Samlet de private barnehagene i Trondheim: – Ønsker oss aller mest stabile og forutsigbare rammevilkår

– Hensikten med møtet var å spre engasjement og kunnskap om lovforslaget, samt å hjelpe folk i gang med å skrive høringsuttalelse. Det forsamlingen ønsker seg aller mest er stabile og forutsigbare rammevilkår så man kan fokusere på barn og kvalitet. Vi opplever at lovforslaget fører til det motsatte.

Slik oppsummerer daglig leder i Trondhjems Asylselskap, Paal Christian Bjønnes, møtet i Moholt barnehage denne uka. Han var initiativtaker sammen med Hilde Kriens, leder i Studentsamskipnadens barnehager i Trondheim og på Gjøvik. 

– Invitasjonen var åpen til alle eiere og ledere uavhengig av tilknytning til arbeidsgiverorganisasjon, og vi hadde også invitert politikerne i oppvekstkomiteen samt ansatte hos barnehagemyndigheten og økonomitjenesten i Trondheim.

De største bekymringene

Både leder Christianne Bauck-Larssen (H) og nestleder Guro Holm Skillingstad (V) i oppvekstkomiteen i Trondheim kom til møtet.  

Der fikk de et innblikk i noen av utfordringene de private barnehagene står i allerede med dagens regelverk: Som kutt i pensjonspåslaget og underfinansierte pensjonskostnader, nye regler med blant annet krav om selvstendig rettssubjekt, samt at tilskuddene ikke henger med på lønns- og prisstigningen i samfunnet for øvrig. 

De fikk også høre hva barnehagene mener er de største utfordringene i forslaget til de nye reglene: At nasjonale regler for likebehandling fjernes, at kommunene i stor grad får anledning til å påvirke tilskuddene, at de mener kostnadene til ordinær drift og kostnader knyttet til barn med spesielle behov blandes sammen, at kommunene får overstyre foreldrenes valg - men også må bære mer ansvar, oppgaver og risiko. Samt at kommunene i større grad får påvirke innholdet i barnehagetilbudet, samt rett til å kunne tidsavgrense barnehagenes godkjenning. 

Venstres Skillingstad oppsummerer det slik: 

– For det første var det et veldig godt møte. Vi fikk en fin gjennomgang, og jeg tror det kommer til å komme mange bra høringsinnspill etter at vi fikk en god innføring i hva det faktisk kan innebære for de private barnehagene. 

Hun sitter igjen med et klart inntrykk av at lovforslaget, om det skulle bli vedtatt, vil kunne påvirke barnehagene i veldig stor grad. 

– Hvor mye visste du om situasjonen i forkant av møtet?

– Jeg visste at det ikke er en ekstremt lukrativ sektor, og at mange går med underskudd. Jeg vet også at mange drivere av private barnehager savner stabilitet og forutsigbarhet, og at mange er bekymret over hvordan disse forslagene vil slå ut. 

– Hvordan tror du høringssvaret fra Trondheim kommune kommer til å se ut? 

– Vi har et politisk flertall som er opptatt av private barnehager, som mener de fortjener gode vilkår og forutsigbarhet. Jeg tror det blir et høringssvar som tar til orde for å sikre private aktører trygg og god drift. 

Tema i bystyret

Temaet ble også diskutert i bystyret i Trondheim i forrige uke, med utgangspunkt i en interpellasjon fra Krf-politiker Majen Helen Sævik. Hun ville ha svar på om  ordfører Kent Ranum (H) er enig i at private og ideelle barnehager bør ha likeverdige driftsvilkår som de kommunale barnehagene, og om han er innstilt på å jobbe for dette. 

–  Et hovedmål for kommunens tjenester må være at de tar godt vare på de mest sårbare gruppene i samfunnet vårt. Det er nettopp en slik gruppe som er bakgrunnen for denne interpellasjonen, barn mellom 1 og 5 år. For disse barna er det ekstra viktig med stabile og forutsigbare rammer i hverdagen, og barnehagene de går i er viktige for å skape slike trygge rammer.

– I stedet for å lage et forutsigbart finansieringssystem for ideelle og private barnehager, vil Nessa Nordtun heller gi ansvaret til den enkelte kommune, sa hun blant annet fra bystyrets talerstol, og påpekte at det kan bidra til over 200 forskjellige lokale forskrifter for barnehagedriften. 

Hun mener en slik ordning vil medføre en stor belastning for kommunens administrasjon og medføre en betydelig kostnad, i tillegg til å utgjøre en stor tilleggsbyrde for de ideelle og private barnehagene. 

– Penger som heller skulle vært brukt på å oppfylle bemanningsnormen og de pedagogiske behovene i barnehagene.

– Ikke postnummeret som avgjør

Ordføreren svarte med å påpeke at forslaget reiser flere praktiske og prinsipielle spørsmål. Høringssvaret skal behandles politisk i andre halvdel av januar. 

– I den politiske behandlingen er det et ønske fra ordføreren om at man finner sammen om et vedtak som ivaretar mangfoldet i sektoren. Som regjeringens forslag er lagt fram nå, vil det føre til ytterligere byråkratisering og usikkerhet knyttet til drift. 

Ranum viste blant annet til Marianne Kveseth og foreldregruppa «Mitt barn, mitt valg», og understreker at reell valgfrihet er en verdi som sentrum-høyre-alliansen i bystyret setter høyt. Han frykter at forslagene vil gjøre det uforholdsmessig byrdefullt å drive privat barnehage på en forsvarlig måte, og påpeker at ansvar og nye arbeidsoppgaver i tillegg overføres til kommunene, uten at det nødvendigvis følger med midler - noe som vil føre til økt byråkrati og mindre kvalitet i tjenestene. 

– Det er ikke postnummeret til en innbygger som skal bestemme kvaliteten på barnehagene i hans eller hennes barnehage. Alle barn, uansett hvilken barnehage de går i, fortjener at pengene som overføres til barnehagesektoren kommer barna til gode. De private barnehagene i Trondheim leverer gode velferdstjenester av høy kvalitet. Det å beholde disse barnehagene er viktig også i framtida for å kunne levere et godt tjenestetilbud til den oppvoksende generasjon. 

Ikke enige med regjeringen

I debatten fortalte Aps Trude Basso at hun har hatt barn i flere ulike barnehager - uten å bry seg om hvem som eier barnehagen, så lenge ungene har det bra. 

Hun pekte på at dagens regelverk for styring og finansiering av sektoren er utdatert, og pekte på noen av dagens utfordringer som årsak til at reglene må oppdateres: 

– Det er blant annet at finansiering i for liten grad stimulerer til kvalitetsarbeid i barnehagene, at de økonomiske forutsetningene for små private og små ideelle barnehager ikke blir godt nok ivaretatt, det er en ikke-optimal kompensasjonsordning for barnehager som har spesielle utfordringer på grunn av lokasjon eller barnegruppe, det er et overskudd av barnehageplasser i enkelte kommuner; barnehagen kan ligge på feil sted geografisk, og så er det noen som har høye leiekostnader blant annet fordi man har skilt ut eiendom, solgt det - helst til Sverige - og så leier man tilbake igjen og har dyr husleie. Noen vil sikkert ikke synes at det siste der er et problem, men jeg synes det er trist at noen tar seg til rette i et system som er basert på tillit. 

Samtidig overrasket Vegard Frøseth Fenes fra regjeringskollegene i Sp med å si: 

– Vi i Senterpartiet er i utgangspunktet for et sterkt lokalt selvstyre. Men jeg tror at i noen saker - og det kan godt være at dette er en av dem - så tror jeg kanskje det lønner seg mer i lengden med brede, nasjonale forlik der man greier å finne enighet om de overordna rammene for drifta av barnehagesektoren. Så vil jeg også understreke et viktig poeng, og det er at forslagene som har kommet fra regjeringen det siste året, har vært noe som har tynget barnehagene, og jeg er redd for at det virker mer destruktivt for mangfoldet i barnehagesektoren enn det er fremmende. Fordi det er så kostnadskrevende endringer for barnehagene over tid, sa han, før han konkluderte: 

– Oppsummert tror jeg det er viktig å fortsette å jobbe for valgfrihet, slik at vi også i framtida kan ha både offentlige og private barnehager i Trondheim kommune. 

– Snakk med barnehagene

Leder i oppvekstkomiteen Christianne Bauck-Larssen (H) benyttet taletida til å oppfordre bystyrepolitikerne om å oppsøke og snakke med de private barnehagene i byen. 

– Det er tid nå til å gjøre det før kommunen skal levere høringssvaret. Jeg har snakket med flere av dem, og jeg har hørt deres forklaringer, deres synspunkt på hvorfor flere av disse lovendringene er problematiske for dem. Og det som også er synd, er at flere av forslagene til endringer er bare nok en regelendring fra Ap, enten lokalt eller sentralt, som struper mulighetene til de private barnehagene til å kunne drifte på en forsvarlig og god måte, sa hun, og fortsatte: 

– Nå synes jeg det er på tide å la disse barnehagene få lov til å gjøre det de brenner for og det de har utdanna seg for å gjøre: Å være der for barna. I stedet for til enhver tid å være nødt til å kjempe imot og bevise at de har si rett til å eksistere, og at de har gode hensikter og har lyst til å levere gode tjenester til barna i byen vår - og ikke er ute etter å ta noens penger og sende de til skatteparadis.