forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning. Barnehagelærerutdanningen vil erstatte dagens førskolelærerutdanning.

Se hele rammeplanen her.

Prorektor ved Dronning Mauds Minde Høgskole (DMMH) i Trondheim, Ivar-Selmer Olsen, sitter i Rammeplanutvalget som har fått som oppgave å utforme et forslag til ny rammeplan for barnehagelærerutdanningen.
Det har vært utfordrende, givende og spennende, ifølge prorektoren selv.

– Hva er nytt i forhold til den gamle utdanningsplanen?

Olsen trekker pusten som et varsel på en omfattende utredning.

– Nytt? Jo, der den gamle fagplanen var fagbasert, er den nye temabasert etter seks temaområder. Slik ønsker vi å stimulere til økt tverrfaglig samarbeid, sier Olsen. Han legger til at utvalget har tatt til seg signalene fra studentene som ønsker et bedre tilrettelegging mot profesjons- og praksisfeltet.

Lovte penger

Forslag til ny rammeplan i barnehagelærerutdanningen ble lansert under et dialogmøte på Dronning Mauds Minde Høgskole i april. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen var smørblid og lovte de tilhørende at det nå skal satses på barnehagelærere.

– De må opp på samme finansieringsnivå som lærerutdanningen, mente ministeren.

Olsen kunne ikke vært mer fornøyd.

– Ja, vi hørte det alle sammen. Det er dette vi trenger, og at ministeren lover oss mer penger, er meget gledelig og et viktig ledd i prosessen med å heve statusen til barnehagelærere.

Lik utdanning

En annen stor forskjell Olsen peker på er at de to første årene i utdanningen skal være noenlunde lik i hele landet. Slik blir det lettere å bytte mellom skolene.

– Nå har vi en fastere ramme for de to første årene, der det var store variasjoner før. Det skal også bli lettere å ta legge til et år og ta en mastergrad, sier prorektoren.

I tillegg skal alle ha en bacheloroppgave og i forslaget beskrives det også hvilket læringsutbytte studenten skal sitte igjen med.

– Som en garanti?

– Ja, du kan kalle det det. Det skal være målbart. Dette innføres i hele Europa.

– Hvordan vil du beskrive arbeidet med å lage ny rammeplan?

– Spennende. Noen av oss i utvalget har vært bekymret for en del av de svakeste fagene, som estetiske fag. Det har vært debatter og det er ikke alt vi har vært enige om. Det er til å leve med, for å si det sånn. Samarbeidsforholdene har vært gode og jeg har tiltro til at institusjonene ivaretar rammeplanen på en ordentlig måte. Samtidig ser jeg at noen av de mindre institusjonene kan ha vanskeligheter med å få tak i nok fagfolk med rett kompetanse.

Spennende detaljer

Olsen er spesielt begeistret for noen av detaljene i forslaget, som går på å ivareta de minste, de med psykisk utviklingshemming og de multikulturelle.

– Det er mye spennende å ta tak i her. Som barns utvikling samtidig som de allerede er fullverdige mennesker.

– Og den nye tittelen?

– Barnehagelærer, ja. Vi valgte det bevisst for å beholde lærerfunksjonen. Førskole er utdatert og peker på et sted der barna venter på å begynne på skolen. Det er ikke det barnehagen er. Barnehagen er fullverdig i seg selv. Men vi ønsket ikke kobling til sosialarbeidertittelen, som pedagog hører mer sammen med. Derfor barnehagelærer, forklarer Olsen, som er spesielt glad for at innføringen av den nye rammeplanen ble utsatt fra høsten 2012 til høsten 2013.

–Vi ville ikke engang blitt ferdig med papirarbeidet, humrer Olsen.

Ønsker endring

Men ikke alle er like imponerte over innholdet i den nye rammeplanen. Private Barnehagers Landsforbund (PBL) er en av høringsinstansene og sier seg uenig i formuleringen rundt de minste i barnehagen.

I høringssvaret heter det blant annet at forskriftens paragraf 1 bør endres. Forslaget lyder ”Utdanningen skal gi kompetanse til å ivareta mangfoldet i barnehager, herunder økt andel barn under tre år, barn med særskilte behov og minoritetsspråklige barn.”

– Vi mener at den foreslåtte formuleringen er for snever. Vi ønsker et annet fokus på mangfold, og i tillegg er det et viktig poeng for oss at alle må få kompetanse om barn under tre år, sier advokat og direktør for interessepolitikk i PBL, Espen Rokkan (bildet over).

PBL skriver i høringssvaret at dette er en uheldig sammenblanding i en og samme setning. Derfor foreslår de å endre formuleringen til ”Utdanningen skal gi kompetanse til å ivareta mangfoldet i sektoren. I tillegg skal utdanningen ta spesielt hensyn til at en økt andel barn nå er under tre år. Tilbud til barn med særskilte behov, og tilbud til minoritetsspråklige skal også prioriteres i utdanningen”.

Om de får gjennomslag for dette, gjenstår å se.

Varierende kvalitet

For kunnskapsministeren er det viktig at den til nå varierende kvaliteten på utdanningen, samler seg.

– Nå begynner vi å se den diskusjonen vi skal ta om førskolelærerutdanningen. DMMH kommer godt ut, men kvaliteten er dessverre varierende i resten av landet. Derfor er det så viktig at vi nå legger opp til en felles standard. Innhold og kvalitet må gå sammen og vi må tørre å diskutere dette, sier Halvorsen (bildet til venstre).

– Det er når vi er små at vi formes og fokus på kvalitet i utdanningen fører til kvalitet i barnehagene, noe som gir barna en god, sosialt lik oppvekst.

Halvorsen peker på den internasjonale tendensen til økt andel små barn i barnehagen, og mener dette er et viktig fokusområde i den nye rammeplanen.

– Klarer vi å utstyre morgendagens borgere med nok sosial intelligens til at de klarer seg godt i samfunnet, har vi gjort en god jobb. Ensomhet er faktisk like skadelig som røyking og drikking, forteller Kristin Halvorsen.

God økning

– Utgangspunktet for rammeplanen er spennende. Jeg ble overrasket over hvor omfattende den nye rammeplanen er. Hvor mye fag som er kommet inn sammen med mulighet for spesialisering, sier Halvorsen som fornøyd kan konstatere at tall fra Samordna opptak viser at det i år er 671 flere søkere til førskolelærerutdanningen enn i 2011. Det er en økning på hele 22 prosent.

– Dette bekrefter at norsk ungdom ser hvor viktig barnehagen er og hvor utrolig givende det er å få være med å gi ungene våre en god start på livet, sier statsråden.

 BAKGRUNNEN FOR FORSLAG TIL NY RAMMEPLAN:
Et utvalg oppnevnt av Kunnskapsdepartementet leverte i oktober i fjor sitt forslag til rammeplan for en ny barnehagelærerutdanning. Målet for den nye utdanningen er at den skal være en integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert utdanning som er attraktiv, innovativ og krevende.

Det er en forutsetning av barnehagelærerutdaninngen skal være av høy kvalitet og svare på barnehagens behov for god og grunnleggende kompetanse. Dessuten skal utdanningen gi et godt grunnlag for videre kompetanseutvikling i yrkesutøvelsen.

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning har fullført høringsrunden og den endelige rammeplanen tar nå form. Bakgrunnen for ny rammeplan var NOKUTs evaluering av førskolelærerutdanningen hvor det ble pekt på flere viktige forbedringsområder.

Evalueringsrapportene har vært et viktig grunnlag for arbeidet til rammeplanutvalget.

Debatt

Til toppen