Høyres Saida Begum (innfelt) stiller seg kritisk til regnestykkene og prioriteringene til byråd Tone Tellevik Dahl (Ap).

Debatt: Tull med tall fra Tellevik Dahl

«Er det bare jeg som ikke får dette til å henge på greip?», spør Oslo Høyres Saida Begum når hun problematiserer byrådets barnehagepolitikk.

Publisert Sist oppdatert

Dagens byråd gikk i 2015 til valg på å fjerne landets lengste barnehagekø. Tallet som lå til grunn for påstanden var Utdanningsdirektoratets offisielle statistikk fra desember 2014 som viste at 1493 barn sto på venteliste i Oslo. Ikke noe sted i Norge var tallet høyere. Konfrontert med tallet forklarte daværende skolebyråd fra Høyre at tallet kun var et øyeblikksbilde som ikke sa noen om den reelle situasjonen, at vi i Oslo hadde full barnehagedekning og løpende opptak slik at selv barn som ikke hadde lovfestet rett umiddelbart fikk tilbud når en plass ble ledig.

To år senere viser den samme statistikken at 2917 står på venteliste i Oslo. «Køen» er dobbelt så lang og ikke noe sted i Norge er tallet høyre. Skolebyråd Tone Tellevik Dahl forklarer at tallet kun er et øyeblikksbilde som ikke sier noe om den reelle situasjonen, at vi i Oslo har full barnehagedekning og løpende opptak slik at selv barn som ikke har lovfestet rett umiddelbart får tilbud når en plass blir ledig. Og ikke nok med det. Faktisk har Oslo så stor overkapasitet av barnehageplasser at byrådet kan velge å si nei til nøkkelferdige nye private barnehager bare fordi de er private. Er det bare jeg som ikke får dette til å henge på greip?

Hvor Arbeiderpartiet fikk tallet om at Oslo trengte 3000 nye barnehageplasser fra er ikke godt å vite, men det kan ha vært en dobling av «køtallene» fra 2015 som lå til grunn. En annet tall de ynder å bruke er 5500. Det er antall barn utenfor det såkalte «barnehagefellesskapet» og har ingen ting med ventelister eller kø å gjøre. Det er enkelt sagt summen av antall barn i Oslo i 2015 hvor foreldrene av ulike årsaker ikke hadde søkt om barnehageplass. Om byrådet kommer i mål med sine 3000 nye plasser i 2019 vil nesten 5000 barn fremdeles stå utenfor «barnehagefellesskapet» ifølge deres egne beregninger basert på forventet befolkningsvekst og prognoser for fødsler i Oslo. 

I vårt alternative budsjett har Høyre lagt opp til at det bør bygges 2200 nye barnehageplasser i denne bystyreperioden. Selvsagt uten å kreve inn eiendomsskatt. Tone Tellevik Dahl på sin side hevder det er umulig å bygge 3000 uten å kreve inn den usosiale skatten. Til sammenligning ble det etablert 2521 nye barnehageplasser i Oslo i 2009 alene uten eiendomsskatt. Nå har skolebyråden begynt å utfordre Høyre på hvor de 800 plassene som skiller i våre budsjetter skal kuttes. Husk at dette er 800 ekstra barnehageplasser som det ifølge byråden selv strengt tatt ikke er nødvendig å bygge for at vi skal ha full barnehagedekning i Oslo. Forvirret? Det er jeg også. Det er derfor en merkelig konkurranse hun inviterer til. For hvorfor har byrådet sagt nei til 4-500 nye plasser i private barnehager som bystyret har bestilt det siste året hvis målet er å bygge flest mulig? Plassene skal opprettes i kommunal regi lærer vi, for å «rette opp balansen» mellom kommunale og private barnehager etter fire valgnederlag på rad for Ap. Balanse? Når det allerede går nesten 50% flere barn i kommunale barnehager enn i private er det ikke balanse byrådet ønsker, men en sterkere skjevfordeling diktert av Rødt. 

Det er dessverre fremdeles slik at 1 av 4 barn som starter på skolen i Oslo ikke behersker norsk godt nok til å følge undervisningen fra dag én. Da er det kanskje ikke en overkapasitet av barnehageplasser Oslo trenger. Høyre mener det er viktigere med bedre kvalitet og tettere oppfølging av førskolebarna. Derfor er det helt uforståelig at bystyreflertallet valgte å stemme ned Høyres forslag om et mer systematisk arbeid fra barnehagenes side for å stimulere barna til å bli bedre i norsk allerede før skolestart.

  • Innleggets forfatter Saida Begum er Høyres fraksjonsleder i Kultur- og utdanningskomiéen Oslo bystyre.

 

Powered by Labrador CMS