DEBATT

Ingrid Iversen (til venstre) er styrer og tidligere medeier i Læringsverkstedet Granåslia barnehage, mens Trude Sjøhagen Nordgaard er styrer i Læringsverkstedet Sætra idrettsbarnehage. Begge barnehagene ligger i Trondheim.
Ingrid Iversen (til venstre) er styrer og tidligere medeier i Læringsverkstedet Granåslia barnehage, mens Trude Sjøhagen Nordgaard er styrer i Læringsverkstedet Sætra idrettsbarnehage. Begge barnehagene ligger i Trondheim.

Forutsigbarhet, fremtidig barnehagekapasitet og samarbeid

En barnehagesektor som vil hverandre vel?

Publisert Sist oppdatert
  • Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Etter 15 år som enkeltstående barnehage kom ønsket fra oss eierne om å gå over til et konsern. Ofte har mange en oppfatning av at da må det ha stått dårlig til for å ta et slikt valg og avgjørelse, men det var ikke tilfellet hos oss. Vi så på det å kunne bli del av et konsern som noe positivt for barna og de ansatte, og overgangen til Læringsverkstedet oppleves for meg som styrer som svært positivt.

Det at vi nå er del av en storfamilie der vi får taushetsklausul og har forretningshemmeligheter må jeg stille meg helt undrende og uenig i. Det er leit og trist at Wenche Jetrum og Halvor Hals Kolsrud fremsetter slike usanne påstander i artikkelen sin «Vi trenger mer samarbeid, ikke mer konkurranse». Min opplevelse er å komme til en profesjonell eier, med stort nettverk med fokus på kvalitetsutvikling til ansatte, nettverksbygging og ledernettverk for meg som styrer. I Læringsverkstedet pålegger vår eier oss å dele med kommunale og private barnehager. Vi tror det lønner seg å dele, for da får en tilbake fra andre, og vi får mulighet for et godt samarbeid i sektoren vår.

Lokal frihet og samarbeidskultur

I Granåslia barnehage har vi fått oppgradert oss innenfor digitale verktøy og intranett med faglig påfyll og inspirasjon og supportavtaler som vi som enkeltstående barnehage ikke hadde økonomi til da vi sto alene.

Som styrer opplever jeg lokal frihet til å kunne stå i de nettverkene jeg var deltakende i forut for salget. I Trondheim Kommune har vi bydelsvise nettverk der vi deler kunnskap, ideer og erfaringer på tvers av både konsern, ideelle og enkeltstående barnehager med stor suksess. Her er det ingen form for konkurranse eller uvilje til samarbeid, men en samarbeidskultur der vi vil hverandre vel, uavhengig om man er stor eller liten, enkeltående eller konsern.

Skal man promotere sin barnehage er kvalitet og godt arbeid med pedagogikk det som gir fornøyde foreldre. Et godt omdømme er mye bedre markedsføring enn konkurranse og glansede hjemmesider.

Utfordring i mange år

Tilskuddene barnehagene får følger barnet, så alle barnehager som ikke får søkere må redusere virksomheten. Dette gjelder like mye for private som kommunale barnehager. Når det gjelder overkapasitet på barnehageplasser har private barnehager på linje med kommunale barnehager fått redusert antall plasser på grunn av lavere fødselstall. Dette er utfordringer vi i sektoren har kjent til i mange år.

I årene fra 2016 – 2020 har kommunale barnehager fått redusert om lag 6000 antall plasser, mens de private barnehagene har fått redusert rundt 4300 plasser. I Norge hadde vi 427 kommuner i 2016, og 356 kommuner i 2020. Private barnehager drev barnehager i 256 kommuner i denne perioden.

Lave tilskudd

Ettersom barnehagene de senere årene er underlagt stadig strengere, nasjonalt fastsatte krav til kvalitet (eksempelvis gjennom skjerpet pedagognorm og bemanningsnorm), er det avgjørende for private barnehager at reglene for finansiering også er nasjonalt fastsatt. Å åpne for lokale varianter av forskrifter vil øke forskjellsbehandlingen og svekke forutsigbarheten for private barnehager.

Et eksempel på dette kan man se i Trondheim kommune som i utgangspunktet ligger langt under landsgjennomsnittet i tilskudds størrelse. Av 256 kommuner hvor private barnehager er representert, ligger Trondheim på 210. plass. Tilskudd per småbarnsplass i Trondheim er kr 220 256, mens landsgjennomsnittet ligger på kr 235 420.

Når det gjelder Storberget-rapporten: Vi mener PBL sitt forslag til finansieringsmodell, kvalitets- og mangfoldsmodellen, er den best egnede til å ta barnehagesektoren videre. Mekanismene i modellen vil gi nødvendig forutsigbarhet, jevnere kvalitet, forutsigbar finansiering og jevnere marginer for alle private barnehager.

Powered by Labrador CMS