DEBATT

- Jeg ønsker å stille kritiske spørsmål og rette kritikken mot politikere og eksperters måte å ordlegge seg på i åpne-barnehager-diskusjonen, skriver Isabel Gundersen Løyning.

«Lytt til fagfolk - ikke la deg styre av frykt, hør på fakta»

Som pedagog har jeg lært og erfart at ingenting er mer provoserende og skaper mersinne enn når noen avfeier følelsene til andre. Det skaper lite troverdighet å væresikker i sin sak, i noe som er så usikkert, skriver artikkelforfatteren.

Publisert

Først vil jeg starte med å si at intensjonen min ikke er å spre frykt. Jeg ønsker å stille kritiske spørsmål og rette kritikken mot politikere og eksperters måte å ordlegge seg på i åpne-barnehager-diskusjonen.

Korona-viruset kom til Norge, det snakkes om luftbåren smitte. Etter noen dager kommer det frem at viruset ikke er luftbåret, men smittes gjennom kontakt. Inkubasjonstiden er 14 dager og vi er mest smittsomme før sykdommen bryter ut.

Nei, slik var det ikke likevel.

Inkubasjonstiden er litt kortere og vi er mest smittsomme når vi har fått symptomer. Det er bare eldre og folk med nedsatt immunforsvar som dør.

Men plutselig er ikke dette tilfellet heller.

Folk skal holde én meter avstand.

Plutselig skal vi holde to meters avstand. Vi blir immune etter å ha hatt viruset.

Jeg puster letta ut. Heldigvis. Men plutselig er det en person i sør-Korea som tester positivt for andre gang. De avfeier det og finner ut at det kan være rester som sitter igjen etter forrige gang hun var syk. Vi blir immune, tror vi.

Før det plutselig dukker opp en forskning fra Shanghai der de finner overraskende lite antistoffer i blodet hos tidligere smittede. Sør-Koreanske myndigheter går ut med at 74 personer som har hatt viruset er blitt smittet på nytt.

Da blir vi vel ikke immune allikevel. Noen dager senere er avisoverskriftene: Stockholm
nærmer seg flokkimmunitet. Hva!? Vi kan visst bli immune allikevel. Eller?

Vi får høre at vi må holde oss hjemme. Barn skulle helst ikke være med på butikken. Barn skulle ikke møte andre. I verste fall kunne vi møtes ute. Myndighetene stenger skoler og barnehagen. Det er avisoverskrifter om nyfødte babyer og andre barn som dør.

Etter noen uker skal barnehagen og skolen åpne igjen.

Overskriftene viser: barnehagene skal deles i grupper på tre og seks barn. Veilederen i barnehagene viser at vi skal deles inn i kohorter. Kohorter er det vanlige folk kaller grupper.

På stor avdeling er det seks barn pluss én voksen. Den gruppa skal samarbeide med enda en gruppe. Altså vil det gjennom deler av dagen, være perioder med 12 barn og 1-2 voksne. I krisetilfeller kan opptil 24 barn og fire voksne være sammen opptil 15 minutter.

Mens politikerne minner stadig på, at de andre vanlige dødelige MÅ holde to meter avstand og være max fem personer sammen.

Er det helt trygt? 

Guri Melby sier: «Dette er helt trygt! All forskning viser at barn ikke blir alvorlig syke. All forskning tilsier at barn ikke er med på smittespredningen i samme grad som voksne.»

Men er det tatt med i beregningen at 850 millioner barn har vært uten skolegang? Noe som vil si at de mest sannsynlig tilbringer mer tid hjemme. Personlig har jeg ikke hatt med meg barna på butikken i denne perioden, noe jeg vedder en 100-lapp på at foreldre i land med lockdown heller ikke har.

Dette kombinert med at testkapasiteten er lav, hvilket tilsier at kriterier for å bli testa har vært strenge. Tatt utgangspunkt i Norge har folk vært rimelig syke, uten å bli testa. Helsepersonell er selvsagt prioritert. Sist jeg sjekka kommer ikke barn under kategorien helsepersonell.

Hvordan kan noen da med den største selvsikkerhet stå å fortelle at dette er helt trygt?

Barn blir sjeldnere syke og bidrar til mindre smittespredning. Er den største feilkilden tatt med? Barn er mer hjemme. Barn trenger ikke å bli eksponert for butikker eller arbeidsplasser. Lista over hvilke barn som er i risiko og dokumentasjonen bak, ser ut som en dårlig masteroppgave som jeg personlig ville tenkt hadde lite reliabilitet.

Som mamma og som barnehagelærer stiller jeg meg spørrende til hvorfor vi skal
jobbe i grupper på seks, vaske overflater fire ganger daglig, vaske dørhåndtak, vaske
hendene til barna uendelig mange ganger for dagen, hvis dette er 100 prosent trygt.

Barna bidrar jo ikke til smittespredning, eller?

Rett å åpne - tror jeg

Det er rett avgjørelse at barnehagen åpner, tror jeg. Jeg tenker også at vi skal få det til å være en fin tid, oppi det hele. Jeg og kollegaer over hele landet skal gjøre vårt ytterste for å overholde smittevern og veileder. Jeg mener heller ikke at å sende barna i barnehage er å sende samfunnet i døden. Men jeg reagerer på at noen står frem på riksdekkende TV og sier at dette er helt trygt. Samt de som ber foreldre og ansatte som reagerer med frykt, å lytte til fagfolk som har vært uenige fra dag én.

Vær ærlige! Si at dette er en risiko. Gi barnehagefolket anerkjennelse for å være blant dem som stiller seg fremst i risikoen for å utsette seg selv og familien sin for smitte.

Vær ærlig om at dette er et økonomisk spørsmål. Vær ærlig og fortell oss at dette
sannsynligvis går bra ut i fra dagens forskning, men vi har ikke nok til å stå her å si
at dette er 100 prosent sikkert.

Som pedagog har jeg lært og erfart at ingenting er mer provoserende og skaper mer
sinne enn når noen avfeier følelsene til andre. Det skaper lite troverdighet å være
sikker i sin sak, i noe som er så usikkert.

Powered by Labrador CMS