Marka barnehage på Gjøvik har startet opp lekeprosjektet: Lek med entusiasme, vi tenner barns stjerneøyne. Her forteller pedagogisk leder Lena Sandum om hvordan de nå jobber med å tilrettelegge for lek i barnehagen.
Marka barnehage på Gjøvik har startet opp lekeprosjektet: Lek med entusiasme, vi tenner barns stjerneøyne. Her forteller pedagogisk leder Lena Sandum om hvordan de nå jobber med å tilrettelegge for lek i barnehagen. (Foto: Marka barnehage )

Lek med entusiasme – vi tenner barns stjerneøyne

I Marka barnehage på Gjøvik startet de i 2017 opp et lekeprosjekt som har som mål at barna skal oppleve lek med entusiasme hver dag. «Det har skjedd mye siden vi startet prosjektet,» skriver pedagogisk leder Lena Sandum.

  • Lek

Lek er en viktig del av alle barns hverdag, og den skal ha en sentral plass i barnehagen (Kunnskapsdepartementet, 2017). Førstelektor i pedagogikk ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, Dag Skram, beskriver lek som «ein mental tilstand, ei førestelling om at det eg gjer no, berre er på liksom.» Om vi ser på denne beskrivelsen av lek, ser vi at leken er preget av fantasi. Leken handler også ifølge Skram om kommunikasjon og samspill (Skram, 2009). Dette samsvarer med det Margaretha Öhman skriver om lek som barns primære arena for å uttrykke seg (Öhman, 2012). Barn kommuniserer med hverandre gjennom leken, og de lærer også hvordan de skal oppføre seg mot hverandre. Lek er også en flott arena for språkstimulering, og det er derfor viktig at leken ivaretas som noe positivt overfor barna, slik at de har lyst til å leke.

I Marka barnehage på Gjøvik har vi startet opp et lekprosjekt: Lek med entusiasme, vi tenner barns stjerneøyne. Dette prosjektet har som mål at barna skal oppleve lek med entusiasme hver dag, og hovedtiltakene våre ligger på lekemiljøet og voksenrollen. Rammeplanen sier at personalet skal utforme det fysiske miljøet slik at alle barn får muligheter til å delta aktivt i lek og andre aktiviteter, og slik at leker og materiell er tilgjengelig for barna (Kunnskapsdepartementet). Dette bruker vi mye tid på i prosjektet vårt, og lekemiljøene i de ulike rommene er stadig i utvikling. Vi har fått god starthjelp fra Lene-Marie Monrad-Hole og Lene Holte fra STYD, som har kommet med mye relevant teori og mange gode ideer og tips.

  Foto: Marka barnehage

Det har skjedd mye siden vi startet prosjektet. Før prosjektet skulle blant annet lekene som tilhørte i et rom, være på det rommet. Lekerommene forble slik de ble laget, og leken til barna gikk litt i stå. Dette har endret seg, og lekematerialene får nå flyte litt rundt og brukes der de trengs. Det er lov å ta dem med inn på andre rom, enn akkurat der de kanskje skulle hørt hjemme. En pedagogisk leder kom bort til meg en dag, og delte en praksisfortelling hvor hun uttrykte stor glede over endringene som har skjedd og at hun er imponert over barnas lek;

«Tenk at for ikke så lenge siden, så måtte de og de lekene være der og der, men nå, inne på fiskerommet, der fisker de fisk, også tror du ikke de kommer gående gjennom hele avdelingen. Jeg spør dem hva de skal, ettersom de har med seg bøtter med fisk. De skal jo selvfølgelig inn på kjøkkenet og lage middag!»

I ettertid har jeg fått lese praksisfortellingen hennes fra denne lekesituasjonen, og det viser seg at hun i utgangspunktet sa nei flere ganger gjennom leken. Som hun selv uttrykte, og som kanskje enda flere i barnehagesektoren bør si til seg selv; «jeg tar meg sjøl i nakkeskinnet, og gir meg en oppstrammer for trangsynt og regelstyrt holdning. Fy fasan!»

Må alt ryddes opp, eller kan lekkunstverkene stå?  

Vi har funnet ut at å rydde betyr ikke nødvendigvis å sette alt tilbake på plass, men at det også kan være å gjøre klart til en ny lek.

Lena Sandum, pedagogisk leder i Marka barnehage, Gjøvik

Barna på småbarnsavdelingen er ofte med og «rydder» opp igjen inne på konstruksjonsrommet vårt. Vi rydder opp igjen med barna ved å lage i stand til en ny lek for de neste som kommer inn på rommet. Om barna har en pågående lek, hvor de har bygget store og kompliserte byggverk, får også disse stå i fred, til de eller noen andre skal leke der igjen. Vi har funnet ut at å rydde betyr ikke nødvendigvis å sette alt tilbake på plass, men at det også kan være å gjøre klart til en ny lek. Jeg begynner ofte ryddingen inne på rommet med «kanskje vi skal sette denne her?», og da er barna med på et blunk. De stabler og konstruerer, og det vi ikke trenger, det putter vi tilbake i kassene og hyllene igjen.

Lekespor – inviter barna inn i leken

Noe av det første vi begynte med i lekprosjektet vårt var å sette ut lekespor. Dette er spor som hjelper barna i gang med lek når de f.eks. kommer i barnehagen om morgenen. Vi har prøvd ut mange forskjellige varianter, og har også funnet ut at det ikke trenger å være så mye som skal til. Det kan være at det ligger fremme noen puslespill, tegnesaker, at det står en bøtte opp ned med noe under o.l. Det kan også være endringer i rommene som gjør barna interessert i materialene på en helt annen måte:

«Avdelingen er ommøblert, og lesekroken har fått hyller som bøkene kan stå i bak sofaen. Bøkene er fint satt opp, og innbyr til lesing og lek. Tor, 2 år, er førstemann inn på avdelingen denne dagen. «Å, så fint! Åh, se her a! Å, så fint». Han løper inn og ser på bøkene. «Å, så fint!» sier han. Far roper på Tor og spør om han skal sette matboksen i kjøleskapet slik han pleier. Tor enser ikke far, men er helt oppslukt i bøkene. «Å, se, se!» Far sier hade, men Tor enser ikke dette heller, han er for opptatt med å se på de ulike bøkene.»

Lekekuben – et rom i rommet  

«For tiden er det baller som er populært på avdelingen, og kuben vår er derfor blitt en ballbinge som brukes flittig gjennom hele dagen.» Foto: Marka barnehage

Vi har laget oss en lekekube på hver avdeling, og disse blir brukt noe forskjellig på de ulike avdelingene. På småbarnsavdelingen Moserabben har kuben siden jul hatt 6 ulike temaer, de to første var voksenstyrte med tanke på prosjektjobbing. Deretter har vi tatt barnas initiativ, og sett etter om kuben brukes eller ikke. Vi jobber med å være der barna er og å ta deres innspill i barnehagehverdagen, og dette er med på å forme lekemiljøene våre. For tiden er det baller som er populært på avdelingen, og kuben vår er derfor blitt en ballbinge som brukes flittig gjennom hele dagen.

Udefinerbart lekemateriell gjør barna mer kreative

«Vi ser også tydelig at barna har blitt mer kreative i leken sin på kort tid, og dette tror vi har noe med at vi har begynt å bruke mer udefinerbart lekemateriell. Foto: Marka barnehage

Vi opplever at barna leker mer på tvers av både alder og avdelinger. 2-åringene får være med i leken til 5-åringene, og det er også mindre konflikter i barnas lek. Det er flere som inviteres inn i leken, og det finnes alltid en rolle til hver og en som blir med. Vi ser også tydelig at barna har blitt mer kreative i leken sin på kort tid, og dette tror vi har noe med at vi har begynt å bruke mer udefinerbart lekemateriell. Vi har blant annet tatt i bruk planker, rør, pinner, grønne kasser, bøtter, tepper og lignende, som barna bruker på mange forskjellige måter. Plankene blir brukt til blant annet bygging, gulvlegging, veier og stier. De grønne kassene er huler, biler, senger, hytter, oppbevaring og vegger. Rørene er en kommunikasjonsform, tunnel for biler og baller, og balansetrening. Barna har også blitt gode på å fortelle om hva de trenger i leken sin:

«Vi er ute, og jeg ser Per og Pål, begge 5 år, sitte i sandkassa med en blå melkekasse. Jeg ser ikke helt hva de driver med, så jeg går bort og spør. Det viser seg at de lager en bro, men at de skulle hatt litt flere blå kasser. Jeg sier at kanskje jeg kan gå inn å se etter det på kjølerommet, og svaret jeg får er veldig klart. Ja, vi trenger 4 kasser til. Ikke flere. 4 kasser.»

Det er jo slik vi ønsker det skal være med lek i barnehagen. Ansatte i barnehagen skal være pådrivere for leken, og for å få til det må vi være nysgjerrige og der barna er. Ta barna med på dagligdagse ting. Det er ikke mer som skal til:

«Drømmehula er under oppføring, og de ansatte ordner med tepper. Jeg ser inn på rommet, Tone, 4 år, er der inne og ser på teppene – blå med stjerner. Teppene blir lagt over hula. Tone snur seg og sier til meg «Det er magisk!»».

Tenk det! Det er ikke mer enn dette som skal til før det blir magisk for barna. Husk det, og bruk det!

Kilder:

  • Kunnskapsdepartementet (2017). Rammeplan for barnehagen.
  • Skram, D. (2009). Leik og læring i samspel. Oslo: Det Norske Samlaget
  • Öhman, M. (2012). Det viktigste er å få leke. Oslo: Pedagogisk

Debatt

Til toppen