Jobbet i barnehage da hun fikk idéen: – Barna fortjener å få leke med vann

Det begynte som et sideprosjekt, noe hun skulle lage til venner og kjente. Så ballet det på seg. Nå er de første sutlene, en håndgamasj som skal hindre vann i å renne inn i ermene på klærne til barna, allerede utsolgt. 

– Det er mye regn her på Vestlandet. Målet mitt er jo at alle barn skal kunne være ute og leke, hele tiden og uansett vær. At de får gode opplevelser og holder seg tørre og varme. Å leke i vann er jo kjempeartig og bra for ungene, sier den ferske gründeren. som bor på Askøy like utenfor Bergen.

Glad i regn og sølepytter

Kristin Rosvold har ti års fartstid som assistent i barnehage. Hun er mamma til tre barn, og  gift med Endre som har fire. 

– Jeg er nok over gjennomsnittlig interessert i barn, men det er litt trist: Dårlig hørsel hindret meg i å fortsette å jobbe i barnehage, sier hun. 

Dermed har hun gjort en annen stor interesse til levevei. Sammen med ektemannen driver hun et eventselskap som tilbyr blant annet klatring, padling og teambuilding. 

– Vi gjør det meste man kan finne på utendørs. Vi er begge veldig friluftsinteresserte, og er også veldig for at barn skal være ute. 

I barnehagen opplevde hun at barna omtrent måtte snu så snart de var kommet ut. Som barn flest likte også smårollingene i Florvåg barnehage å leke med vann. Små sølepytter ble store hav, bekkene i området oaser for fantasien.

Men inne i garderoben var stort sett alltid en av de ansatte opptatt med å skifte på ungene som hadde fått vann inn ermene - og noen ganger helt ned i støvlene. Resultatet? Våte og kalde barn, og foreldre som ble frustrerte over ødelagte klær.

– Jeg blir litt lei meg når jeg ser barn bli dratt vekk fra sølepyttene. Selv lekte jeg masse med vann, og ble så glad når det regnet så masse at det ble en hel dam, sier hun. 

Tanken om en løsning begynte å ta form. På padletur i kajakken skjønte hun hvordan utfordringen kunne løses. Padledrakten hun hadde på seg hadde neopren rundt håndleddet som hindret vannet i å trenge gjennom. 

– Så begynte jeg å tenke: Hvis jeg klipper av ermet, har jeg jo den flotte gamasjen! 

Hun ler.

– Det var jo helt åpenbart, jeg skjønner ikke at ingen har tenkt på det før. Det vil si, da jeg begynte å undersøke var det flere som nevnte at det fantes noe slikt på 70-tallet, men da brukte man strikk. Det blir ikke tett nok. 

Testet på barna

Hun begynte det som skulle bli et langvarig arbeid med å utvikle idéen til et ferdig produkt. Hun sluttet i barnehagen, men i perioder løp hun fram og tilbake mellom hjemmet og barnehagen nesten daglig. Med målebånd og nye vareprøver som skulle testes ut. 

– Det er artig å tenke tilbake på. Jeg fikk så mange prøver, og det tok lang tid før det ble helt perfekt. De måtte være både vanntette og behagelige å ha på før jeg kunne begynne å tenke på å selge de. 

Rosvold forklarer hvordan mye av varmen gjerne forsvinner i glipen mellom jakken og vottene, og at materialet neopren ikke bare holder tett, men også holder på varmen. 

– Fabrikken jeg til slutt valgte, ville bruke lateks. Men det er ikke behagelig. Det lugger, og når det kommer til barn er det nødt til å være behagelig. Hvis ikke vil de ikke bruke det. 

Inspirert av sutleungene

Hun fant etter hvert fram til en fabrikk på Sri Lanka som kunne lage det som etter hvert ble hetende Sutle. De 300 første parene ble solgt ut med én gang. 

Men - hva betyr egentlig navnet? 

– Det er rett og slett et dialektord for å leke med vann. Du sutler med vann, eller er en sutleunge, som vi i alle fall sier her i området. Men jeg skjønner at ikke alle vet hva det betyr, sier hun og ler, før hun legger til: 

– Jeg ville ha noe bergensk, men samtidig var det veldig vanskelig å komme på et navn. 

Tilbakemeldingene så langt har vært utelukkende positive. Noen har også vært mer overraskende: 

– Jeg har blitt kontaktet blant annet av tømrere, fiskere og rørleggere, som har lurt på om jeg skal lage en voksen-størrelse. Men så langt har jeg bare hatt barna i tankene. 

Så langt har hun ikke tjent mer penger enn hun har brukt. 

– Skal jeg virkelig bruke penger på dette, tenkte jeg mange ganger i starten. Men har man troen på noe, så må man bare hoppe i det. Det har jeg ikke angret på, selv om det er både skummelt og artig, sier Rosvold, som snart får inn en ny ladning sutler fra fabrikken. 

– Jeg har ikke turt å bestille så mange. Plutselig sitter jeg der med et stort lass som jeg ikke får solgt. Men enn så lenge har jeg lange ventelister, avslutter hun.