– Det virker som det er en trend i tiden som går ut på at man ikke skal rette på småbarnas uttale, fordi dette angivelig kan være psykisk skadelig. Resultatet av at barn som har vedvarende feil uttale ikke får hjelp, kan være mobbing når de begynner på skolen. For det kommer til å bli bemerket av noen før eller senere.
Det sier Ingebjørg Skaug, som de siste 25 årene har jobbet med barn og unge med tale- og språkvansker. Siden 2003 for stiftelsen Cochletten, som siden starten i 2000 har jobbet med å fremme talespråklig opplæring av hørselshemmede barn og brukere med andre talespråklige utfordringer.
Til høsten skal hun lede et kurs spesielt rettet mot barnehageansatte, lærere i småskolen og foreldre som vil hjelpe barn som strever med uttalen.
– Jeg jobber i Oslo, og opplever stadig foreldre som ikke har fått den hjelpen de trenger, og barn som kunne ha blitt hjulpet på et langt tidligere tidspunkt. Det hadde vært så bra om for eksempel barnehagelærere kunne lært seg noen helt enkle logopedtriks, sier hun, og legger til:
– Hvis barna ikke får avlært disse feilene tidlig, blir de ofte utsatt for mobbing - helt unødvendig.
Målet med kurset er å treffe de som jobber med barn.
– For eksempel, hvis et barn ikke får til å si «r», er det veldig lett å fikse. Å avlære feil uttale er veldig enkelt, så lenge man vet hva man skal gjøre. Da sklir det gjerne på plass av seg selv. Egentlig burde det vært pensum på barnehagelærerutdanningen.
Logoped Ingebjørg Skaug har jobbet med barn og språk i rundt 25 år.Privat
Gjennom jobben har hun hørt mange historier. Mange om barn som har gått gjennom voldsomme traumer når talefeil er blitt påpekt på skolen.
FAKTA
Stiftelsen Cochlettens formål er å fremme og tilby talespråklig trening for mennesker som er hørselshemmet eller har andre språklige utfordringer. Taletrenerne som jobber for Cochletten er erfarne logopeder og audiopedagoger. De gir individuelle lytte- og taletreningstimer på norsk, engelsk, fransk og tysk til barn og voksne.
Cochletten har også et tilbud om oppfølging og observasjon av barn i barnehager og skoler i barnas hjemkommuner.
Ingebjørg Skaug har både språk- og arktitektstudier bak seg før hun utdannet seg til logoped.
Hun jobbet som logoped i 4 år på på Briskeby skole og kompetansesenter, en talespråklig videregående skole for hørselshemmede. I tillegg har hun jobbet i to år innenfor logopedtjenesten i grunnskolen i Oslo.
– Helt unødvendig. Det mest vanlige er å ha problemer med å uttale «r» og «k», og begge delene kan fikses med enkle øvelser.
Samtidig hører hun mange historier om foreldre som har hørt at det er farlig å rette på barna - fordi det i seg selv kan få følger for barnet.
– Men jo lenger tid det går, og barnet blir mer bevisst på seg selv, jo verre kan det bli, mener hun, og legger til:
– Det er snakk om måter å modellere talen på som går ut på å tydeliggjøre uttalen med enkle metoder uten å øve press på barna. Det er måten dette gjøres på som er avgjør om det blir traumatisk. Lydmessig vil fokus være på å stimulere til riktig [r] og [k]-produksjon; standard-lydene som barn sliter med å få til. Modelleringen er noe som lett kan læres og det vil spare mange barn for traumer senere. Det er som kjent mye lettere å lære ting riktig så fort som mulig enn å forandre feil som har blitt sementert gjennom mange år. Jeg er selv av den faglige oppfatning at barn som sliter med uttalen bør få hjelp før de begynner på skolen. Det er på dette nivået innsatsen bør settes inn.
Annonse
Kurset arrangeres til høsten, og det er første gang stiftelsen Cochletten arrangerer et slikt kurs.
– Jeg ønsker å nå de som jobber med barn hver dag.
