Linda Mari Øyen har jobbet i Aglo siden 2007.Foto: privat
Vondt å akseptere: – Det var som et jordskjelv
Ansatte og foreldre i Aglo barnehage Sentrum fikk denne uken beskjeden om at barnehagen avvikles. Årsak er økonomi. Tilskuddene strekker ikke til. – Trist og bittert, sier tillitsvalgt for Utdanningsforbundet, Linda Mari Øyen.
Barnehagen har tre avdelinger, og er en av to som Blå Kors
driver i Stjørdal. Den har stabilt personale med lang erfaring, høy kompetanse,
ingen «gjennomtrekk» og lavt sykefravær. Alle faste ansatte er enten
fagarbeidere eller pedagoger.
Barnehagen er helt full, og får stadig forespørsler som de
må si nei til, får barnehage.no opplyst.
Foreldrene er også svært fornøyd. Aglo barnehage Sentrum kom
på andreplass i Stjørdal i foreldreundersøkelsen sist.
Likevel ser eieren ingen annen utvei enn å avvikle driften.
– Åpenhet er viktig
Øyen forteller at selv om de ansatte var kjent med at
barnehagens økonomi var krevende, og at fjoråret endte med underskudd, så hadde
de ikke trodd at det skulle gå denne veien.
– Tidligere i september, da det ble klart dette med
budsjettet, ble jeg kalt inn som tillitsvalgt og fikk høre hvordan det sto til,
samtidig som vi ble enige om prosessen videre. Dagen etter ble det innkalt til
infomøte for ansatte. Åpenhet er viktig i en så alvorlig sak, sier Øyen.
Ansatte ble informert om beslutningsgrunnlaget som ble
sendt fra daglig leder for Blå Kors Oppvekstsenter Aglo til styret, med ulike
scenarier som styret skulle ta stilling til.
– Jeg fikk komme inn på styremøtet og ha et innlegg som
tillitsvalgt, før de satte seg ned og diskuterte om det ble nedleggelse eller
fantes andre muligheter, forklarer Øyen.
Endelig avgjørelse ble gjort i ekstraordinær generalforsamling 23. september.
Annonse
Der ble det vedtatt styrt avvikling med siste dag
31.12.2025.
Informert samme dag
– På tirsdag ble ansatte informert i et møte der også barnehagemyndigheten
i Stjørdal kommune var inne og snakket med oss. For å fortelle om mulighetene
til andre barnehageplasser for barna og hvor det var ledig. Og litt om
muligheter for annet arbeid for oss, hvis vi var interessert.
Samme kveld gikk et brev ut til ansatte og foreldre, signert daglig leder og styreleder, der det står at barnehagen over tid har stått i en vanskelig situasjon knyttet til tilskudd og driftsvilkår for private barnehager, og at det var umulig å unngå store underskudd, selv med full barnehage.
– Det var som om et jordskjelv ble utløst. Det kom som et
sjokk på foreldre, ja for hele Stjørdalen tror jeg. Det tror jeg mange har
kjent på. Men at det skyldes for høye lønnskostnader i forhold til tilskudd,
det overrasket oss veldig, sier Øyen.
Hun er selv 50 år, har jobbet i Aglo siden 2007, og ble
utdannet førskolelærer i 2000. Blant kollegene er sju av femten over 50 år, og
alle disse har 16 års ansiennitet.
– Totalt er det bare to stykker med under 16 års lønnsansiennitet. Og vi har nærmest null sykefravær i høst, forteller Øyen.
– Et stort paradoks
Tilskuddet barnehagen får, tar ikke høyde for ansiennitet,
poengterer hun. Det utbetales per barn basert på kommunale regnskap
fra to år tidligere.
– Private barnehager får cirka 85,5 prosent av hva deres kommuner
bruker i snitt på kommunal barnehagedrift og barnehageansatte, sier Øyen.
– Slik tilskuddssystemet er lagt opp kunne det ha lønt seg med sykefravær for oss, dersom barnehagen hadde satt inn billigere arbeidskraft for så å få refundert sykepenger fra Nav.
Øyen sier hun opplever det som et stort paradoks å høre arbeids-
og inkluderingsminister Kjersti Stenseng og NHO-direktør Ole Erik Almlid snakke
om at sykefraværet i Norge er for høyt, samtidig som det ikke lønner seg å ha
en stabil og tilstedeværende ansattgruppe, for barnehagen hun og kollegene
ønsker å jobbe i.
– Senest i går leste jeg et innlegg Kjersti Stenseng publiserte
på Facebook om viktigheten av å legge til rette for at folk trives og har
motivasjon til å bli i jobb, med gode muligheter til å utvikle seg, også som
seniorer. Vi vil gjerne, men vi får ikke. Det synes jeg er bittert.
– Får ikke velge selv
Selv om de ansatte kan finne nye jobber, blir det neppe sammen, poengterer Øyen.Foto: privat
– Vi får ikke velge selv. Det synes jeg er trist. Vi blir
tvunget til å slutte. Vi har jobbet, og se hva vi har fått til! Vi er der vi
ønsker å være, vi, og gjør det vi liker aller best: Den gode jobben sammen, for
dem som trenger det aller mest, forsetter Øyen.
Hun er tydelig på at kollegene har betydd mye både for
hverandre, og for kvaliteten på tilbudet de har gitt.
– Det er ikke noen hemmelighet at vi kan stå i høye
emosjonelle krav i en barnehage. Da hjelper det med god støtte fra kompetente
kollegaer som vi kjenner veldig godt. Vi ser ungene, vi ser hverandre, vi
stiller opp for hverandre og er trygge på hverandre.
Selv om de kan finne seg nye jobber, blir det neppe sammen.
– Og det tar tid å bygge opp nye relasjoner, poengterer hun.
I en barnehage med 43 prosent flerspråklige barn er de
stolte av å ha bidratt til god integrering og trygt fellesskap. Tilbakemeldingen
fra foreldre er entydig, forteller Øyen:
«Her er det godt å være».
– Barna betaler prisen
Nå begrenses også foreldrenes mulighet til å velge, påpeker
Utdanningsforbundets tillitsvalgte i Aglo barnehage Sentrum.
– Neste år vil det være tre barnehager igjen i Stjørdal
sentrum, alle eid og drevet av kommunen.
– Hvilke reaksjoner har du merket i foreldregruppa?
Kathrine Hammer er forelder til barn i barnehagen, og både skuffet og bekymret etter beskjeden hun fikk denne uken.Foto: privat
– De kom på foreldremøte og gråt. For de regner oss som sin
familie. Det forholdet tror jeg du kan få til når du har et stabilt personale. Og
det er verdt å kjempe for, mener hun.
– Selv om det er for sent for vår del, synes jeg det er
viktig at temaet belyses. Jeg synes foreldre og alle som jobber i barnehage
fortjener å få høre bakgrunnen og bakteppet.
Kathrine Hammer er forelder til barn i Aglo barnehage Sentrum. Etter onsdagens foreldremøte, har hun blant annet skrevet følgende i et innlegg publisert hos Bladet.no.
– Jeg mener dette viser en alvorlig systemsvikt. Tilskuddsordningen burde speile verdien av kvalitet, kompetanse og erfaring! Ikke gjøre det umulig å beholde den.
– Det er barna og familiene som til syvende og sist betaler prisen, de mister
trygge rammer, kontinuitet og voksne som virkelig kjenner barna deres.