Turid Boholm legger vekt på at både de samiske og de norske barna i Bukkespranget Naturbarnehage skal ha et godt samisk tilbud.
Turid Boholm legger vekt på at både de samiske og de norske barna i Bukkespranget Naturbarnehage skal ha et godt samisk tilbud. (Foto: Mariell Tverrå Løkås)

– Engasjementet kommer fra min egen samiske bakgrunn

Først i voksen alder fant Turid Boholm ut at hun var samisk. Det preger hverdagene i barnehagen hennes i Tromsø.

Knitringen fra de små føttene akkompagnerer latteren fra de tøffeste i akebakken. Melodien kommer som en hvisken fra lavvoen under den rosa vinterhimmelen. Inne i varmen samles barna på reinskinnene. Det er tid for samisk samling.

– I høst ansatte vi en ny samiskspråklig medarbeider som er kjempeflink. Før det hadde vi en annen samisk medarbeider i fem år, så de siste årene har vi hatt et godt samisk tilbud. Det er ekte, troverdig og nært, sier Turid Boholm.

Bukkespranget Naturbarnehage er ikke en samisk barnehage. Den har heller ingen samisk avdeling.

– Disse barna vokser opp i Nord-Norge. I Tromsø, i Hamna, i ei lokal gate – med alt det norske rundt seg. Det er så viktig at de har med seg kunnskap om den samiske identiteten, sier hun, og legger til:

– Språket er nøkkelen til å bevare kulturen og bygge identitet. Kommer man fra en annen landsdel, skjønner man ikke hvor viktig det er. Det sitter dypt. Jeg tenker at vi har en plikt til å sørge for at alle barn kjenner til historien, og samisk språk og kultur er en viktig del av det. Selv om det er en liten del av meg, har det veldig mye å si for min identitet.

Barna i Bukkespranget Naturbarnehage er vant til å kle seg godt.
Barna i Bukkespranget Naturbarnehage er vant til å kle seg godt.

Fortrengte det samiske

Boholm vokste opp i Alta, men visste ikke at hun var samisk. Når hun spurte, fikk hun til svar at familien var av finsk avstamning.

– Familien min fortrengte det samiske. Da mor og bestemor vokste opp, var det ikke lov å snakke samisk på skolen og joik var forbudt. I enkelte bygder snakket man ikke i det hele tatt om det samiske, sier hun.

Som ungdom ble hun fascinert av de fantastiske koftene og utsmykkete knivene. Flere ganger stilte hun spørsmålet: Er ikke vi samiske? Svaret var nei.

– Slik var det helt fram til tidlig på 90-tallet. Da ringte søsteren min og spurte om jeg ikke skulle stemme ved sametingsvalget. Jeg svarte nei, jeg er jo finsk? Det første året jeg stemte, ante jeg ikke engang hvem eller hva jeg stemte på. Men jeg ble overrasket over hvor sterk opplevelsen var, sier hun.

I dag er hun stolt og glad over de unge som bærer sin samiske identitet med stolthet. Selv strekker hun seg langt for at barna i barnehagen skal få kunnskap og forståelse for kulturen allerede fra de er små.

– Vi vokste opp med hua i handa, men etter hvert fikk vi en trang til å finne ut mer. Jeg har alltid kjent på at det samiske har vært en del av min identitet, og det har vært en sterk motivasjon til å jobbe med det samiske.

Måtte gå noen runder

Turid Boholm vokste opp i det hun kaller en skikkelig sosialistisk familie. Moren Aase Falch er en kjent forfatter og Ap-politiker.

– Jeg drev en foreldreeid familiebarnehage i sokkelen hjemme. Så fikk jeg ved en tilfeldighet tilbud om denne tomten, som lå like ved der jeg bodde, fra et selskap som bygde barnehager. Jeg tok en runde med foreldrene, men ingen hadde lyst til å bytte. Så fikk jeg en telefon noen måneder seinere. Om jeg kunne tenke meg til å eie den selv?

Boholm smiler. Forteller at hun måtte gå noen runder før hun bestemte seg for å satse. Tomten ligger fantastisk til, på en høyde helt nord på Tromsøya.

– Den store fordelen er at man får påvirket mer selv. Som med satsingen på det samiske. I større kjeder og i de kommunale barnehagene følger man gjerne mer fastsatte pedagogiske plattformer som er like hverandre, sier hun.

 

Hvert år søker hun om midler fra Sametinget. Dette barnehageåret har hun tre samiskspråklige barn i to avdelinger, noe som utløser i alt 160.000 kroner i støtte.

– Det oppfordrer jeg alle som har samiske barn i barnehagen til å gjøre. Det gir rom for aktiviteter man ikke får til i det ordinære budsjettet.

Hvert år drar hele barnehagen på utflukt til reingjerdet, for å få et innblikk i den delen av den samiske kulturen.

– Det er spennende å jobbe med samisk språk og kultur. De andre ungene er også veldig nysgjerrige på det. Men det er en ting vi ennå ikke har fått til, og det er joikekurs. Kanskje jeg må gå kurs selv, og så lære det bort. Jeg pleier å øve litt på å joike hjemme, sier hun og ler.

Samiske gloser

Seinere i vinter skal Boholm snakke om det samiske opplegget under et frokostseminar i regi av Tromsø kommune. I Bukkespranget Naturbarnehage settes det av en hel dag hver andre uke til et skikkelig opplegg for de samiske barna. I tillegg er det samiske samlinger der det brukes både samisk språk og artefakter fra den samiske kulturen. Akkurat denne dagen handler det om det samiske flagget, og koften.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Det er ikke lange veien fra barnehagen til lavvoen, men for små føtter kan det være strabasiøst nok.
Det er ikke lange veien fra barnehagen til lavvoen, men for små føtter kan det være strabasiøst nok.

– Barna lærer samiske gloser. Det er så herlig når toåringene lærer seg samiske ord, tall og farger. Mange av disse barna kjenner til begrepene fra før, men det skal noe til å holde det levende i en hverdag som preges mer av engelsk. Det handler om å ta vare på en utrydningstruet kultur, sier hun.

Boholm sier at den samiskspråklige medarbeideren ikke bare er en ressurs for barna, som daglig bades i det samiske språket.

– Hun lærer også oss voksne mye. 

Alle tar bukkesprang

Bukkespranget Naturbarnehage åpnet dørene i 2005. I tillegg til et sterkt fokus på både sunt kosthold og friluftsliv, er den en realfagsbarnehage.

– Navnet ga seg på mange måter selv, med tanke på beliggenheten. Samtidig er vi veldig opptatt av at alle barna skal ta sine bukkesprang. De skal hoppe litt lenger enn de trodde var mulig. Vi skal lære ungene at det er ok å flytte grenser, sier eieren.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Barna i Bukkespranget Naturbarnehage lærer tidlig å bryte nye barrierer.
Barna i Bukkespranget Naturbarnehage lærer tidlig å bryte nye barrierer.

Det innebærer ulike satsinger for de ulike aldersgruppene. Mens ettåringene har et sansemotorisk opplegg som handler om å ta med seg litt av naturen inn, jobber toåringene med rytme, sang og bevegelse. Mens treåringene jobber med dans og sol som tema, feirer fireåringene mørketida. Hvert årstrinn inviterer til enten utstilling eller forestilling.

– Det handler om mestringsfølelse, og å vise at de tør. Barn er ulike, og kommer til det stedet der de tør til ulike tidspunkt. Den viktigste jobben vi gjør, er å følge dem.

Når ungene er fem år, er det toppturer som står i fokus.

– De skal løpe på fem fjelltopper. Da er de blitt ganske tøffe. Det er artig å høre når lærerne sier at ungene fra Bukkespranget er så glade i å gå på tur.

Både skogen og fjæra i nærområdet brukes flittig. Til våren skal sjøen utforskes enda nøyere; barnehagen har kjøpt båt i samarbeid med norsk-finsk forening i nabolaget.

– Den skal sjøsettes når alle er kurset i livredning, sier sjefen.

Av de 19 ansatte i barnehagen er syv av dem menn, og ni er pedagoger.

– Vi har også en pedagogisk medarbeider som er delvis ansatt på kjøkkenet. Vi er opptatt av at barna skal ha et bevisst forhold til mat, og var tidlig ute med å kutte ut sukker. Da var det mange som syntes det var rart, men nå følger de andre etter.

Markerer Samefolkets dag

I dag blir det skikkelig markering av Samefolkets dag i Bukkespranget. Selv om det samiske er en naturlig del av barnehagen året rundt, er det en spesiell dag i dag.

– Vi har litt ekstra fokus på det samiske om vinteren, og da særlig denne uken. I fjor hadde vi besøk av Juffa, som hadde forestilling på samisk. I fjor var det fire av barna som snakket samisk, men også de norskspråklige barna forstår han. Dessuten opplever de det ikke som fremmed, siden de er vant til det samiske, sier Boholm.

Før hun avslutter:

– Det er noe av bakgrunnen for å jobbe med det samiske. Det handler om å bygge ned fremmedfrykten. Det samiske er ikke annerledes. Ikke mer enn at vi alle er annerledes.

Debatt

Til toppen