Hva er læring om ikke lek?

«Lek er en like viktig del av barnas liv, som pust er for oss voksne», sier Professor Kjetil Steinsholt ved NTNU.

I kronikken «Det neste barnehageløftet» skriver du Torbjørn Røe Isaksen mye om læring, men vi lurer på om du har noen særlig innsikt i hvordan læring foregår i barnehagen. Du skriver at barnehagene skal forberede barna på skolestart og at de kan jobbe mer systematisk med læring. Videre skriver du at dere vil tydeliggjøre hva barna skal lære og at foreldre lettere skal kunne se hvor god en barnehage er. Samtidig mener du at dette skal skje på barnas premisser.

Hva mener du er læring, Isaksen? Når et barn heller ei bøtte med vann i sandkassen for så å følge spent med på hvor vannet tar veien, er ikke dette læring i dine øyne? Når barn sitter og synger om grisen i bingen og danser fritt til sangen, ser du ikke læring?

Les også: Hverdag uten leker.

Leken er en essensiell del av barnas verden, og læring er noe som skjer gjennom barnets lekende måte å delta i verden på. Barn er nysgjerrige, undrer og utforsker, de spør og graver, og leter hele tiden etter noe nytt å feste oppmerksomheten sin på. På den måten kan man si at leken er «flytende», leken kan ikke systematiseres, derfor må vi ha et flytende perspektiv på læring.

Lek og læring er tett sammenknyttet, så når du mener at barnehagene burde arbeide mer systematisk med læring, så blir dette som å dytte en firkantet kloss inn i et rundt hull. Viktige deler av lekens verdier ofres for å passe inn i ditt tradisjonelle syn på læring.

Vi må tilpasse oss barnas verden, ikke motsatt, og på den måten sørge for at læring skjer på barnas premisser.

Les også: Her leker barnehagen fram nye tradisjoner.

Kristin Danielsen Wolf skriver i en artikkel om hvordan voksenstyrte aktiviteter hemmer barnas læringslyst og forskertrang. Når man stiller krav om læring, og når barnehagens «kvalitet» skal vurderes utfra om disse kravene er oppnådd eller ikke, så ender man opp med en haug med barnehagelærere og assistenter som fortvilet prøver å dytte læring ned i halsen på barnas lek. På denne måten kveles leken i seg selv.

Du sier videre at det må stilles tydeligere krav og settes klarere mål i barnehagen, samt at foreldre lettere skal kunne se hvor god en barnehage er. Hva er en egentlig en «god» barnehage? Og hvordan tenker du at dette skal gjøres? Skal man kunne vurdere hvor god en barnehage er, så er man nødt til å gå igjennom en form for evaluering av barnehagens praksis.

Vi frykter dette vil innebære tid- og ressurskrevende kartlegging og skjematisering. Hvor skal ressursene tas fra, og hvem er det som skal kartlegges? Når man skal vurdere hvilken kunnskap barna sitter inne med etter fem år i barnehagen, så er det vel mest sannsynlig barna som må testes og evalueres ut ifra de gitte læringsmålene. En slik vurdering av måloppnåelse hos enkeltbarnet er ikke i tråd med rammeplanens føringer under avsnittet «Vurdering av barnehagens arbeid». Der presiserer rammeplanen at måloppnåelse hos enkeltbarn ikke skal vurderes i forhold til gitte kriterier.

Les også: Forskere: Barn må få leke alene!

Generelt i dine uttalelser mener vi at du tar lite hensyn til gjeldende rammeplan som styringsdokument. Rammeplanen er hjemlet i barnehageloven og gir oss som studenter og andre barnehagefolk klare og forpliktende rammer for hvordan vi skal forholde oss til barnehagens innhold og oppgaver. Det oppstår problemer når de politiske interessene ikke samsvarer med det aktuelle lovverket og den forskningen som dette er bygget på, samt den utdanningen vi som studenter går igjennom. Det vi ender opp med, er at det hvert år pumpes ut nyutdannede barnehagelærere med en helt annen forståelse for hva som er nødvendig for en god utvikling hos barna enn det du beskriver i din kronikk.

Hvordan kan du som kunnskapsminister velge å se bort fra rammeplanens føringer, for deretter å komme med en rekke uttalelser rundt hvordan du mener barnehagen burde være? På hvilket grunnlag mener du at for eksempel læring er noe som burde arbeides mer systematisk med? Vi har inntrykket av at det generelt sett fryktes at skolens oppbygging skal ha for stor innflytelse på barnehagens virksomhet, og denne frykten blir stadig vekk begrunnet grundig både i forskning og fra personer med lang arbeidserfaring og utdanning. Hvorfor ikke åpne ørene og høre etter?

Blant mange er Brit Nordbrønd en av dem som ytrer bekymring for skolerettet læring i barnehagen. I en artikkel skriver hun at skolererettet læring er feil strategi når det kommer til de yngste barna. Hun utdyper at det å bli utsatt for press i tidlig alder skaper utrygghet og sperrer for læring. Pedagogikklektor ved Høgskolen i Østfold, Merete E. Lunde tar i sin masteravhandling for seg viktigheten av å synliggjøre den læringen som allerede er i barnehagen, fremfor å presse inn mer målbar skolerettet læring. Dette er et godt eksempel på konflikten mellom det politiske perspektivet og det faglige perspektivet som vi studenter forholder oss til.

Les også: Undervurder ikke lekens betydning for læring i barnehagen.

Den norske barnehagetradisjonen og den nordiske barnehagemodellen bygger på et syn der man fokuserer på barnas helhetlige utvikling og barndommens egenverdi. Det handler om å utvikle barna som omsorgsfulle, aksepterende og gode medmennesker. Det fokuseres ikke på spisskompetanse innen ulike fagområder eller barnas evne til å telle så og så langt. Ja det faglige er viktig, og ja barn skal lære i barnehagen, men det skal være en del av en helhet. Glimt av de ulike fagområdene skal gjennomsyre barnehagens innhold, men ikke dominere hverdagen.

Vårt mål?

En trygg barnehage med barndommens egenverdi i fokus. En barnehage der barna kan leke og lære på sine premisser. Der hvert barns individualitet ivaretas og dyrkes av kompetente voksne med barnas beste som utgangspunkt. For alle barn fortjener en god start i livet!

Kronikken har stått på trykk i Sarpsborg Arbeiderblad.