DEBATT

Redaktør Marit Ulriksen i Rana Blad skriver om bakgrunnen for at de ansatte i avisa valgte å starte sin egen barnehage på 90-tallet.

«En vill idé ble virkelighet da vi bygde vår egen barnehage»

Utbygginga i kommunal regi gikk i sirup, barnehagekøene var endeløse, ingen hadde hørt om makspris og barnehageløftet var årevis unna, skriver redaktør Marit Ulriksen i Rana Blad om hvorfor de ansatte i avisen startet sin egen barnehage. 

Publisert

Ideen ble født på et julebord. Og den var ganske vill.

For hva gjør en når en planlegger å stifte familie, og samtidig inderlig godt vet at det er lettere å vinne toppgevinsten i Lotto, enn å få barnehageplass til den nye verdensborgeren?

Tilbake på begynnelsen av 90-tallet var drømmen om en barnehageplass uoppnåelig for langt de fleste familier. Den var i alle fall langt utafor rekkevidde for såkalte A-4-familier, slik som min og flere av mine kollegers. Mangelen både på barnehageplasser og trøbbel knytta til få ei pålitelig dagmamma, var et tema som opptok mange av oss den gang unge i Rana Blad, og ei god stund etter at ribba var skyllet ned med juleakevitten, bare bestemte vi oss: Vi bygger en barnehage!

Startskuddet

Som sagt så gjort.

I samarbeid med ansatte ved Nasjonalbiblioteket heiv ansatte på Rana Blad seg rundt, og dermed ble Barnehagen Småtroll en realitet. Den var en av Ranas aller første private barnehager, og dermed en del av det startskuddet som gikk for ei storstilt barnehageutbygging i privat regi i kommunen.

Ei god stund etter at ribba var skyllet ned med juleakevitten, bare bestemte vi oss: Vi bygger en barnehage!

Å ta et slikt privat initiativ var helt nødvendig, og hadde vi ikke gjort det, er jeg overbevist om at mine to sønner ikke ville fått barnehageplass. Utbygginga i kommunal regi gikk i sirup, barnehagekøene var endeløse, ingen hadde hørt om makspris og barnehageløftet var årevis unna.

Barnehagevirkeligheta er i dag helt annerledes. Heldigvis. Likevel er jeg helt sikker på at uten de private barnehagene ville det ikke vært mulig å slå i bordet med full barnehagedekning, verken i Rana eller i andre kommuner.

Den gangen på julebordet var det ikke i våre tanker at vi skulle bygge en barnehage for å tjene penger. Vi hadde kun en hensikt: Å skaffe våre barn en barnehageplass. Og det var garantert beveggrunnen for de aller, aller fleste som tok barnehagesaken i egne hender og bidro til at vi i Norge nå har full barnehagedekning.

Foreldreundersøkelse

Det går i dag drøyt 282.000 barn i norske barnehager, der andelen i private og kommunale barnehager er tilnærma 50/50. Nylig ble resultatene av tidenes største foreldreundersøkelse i norske barnehager gjort kjent. Hele 106.000 foreldre i private og kommunale barnehager har deltatt i Utdanningsdirektoratets kartlegging.

Av 2.661 barnehager, var det 203 som fikk 5,0 eller 4,9 i score, hvor 5,0 er den høyeste oppnåelig scoren. Kartlegginga viser at utearealer, lokaler, leker, hygiene, mattilbud og sikkerhet, bare er noe av det foreldrene mener private barnehager er best på.

Barnehagen Småtroll i Rana, som eies og drives av fagforeningene i Rana Blad og Nasjonalbiblioteket.

Den private barnehagen Rødstua på Nesna er den eneste på Nord-Helgeland som har fått 4,9 i score, og styrer i Rødstua Veronika Fagervik er naturlig nok stolt av det. 

– Vi er selvfølgelig fornøyd med resultatet og kjenner at det gir oss noe ekstra, sier hun til Rana Blad.

En til som er fornøyd med denne siste foreldreundersøkelsen, er Arild Olsen, direktør i Private Barnehagers Landsforbund (PBL). Han medgir overfor Dagsavisen at resultatene i den nye foreldreundersøkelsen er svært oppløftende. 

– Jeg har vært spent på resultatene i årets undersøkelse. Privat barnehagesektor er blitt hengt ut, særlig i valgkampen. I Oslo har vi en byråd som systematisk har snakket ned de private barnehagene, og stilt spørsmål ved om de taklet overgangen fra barnehage til skole. Derfor er det spesielt interessant at dette er et av de områdene der de private nå vurderes som mye bedre enn de kommunale, sier Olsen, og legger til: 

– At det bildet som er skapt nå rokkes kraftig ved, er både fortjent og på tide.

Null kroner i profitt

I Rana tror jeg knapt noen tenker over at flertallet av barnehagene er private, og jeg oppfatter heller ikke at det her eksisterer et negativt bilde av private barnehager eller de som eier dem.

Det er helt avgjørende at støtten som skal gå til barnehagedrift, går til nettopp det.

Det kommer nok av at det gjennom alle år har vært et godt samarbeid mellom kommunen og de private barnehagene. Og også av at ingen av de private barnehagene i Rana tar ut høy profitt, eller drives av store kommersielle kjeder.

På landsbasis har flere barnehagegründere de siste åra solgt med milliongevinst. Fire konserner driver en stadig større andel av de private barnehagene. I 2016 eide disse konsernene ca. én av fire private barnehager, og etter den tid har det vært nye oppkjøp. Derfor er det gledelig at regjeringa nå vil se på reguleringa av hele sektoren, for skal den ha legitimitet må den være kontrollert på en skikkelig måte. Det er helt avgjørende at støtten som skal gå til barnehagedrift, går til nettopp det.

En viss fortjeneste må selvsagt de som har investert i barnehager kunne påregne og driver en effektivt og oppnår gode resultat, skal det bare mangle. Likevel er det avgjørende at offentlige tilskudd til barnehager går nettopp til å sikre barna et solid og forsvarlig tilbud.

De ansatte i Rana Blad og på Nasjonalbiblioteket eier fortsatt Barnehagen Småtroll. Hvor mange småtroll som har hatt sine barnehageår på Sagbakken siden oppstarten høsten 1991, har jeg ikke tall på, men det er mange. Ett tall jeg derimot har god oversikt over, er antallet kroner eierne har tatt ut i profitt, for det er 0.

Ikke akkurat ellevilt.

Artikkelen ble først publisert i Rana Blad.

Powered by Labrador CMS