Statssekretær Rikke Høistad Sjøberg fra Kunnskapsdepartementet på scenen under åpningen av GoBaN-konferansen.
Goban
Statssekretær Rikke Høistad Sjøberg fra Kunnskapsdepartementet på scenen under åpningen av GoBaN-konferansen. (Foto: Silje Wiken Sandgrind )

– Dette er bare starten på debatten om bemanning i barnehagene

I dag blir resultatene fra GoBaN-prosjektet lagt fram.  Statssekretær Rikke Høistad Sjøberg sier dette bare er starten på debatten om bemanning. 

I morges åpnet avslutningskonferansen for Gode barnehager for barn i Norge (GoBaN), det største forskningsprosjektet som noen gang er gjort på norske barnehager. Forskerne har sett på hva som kjennetegner barnehager som er bra for barns trivsel og utvikling, og hvor gode barnehagene er i Norge.

Forskerne bak prosjektet har fulgt over 1200 barn i årene 2013 – 2018, og dette har til nå vært Norges største forskningsprosjekt innenfor barnehagefeltet.

Presenterte funnene

Allerede i går presenterte Kunnskapsdepartementet noen av de viktigste funnene forskerne har gjort.

Blant disse er:

  • Det er stor variasjon i kvaliteten på norske barnehager
  • Gode barnehager har høy voksen-barn-tetthet og tilstedeværende pedagoger
  • Mindre gode barnehager kan bli bedre på hygiene, sikkerhet, tilgang til materiell/leker og samspill og språk.

– Dette viser at det er viktig å satse på flere ansatte og flere barnehagelærere, slik vi har gjort med bemanningsnormen og skjerpet pedagognorm, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner i en pressemelding.

– Flere ting tyder på at utviklingen går rett vei i norske barnehager når det gjelder bemanning. I høst innførte regjeringen en bemanningsnorm som sikrer maksimalt antall barn per voksen, og pedagognormen ble skjerpet for å sikre flere barnehagelærere blant barna, heter det videre i pressemeldingen.

Danner kunnskapsgrunnlag

I dag sto statssekretær i Kunnskapsdepartementet Rikke Høistad Sjøberg (H) for åpningen av konferansen.

GoBaN ble initiert av Kunnskapsdepartementet i 2011, og prosjektet er finansiert med 20 millioner kroner. Resultatene fra GoBaN vil bli brukt som kunnskapsgrunnlag i stortingsmeldingen om tidlig innsats og inkluderende fellesskap som regjeringen legger frem til høsten, og i oppfølgingen av barnehagelærerrolleutvalget.

- Dette er kunnskap vi har ventet på. Vi tror vi vet en del, men vet det likevel ikke sikkert, sa statssekretæren til forsamlingen på drøyt 400 konferansedeltagere. 

Vil støtte videre forskning

Hun understreket også at satsingen på barnehageforskning ikke er over med dette.

- Vi ønsker oss flere slike studier. Ikke som en erstatning for GoBaN, som nå er over, men som et supplement til det som eksisterer. Barna begynner tidligere i barnehagen, og da blir kvaliteten enda viktigere. Da trenger vi også mer kunnskap, sier Sjøberg.

En av hovedkonklusjonene i forskningen som ble lagt fram i dag, er at gode barnehager har høy voksen-barn-tetthet og tilstedeværende pedagoger. Bemanning i barnehagene er et tema som har vært debattert lenge, både i forbindelse med innføringen av ny rammeplan, innstrammingen av pedagognormen og innføringen av en bemanningsnorm.

Sjøberg tror ikke forskningsresultatene vil dempe debatten. Tvert imot.

- Resultatene viser hvor viktig det er med nok trygge voksne til stede i barnehagen. Men dette er ikke slutten på diskusjonen om bemanning i barnehagen. Jeg tror det er bare begynnelsen, sier statssekretæren, og regner med vi kommer til å fortsette å diskutere både gjennomtrekk blant ansatte, tydeligere pedagogisk ledelse og flere ansatte med relevant kompetanse.

I en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet trekker kunnskapsminister Jan Tore Sanner fram blant annet til at regjeringen i 2019 har satt av over 430 millioner kroner til tiltak som fremmer kvalitet og kompetanse i barnehagen, og at det er satt av ti millioner kroner til nye studieplasser for barnehagelærere.

Forventer at barnehagene bruker kunnskapen

I sin innledning sa statssekretæren også at det nå er viktig at resultatene fra forskningen når ut til praksisfeltet.

- Dette er forskningsbasert kunnskap som både skal danne grunnlag for politikken videre, men dette må ikke bare nå politikerne. Det må også formidles ut til praksisfeltet. I forskningen finner vi helt enkle og konkrete ting som ikke trenger å vente på en stortingsmelding eller en lovendring for å ta tak i. Det kan man gjøre lokalt og allerede nå, sier hun.

Kunnskaps- og integreringsministeren gjør det også klart at han forventer at barnehageeiere bruker resultatene fra forskningen til å forbedre tilbudet. Det gjelder særlig utfordringene innen hygiene, sikkerhet, tilgang til materiell og leker, og samspill og språk.

– Flere av problemene kan løses med lokale og rimelige løsninger, som for eksempel bedre rutiner for håndvask og tilsyn ved soving. Det er også viktig at barnehagelærerutdanningene gir pedagogene tilstrekkelig kompetanse, sier Sanner.

Debatt

Til toppen