– Å undre seg handler ikke alltid om å finne svar

Clausen jobber i Lønnås barnehage i Bærum. Nylig var hun på konferansen Matematikk i barnehagen for å holde foredraget «Å undre seg handler ikke alltid om å finne svar», om hvordan hun og kollegene jobber med realfag i barnehagehverdagen.

Barn bruker alle sansene sine og hele kroppen for å utforske verden rundt seg, påpekte Clausen.

– Det er det vi må ta utgangspunkt i når vi skal jobbe med realfag i barnehagen, sa hun under konferansen som ble arrangert av Matematikksenteret.

– Alle svar er spennende

Clausen jobber på en avdeling for barn mellom to og fem år. Når hun holder samlingsstund har hun ofte med seg en pose. I den har hun bokser i forskjellige farger og former, fylt med forskjellige objekter.

– Dette synes barna er veldig gøy. Da kan jeg be et av barna velge en boks og så kan vi snakke om hvilken farge det er på boksen og hvilken form det er på den. Jeg spør også barna hva de tror er inni boksen: Er det noe tungt eller lett? Noe stort eller lite? Er det noe hardt eller mykt? Er det én ting eller flere ting i boksen? Noen ganger gir jeg også hint om hva som er i den før vi titter oppi, forteller hun.

– Jeg er opptatt av å fylle boksen med objekter som setter i gang samtaler. Ting barna synes er spennende og som de kan få ta og føle på. Av og til inneholder boksen noe spiselig, for eksempel rosiner, som barna får smake på, sier Clausen.

Gjennom observasjon og dialog vil barna oppdage og lære nye begreper som de kan bruke og utvide sin forståelse og kunnskap med, påpeker barnehagelæreren.

– Jeg passer også på at det ikke er «rette» og «gale» svar. Jeg vil at barna skal ha en stemme i rommet. Derfor er jeg opptatt av å vise barna at alle svarene de kommer med er spennende for meg. Da føler de at deres stemme betyr noe, sier hun.

Rom, tid og muligheter

I Lønnås barnehage liker de å jobbe med prosjekter, forteller Clausen.

– Vi jobber med et tema så lenge det er interessant. Et prosjekt kan vare i to dager eller i to måneder, sier hun.

– I fjor hadde vi et vann-, is- og snø-prosjekt. Det var kjempespennende, men noe jeg oppdaget ganske tidlig, var at vi voksne var veldig opptatte av svar.

Clausen mener det er viktig å ta seg god tid til å snakke med barna om det de ser, hører, kjenner og lukter, og stille gode spørsmål. Ikke være så opptatt av å finne riktig svar, for deretter å haste videre.

På avdelingsmøter diskuterte de ansatte hvordan de skulle få til nettopp det.

– Det å gi rom, tid og muligheter for barna til å observere sammen med oss voksne samtidig som vi er lydhøre for deres observasjoner, gir oss et innblikk i hvor, hva og hvorfor barna ser det de ser. Å bruke dette som utgangspunkt for videre forskning, lek, forming og opplevelser, gir en unik mulighet for utvikling av kunnskap og samhold både hos barn og voksne, sier hun.

Det ble mange gode diskusjoner i løpet av prosjektet når de ansatte ikke lenger var så opptatt av å komme frem til et bestemt svar, forteller Claussen.

– Vi fikk fine samtaler om alt fra at det er is på Nordpolen og at det bor isbjørner der, til miljøvern og hva som skjer hvis isen smelter, sier hun.

– Bruk begrepene aktivt

Gjennom prosjektet om vann, is og snø ønsket Clausen og kollegene blant annet å gi barna et rikere begrepsapparat.

– Vi satte oss inn i begreper som hadde med temaet å gjøre, og reflekterte rundt hvordan vi kunne bruke disse begrepene. Vi så på fagområdene i rammeplanen og på når vi kunne hente frem prosjektet ute på tur, i matlaging og ellers i hverdagen. Når vi lærte oss nye begreper, var vi opptatt av å bruke dem, forteller Clausen.

– Bruk begrepene. Er det rim på bakken, kall det for rim! Når vi knytter språket aktivt opp mot det vi observerer, får barna flere begreper de kan ta i bruk og et rikere ordforråd til å kunne diskutere og undre seg videre med, sier hun.

• Les også: – Matematikk skal være gøy
• Les også: – Man trenger ikke fancy utstyr for å jobbe med realfag i barnehagen

Realfag i hverdagen

I Lønnås barnehage har de jobbet mye med å få realfag «ned» på et plan som føles trygt for de ansatte.

– Det innebærer for eksempel å komme bort fra tanken om at bare telling er matte, og at det trengs spesielle opplegg eller kunnskaper for å stimulere dette, sier Clausen, og fortsetter:

– Å kunne se realfag i det hverdagslige har vært målet vårt. Og gjennom observasjoner og språk har vi stadig fått inspirasjon til nye spennende realfagsopplevelser i barnehagen.

– Kan bli for effektive

Clausen forteller at de ser muligheter til å utforske realfag i både hverdagssituasjoner, lek og i planlagte aktiviteter.

– Det er for eksempel mye matematikk i påkledningssituasjonen. Når man skal ta på votter kan man tøyse og finne frem to forskjellige votter som ikke hører sammen. Da kan man snakke om at de ikke er like og at man er nødt til å finne et par. Og hva er egentlig et «par»?

– Når man jobber i barnehage blir man fort veldig effektiv fordi det er mye som skal gjøres. Og noen ganger blir vi så effektive at vi tar bort muligheter for barna til å lære og prøve selv. Kanskje dekker vi bordet eller smører brødskivene fordi det går fortere enn om barna gjør det selv? sier Clausen.

Hun peker på at også måltidsituasjonen gir mange muligheter til utforsking hvis man tar seg tid til det.

– Vi kan undersøke hvor mange frø det er i et eple, eller studere hvordan en banan ser ut inni. Når man deler en banan i to kommer det til syne et «fjes» inni bananen. Visste dere det? Noen ganger er det et sint fjes. Det er like gøy hver gang, sier hun smilende til konferansedeltakerne.

Varierte erfaringer

Clausen mener det er viktig at barna får mange og varierte erfaringer i løpet av barnehagetiden.

– Vi må prøve å se barnet der det er, og bruke det som utgangspunkt for videre utforsking og undring sammen. Jo flere erfaringer de får, jo større blir forståelsen. Ved å rose utvikling, innsats og prosess kontra å rose «riktig» svar, vil barna oppleve at de blir sett, hørt og anerkjent i deres streben etter å erfare og forstå nye ting uten å føle nederlag fordi de ikke kan svaret, avslutter hun.