Hvorfor skal vi være nødt til å forsvare utdanningen vår?

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Vi er studenter på barnehagelærerutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet, hvor vi har valgt å fordype oss i ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid. Gjennom utdanningsforløpet vårt har vi bitt oss merke i hvor mange utenforstående som ser ned på profesjonen vår. Det er både voksne med og uten barn, eldre og unge mennesker som ytrer sine meninger om at vi bare jobber i en barnehage. «Barnehagetanter» er et begrep som gjerne blir brukt. For vi passer jo bare på barn? Gjør vi ikke?

Men hva er egentlig en profesjon? Bernt Andreas Hennum og Solveig Østrem forklarer i boken Barnehagelæreren som profesjonsutøver at en profesjon er ulike yrker som bygger på utdanninger med tre til fire års utdannelse (2021, s.19-20).

Barnehagelærerutdanningen er både en tre og fire år lang utdanning, og dermed per definisjon er dette yrket, en profesjon. Andre yrker som er en profesjon er psykologer, lærere og sykepleiere, for å nevne noen. Disse yrkene blir sett på av alle som en profesjon. Hvorfor stilles det da spørsmål ved barnehagelærerprofesjonen?

Tidspresset er reelt

Kravene til barnehagen øker stadig med nye pålegg fra omgivelsene rundt. Dette gjør at det kan bli mindre tid til hver oppgave. Videre fører påleggene til at oppgavene blir utført med lavere kvalitet grunnet tidspresset om å gjennomføre alle kravene i løpet av en dag. Dette kan føre til at «folket» ikke stoler på dem som jobber i barnehagen, fordi kvaliteten på «produktet» ikke er godt nok og kan være relevant i hvordan profesjonen svekkes.

Barnehagen har et oppdrag gitt fra staten som sier «Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling» (Udir, 2017, s. 7). Begrepene omsorg, lek, læring og danning skal sees i tilknytninger til hverandre.

Etter verden ble rammet av covid-19 og Norge stengte ned i mars 2020, så vi at barnehagen som virksomhet kom mer frem i lyset. Flere aviser skrev om alle superheltene som jobbet i barnehagene og hvilken viktig jobb de hadde i samfunnet. Foreldrene la merke til at hjemmekontor med to små som skulle underholdes, ha mat og stell, i tillegg til digitale møter og arbeidsoppgaver ikke var gunstig. Folk fikk dermed en større forståelse for hvorfor barnehageyrket er viktig for at hverdagen og samfunnet skal kunne gå rundt.

Kan vi styrke profesjonsidentiteten i samfunnet?

Som tidligere nevnt omhandler begrepet «profesjon» et yrke som har en spesialisert utdanning og som er en beskyttet yrkestittel (Molander & Terum, 2008). Selv om yrket barnehagelærere utgjør en profesjonsidentitet, er det fortsatt mange negative og kritiske holdninger mot akkurat dette yrket i samfunnet.

Hvorfor er dette tilfelle? Mangen kan forbinde barnehagelæreryrket med en «enkel utdanning» hvor du ikke trenger høyt snitt og der man sklir rett gjennom studiet. Hvordan kan man endre disse holdningene? Hva må til for at vi skal få den anerkjennelsen som vi faktisk fortjener?

Ansvaret barnehagelæreren har er stort. Vi skal se hvert enkelt barn, samtidig skape gode relasjoner både med kollegaer og foreldre. Enkelte utenforstående til hva en barnehage er og hvordan den fungerer, vil muligens ha problemer med å forstå hva jobben vår egentlig omhandler. Dette på grunn av manglende kjennskap til barnehageorganisasjonen.

Visste du at barnehagelæreren har ansvar for:

• å iverksette og lede det pedagogiske arbeidet, i tråd med god faglig skjønn (UDIR, 2017, s.16)?
• å sørge for at barnehageloven og rammeplanen oppfylles gjennom det pedagogiske arbeidet (UDIR, 2017, s.16)?
• å lede arbeidet med planlegging, gjennomføring, dokumentasjon, vurdering og utvikling av arbeidet i barnegruppen eller innenfor de områdene han/hun er satt til å lede (UDIR, 2017, s.16)?

Dette vil si at barnehagelæreren, som tidligere nevnt, har ansvar for å se hvert enkelt barn, møte foreldrene og personalet på en god måte og skape gode relasjoner og samarbeid som danner videre grunnlag for planlegging og gjennomføring av hverdagen i barnehagen.

Denne hverdagen innebærer blant annet turer og opplevelser som skaper glede, utfoldelse, oppdagelser og samarbeid. Hverdagen danner også vennskap som skaper fantastisk fin lek, store konflikter, mange tårer og gode samtaler. I tillegg vil barnehagen være en arena for læringssituasjoner som skaper utfoldelse innen språkutvikling, fysisk og kognitiv utvikling.

Vær så snill, tenk deg om en gang til...

Så da ber vi deg, du som synes at jobben vår er så enkel, om å tenke deg om en gang til. Vi tar vare på barn ved å trøste, gi en hjelpende hånd, tilby et trygt fang og en god klem. Vi støtter barnas undring og jobber stadig med å planlegge og tilrettelegge hverdagen best mulig for alle de ulike barna og for deres videre utvikling.

Vi leder personalgruppen, legger til rette for samarbeid og gode samtaler, vi planlegger hverdagen, legger kabaler med møtevirksomhet, vi har foreldresamarbeid og foreldremøter som også skal planlegges i forkant, vi observerer, vi lager mat og i tillegg til en hel del mer. Så da spør vi deg en gang til, er vi bare barnehagetanter eller er vi egentlig superhelter i et profesjonsyrke?