Benedicte Hole er pedagogisk leder i Tønsberg kommune
Kronikk
Benedicte Hole er pedagogisk leder i Tønsberg kommune (Foto: Privat/gettyimages)

– Følelsen av å passe inn og høre til et sted er et grunnleggende psykologisk behov

Barnehagen har lenge vært en viktig arena for å utjevne sosiale ulikheter, for å fremme livsmestring og skape et inkluderende samfunn, skriver kronikkforfatteren

  • Kronikk

Barnehagens hjerte - tilhørighet.

«Å tilhøre en form for felleskap er nødvendig for god psykisk helse»

Psykisk helserettighet # 4 : Følelsen av tilhørighet.

 

Det har vært jul, vi møtes etter ferien til samlingsstund. Alle barna har med seg en historie etter jul. Noen har en historie om glede, om pakker, og om julenissen. Andre har kanskje en historie som det er vanskelig å snakke om, om vold, alkohol og ulike former for overgrep. Jeg ser på Anton på 5 år, det virker som han er glad for å være tilbake i barnehagen. Anton sin jul har vært litt ekstra vanskelig i år, det er den første julen etter at mammaen og pappaen flyttet fra hverandre. Michelle på 3 år smiler ikke når de andre barna snakker om julen, og pakkene de fikk av nissen. Mammaen til Michelle fortalte om familiens trange økonomi før jul, hun visste ikke om de hadde råd til gaver eller til å reise bort. Jeg setter meg ved siden av Michelle, smiler og tar en hånd rundt henne. «Hvordan har julen din vært, Michelle? Har du lyst til å fortelle litt om den?» Hun forteller om nissen som hadde mistet alle pakkene sine på veien til huset hennes, hun hadde gledet seg til alle pakkene, og til å hilse på julenissen. Amna på 4 år blir med i samtalen «Åååh, sånn som snekker Andersen. Han mistet jo alle pakkene i skogen?» Barna ser på hverandre, de ler, Michelle ler også. «Ja, akkurat sånn. Kom Amna, så går vi og leker.» Heldigvis hadde Michelle også sett snekker Andersen. Michelle, Amna og noen barn setter i gang en lek. En lek hvor barna bearbeider inntrykkene fra julen, en lek hvor Michelle er snekker Andersen som krasjet og mistet alle pakkene på veien hjem til Michelle sin familie.

Ulike historier

Temaet for barnehagedagen i år er «ulike sammen». Følelsen av å passe inn og høre til et sted er et grunnleggende psykologisk behov. Å føle tilhørighet, vil si at man kjenner at man hører til et sted. I barnehagen møter man ulike familier med ulike historier. Barn som har flyktet fra krig, barn i familier med høy status, og god økonomi, noen bor i kommunale boliger, noen har ikke råd til alt tøyet som trengs for å være ute. Med disse ulikhetene skal man skape en arena hvor barnet og familien får lov til å være seg selv, hvor barnet er betydningsfull, og hvor barnets stemme betyr noe. Ulike sammen er et viktig tema i et samfunn med mange nasjonaliteter, variasjoner av familier, og med fokus på psykisk helse. Det å føle at man hører til, og er betydningsfull er viktig for mennesker, både små og store. Å skape god psykisk helse er en viktig målsetning for alle som jobber med mennesker. Når den psykiske helsen er god har man en følelse av trygghet, tilhørighet, og mestring.

Arne Holte mener at man kan måle hvor vidt en institusjon er psykisk helsefremmende ut ifra de syv psykiske helserettighetene:

  1. Identitet og selvrespekt,
  2. Mening i livet,
  3. Mestring,
  4. Tilhørighet,
  5. Trygghet,
  6. Deltakelse og involvering,
  7. Fellesskap.

Hvis barnehagen leverer på disse syv områdene så er man en psykiske helsefremmende barnehage. Under punktet tilhørighet sier Holte: «Følelsen av at du hører til noen, at du hører hjemme et sted»

Det er fem veier for å nå målene: 

«Den første veien er gjennom å knytte sosiale bånd til andre mennesker.

Den andre veien er å være fysisk aktiv i en aktivitet man trives med.

Den tredje veien er å være tilstede i det du gjør eller der du befinner deg.

Den fjerde veien er å fortsette å lære og å utforske.

Den femte veien er å være noe for andre, for eksempel å kunne glede noen.»

Viktig arena

Disse veiene etterstreber vi i barnehagen. Hver eneste dag jobber vi ut ifra disse veiene for å gi barna en best mulig start i verden. Barnehagen har lenge vært en viktig arena for å utjevne sosiale ulikheter, for å fremme livsmestring og skape et inkluderende samfunn. Et sted hvor familier og barn skal føle tilhørighet, et trygt sted hvor man kan få veiledning, støtte og undre seg. Det å skape en relasjon til familien til Michelle, hvor det er trygt å snakke om familiens utfordringer gjør at man kan møte barnet på en mer forståelsesfull måte. 

Når man stiller spørsmål med nysgjerrighet og undring åpner man opp for flere følelser og svar. Når man spør «Hvordan var julen din, Michelle? har du lyst til å fortelle om den?» Har vi ingen forventning om en fasit, men vi åpner en dør hvor barnet kan fortelle om sin opplevelse av julen. Da er det viktig at vi viser respekt og anerkjennelse ovenfor det som barnet ønsker å dele med oss. Selv om de ikke alltid er de svarene man ønsker eller ser for seg. 

«Barna skal få oppleve at det finnes mange måter å tenke, handle og leve på. Samtidig skal barnehagen gi felles erfaringer og synliggjøre verdien av fellesskap. Barnehagen skal vise hvordan alle kan lære av hverandre og fremme barnas nysgjerrighet og undring over likheter og forskjeller. Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet.»  (KD 2017)

Mangfold

I vårt arbeid med menneskene og familiene i barnehagen har det alltid vært viktig å møte de med respekt og ydmykhet. Det har vært viktig å vise frem mangfoldet man finner i en barnegruppe, hvilken ressurs det kan være at vi alle er ulike og har med oss ulike ting inn i barnehagen. Rammeplanen vektlegger at barnehagen jobber med mangfold og gjensidig respekt. Barnehagen skal fremme respekt for menneskeverdet ved å synliggjøre, verdsette og fremme mangfold og gjensidig respekt. Barna skal få oppleve at det er mange måter å tenke, handle og leve på. Det har vært viktig for oss å vise barna at det er ulikhetene som gjør oss bra sammen. Ingen er viktigere enn andre, alle er like betydningsfulle. Den viktige sosiale læringen som er med på å forme oss som selvstendige individer begynner i barnehagen, hvis vi allerede nå jobber med at det er ulikhetene som gjør oss bra vil vi kanskje forhindre mye mobbing.

Gjennom aksepten for å være ulike, og ved å se på mangfoldet som en ressurs, skaper vi tilhørighet for små og store som igjen er med på å skape god psykisk helse. 

Debatt

Til toppen