Mangfold: «Vi må ta oss tid til å filosofere og undre oss sammen med barn over ulike temaer»

I kjølvannet av rasismesituasjonen som har oppstått i USA og i store deler av verden ønsker jeg å sette ord på hvordan barnehagen kan bidra til å skape et samfunn som inkluderer, respekterer, anerkjenner og tolerer hvert enkelt menneske i samfunnet vårt.

Barnehagen er muligens et av de første stedene der barnet lærer seg nettopp inkludering, respekt, anerkjennelse og toleranse. Dermed har barnehageansatte et stort ansvar når det gjelder å lære enkeltbarnet å se alle mennesker som likeverdige, i vårt rike og mangfoldige samfunn.

Fordommer, etnosentrisme og kulturrelativisme

Jeg tør påstå at det meste av ekskludering og rasisme begynner med fordommer.

Alle mennesker har fordommer, både bevisste og ubevisste. Bergersen (2017) definerer fordommer som forutinntatte tanker og meninger om andre. En fordom kan forstås som en dom som felles før du har tilstrekkelig innsikt til å forstå. Et av kjennetegnene ved fordommer er at de er generaliserende. Tankene om en gruppe i samfunnet kan være både positive og negative, men begge deler er problematiske på bakgrunn av at det gir et ufullstendig bilde av sannheten. Et eksempel på at en positiv fordom kan være problematisk er at vi som mennesker kan forvente det samme av et folkeslag fordi vi har erfart at et folkeslag er veldig gode på en ting.

I barnehagen møter barnet mange ulike barn og voksne. Det bør skapes et fullstendig bilde av sannheten allerede i barnehagen, slik at fordommene blir møtt med kunnskap og forståelse. Mennesker har som oftest fordommer mot noe de ikke vet tilstrekkelig om. Dermed må barn i barnehagen få tilstrekkelig informasjon og erfaring slik at de står rustet videre i livet til å tørre å si i fra når de selv, men også andre, blir behandlet urettferdig på bakgrunn av blant annet hudfarge og etnisitet.

Det er blant annet barnehageansatte som må gi barna et språk de forstår.

Når temaet er et flerkulturelt samfunn og rasisme, er begrepene etnosentrisme og kulturrelativisme svært sentrale, også i en barnehagekontekst. Etnosentrisme betyr at man velger å se verden ut i fra sin egen kulturelle bakgrunn og at ens egen kulturelle bakgrunn blir brukt som målestokk for hva som er riktig og galt. Kulturrelativisme er det motsatte, og betyr at man forstår alle kulturer som likeverdige og at alle mennesker har verdier, normer og førforståelser ut fra den konteksten man har vokst opp i og lever i (Bergersen, 2017).

Som barnehageansatt er det essensielt å ha et kulturrelativistisk syn på bakgrunn av barnehagens rike mangfold. Hvert enkelt barn skal imøtekommes og de kulturelle valgene foresatte tar på vegne av barnet skal respekteres. Grunnprinsippet om at alle valg som foretas skal være til det beste for barnet (Forente Nasjoner, 1989) vil gjelde her også. I en situasjon hvor et barn for eksempel ikke får lov til å markere en bursdag på bakgrunn av sin trosretning, må du i det øyeblikket reflektere over om du har inntatt et etnosentrisk eller et kulturrelativistisk syn. Jeg mener ikke at den ansatte skal forstå alle avgjørelsene som blir tatt, men det må respekteres fordi avgjørelsene blir tatt på bakgrunn av ulike religioner og livssyn.

Etnosentrismen kan bidra til stor skade, både for barnet, men også for barnegruppen i sin helhet. Dette vil igjen senere påvirke samfunnet, knyttet til hvilke verdier og holdninger enkeltbarnet møter andre mennesker med senere i livet.

Hvordan kan barnehagen bidra til å begrense rasisme i samfunnet?

Som tidligere skrevet lever vi i et mangfoldig samfunn. Et samfunn som bærer preg av mange ulike religioner, kulturer, livssyn, trosretninger, familiesammensettinger, sosiale ulikheter, for å nevne noe.

Jeg mener det er viktig å først og fremst introdusere barn i barnehagen for ulike religioner og livssyn. I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (2017) står det at barnehagen skal la barn få kjennskap til ulike tradisjoner, fortellinger, høytider og verdier i ulike religioner og livssyn. Samtidig skal barna få erfaringer med at kulturelle uttrykk har egenverdi. Barnehagen skal også skape interesse for samfunnets mangfold og barna skal få en forståelse av andre menneskers livsverden og levesett. Videre står det i rammeplanen at barnehagepersonalet skal gi barna kjennskap til, samtidig markere merkedager, høytider og tradisjoner i religioner og livssyn som er representert i barnehagen (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 54 – 55).

Rammeplanen er en forskrift til Lov om barnehager (2005), dermed er barnehagen lovpålagt å følge bestemmelsene som kommer fra regjeringen. Ved å introdusere barn for andre religioner og livssyn vil barna først og fremst lære om andre høytider enn kun de barnet feirer selv, samtidig kan barnet få en bredere forståelse av hvorfor for eksempel kompisen «Julian» ikke møter opp på bursdagen til de andre barna i barnehagen. Ved å prate om og markere andre høytider enn kun de kristne, vil det åpne opp for toleranse, respekt, kjærlighet og ikke minst lærdom.

Nysgjerrige av natur

Barn er nysgjerrige av natur. Barnehagepersonalet skal møte barnets nysgjerrighet med åpenhet, forståelse og respekt. Et typisk eksempel kan være en samtale om hudfarger. Da jeg i 2012 begynte å jobbe i barnehage var jeg ikke bevisst fargeblyantene og dets makt. Hvis et barn spurte om å få hudfargeblyanten, ga jeg automatisk den fargen jeg mente selv var hudfarge. Fargeblyanten jeg ga til barnet var aldri mørk.

De senere årene, etter å ha fått mer kunnskap og erfaringer har jeg reflektert over årsaken til min egen praksis i 2012. En praksis som inneholdt mye makt. En makt jeg selv mener jeg misbrukte, på bakgrunn av at jeg ikke var bevisst mangfoldet i samfunnet. Hudfarge er muligens den første forskjellen barnet ser på andre mennesker. Det finnes hudtoner i alle mulige farger, og verken den ene eller den andre fargen er mer riktig eller galt. Barnehageansatte må være bevisst sine egne uttrykk og forforståelser i møte med barn, som er født fordomsfrie.

Samtidig er tid et viktig begrep. Barnehageansatte må ta seg tid til å tørre å filosofere og undre seg sammen med barn over ulike temaer.

Likeverd

Fellesnevneren for denne teksten er begrepet likeverd. Ingen mennesker er like. Noen mennesker er mørke i huden, andre er lyse. Noen mennesker sitter i rullestol, andre løper fort forbi. Noen mennesker spiser svinekjøtt, andre spiser kun kylling. Det betyr ikke at mennesker ikke er like mye verdt. Alle mennesker har like stor verdi, og hvert enkelt menneske er verdifullt.

Det handler om å se mangfold gjennom et ressursorientert syn, fremfor å fokusere på mangfold som et problem. Viktigheten av å fremme dette budskapet ligger ikke kun i hendene til en enhetsleder eller en barnehagelærer. Det ligger i hendene til hver enkelt barnehageansatt, uavhengig av hvor stor eller liten rolle man har i barnehagesektoren.