KRONIKK

Birgit Å. Andersen har tidligere blant annet skrevet bok basert på et gammelt samisk eventyr, og hun står bak facebooksiden «Samisk blikk i barnehagen».

Markering av nasjonaldagen: Hva er greit – og hva bør du absolutt ikke gjøre?

Den samiske nasjonaldagen nærmer seg med stormskritt, og mange barnehager markerer dagen. Det er en god anledning til å tenke gjennom hvordan vi jobber med temaet, skriver Birgit Å. Andersen.

Publisert Sist oppdatert
  • Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Det har de siste årene heldigvis kommet mer materiell og kunnskap om samisk kultur, men det er fortsatt et stort sprik i alt fra historiebøker til hva vi kan tilby i barnehage og skole. Samtidig har vi som jobber der en stor og viktig rolle som formidlere, og det vi formidler får stor betydning.

Så hvor starter vi, når vi ikke har mye kunnskap om samisk kultur?

Hva er greit og hva er ikke greit?

Er vi bevisste på gamle fordommer og stereotyper?

Det beste stedet for å hente tips og inspirasjon, er jo den samiske kulturen. Samtidig: Det første jeg har behov for å formidle, er at kultursensitivitet er noe som bør være til stede i absolutt alt av arbeid rundt andres kultur.

Ikke lag klovneaktige hatter eller kostymer. På samme måte som det ikke er vanlig å drive å klippe og lime bunader i grelle farger i forkant av 17. mai, ønsker vi ikke å se Kiwis signalgrønne kofte gjenskapt av barnehender. Det finnes så mye annet vi kan jobbe med. Jeg foreslår å heller se på bilder og videoer av kofter, for å synliggjøre bruken av den tradisjonelle klesdrakten.

Hvis dere velger å dramatisere noe, ikke bruk gebrokken norsk eller etterligning av dialekter. I 2024 burde dette være en høyst unødvendig presisering, men dette er noe vi dessverre fremdeles finner eksempler på.

Ikke degrader 6. februar til «samedagen». Det vil være som å kalle 17. mai for «norskedagen». I 1992 ble det vedtatt at dagen heter den samiske nasjonaldagen. Siden da har vi heller ikke brukt samefolkets dag, som er et gammelt begrep.

Mange gode tips

Benytt anledningen til å feire med et godt måltid: Bak gáhkko. Steik ordentlig reinkjøtt – men unngå «Vilti», som tidligere het «Joikaboller». Server fisk, gjerne lag fiskekaker fra bunnen av. Hva med å dra på fisketur først?

Les eventyr, hør på samisk musikk, se på ulike videoer. Bruk de samiske fargene i kunst og forming. Vis og snakk om flagget. Og nei: Det gjør ikke noe om feil farger havner på feil plass når barna fargelegger, så lenge dere viser fram hvordan flagget egentlig ser ut.

Man må gjerne formidle at mange samer har rein, men samtidig er det veldig mange som ikke har det. Samer jobber også som lærere, advokater, politi, bussjåfører og renholdere. Ikke snakk om bare reindrift, men se på bredden i samisk kultur. Ha like stort fokus også på jakt og fangst, gårdsbruk, jordbruk og fiske. Moltebær var for eksempel en viktig binæring for samene i gamle dager, og fortsatt er sanking og bruk av naturens ressurser viktig.

Dra på besøk på en gård, jobb med ulike dyr eller spor av skogsdyr, tenn bål. Jobb med himmelfenomener som nordlys, lær barna å flette av garn, lær dere noen kjente sanger på samisk, lær å tell på samisk, dra på isfiske, la barna spikke med kniv, og bruke hammer og sag, snekre båter eller fuglekasser. Kast lasso og bruk naturmaterialer til både lek og forming; skjell, steiner, pinner, kongler og ull.

Noe av det viktigste dere bør formidle, er at vi er helt vanlige mennesker. Vi er verken eksotiske eller ultraspesielle, og ønsker ikke å framstilles sånn.

Selv om nasjonaldagen gir en anledning, bør både skoler og barnehager jobbe med dette temaet gjennom hele året, og ikke bare par uker i januar og februar. Det handler om normalisering, og at samiske barn også skal finne sin plass i både egen identitet og i samfunnet. Det innebærer at man ikke bare trekker fram forskjellene, men også likhetene, for dem er det mange av. Og synliggjør også det samiske for foreldrene; det er like viktig å normalisere i den generasjonen.

Facebook-grupper

Sosiale medier kan også være en inspirasjonskilde, men det kan være smart å lese råd med et kritisk blikk. Jeg er selv administrator for Facebok-gruppene «Samisk blikk i barnehagen» og «Samisk blikk i skolen», som har mange ideer og tips. Der er det også mange samer som ofte svarer når folk lurer på noe.

Samtidig har jeg sett andre Facebook-grupper drevet av folk uten samisk opphav, som ikke stiller seg kritiske til noen idéer, og heller ikke er mottakelig for refleksjoner på gode og dårlige måter å fremstille det samiske på.

Altså kan dere gå rett i fella.

Jeg startet innlegget med å understreke betydningen av å utvise kultursensitivitet. Oppfordringen strekker seg ut over å behandle samisk kultur med respekt. Det er ikke veldig lenge siden vi omtalte den amerikanske urbefolkningen, native americans, som «indianere». De fleste av oss har heldigvis lært at de ikke går med hatt med fargerike juksefjær. Tenk om vi sang sanger om «en og to og tre små samer»? 

Det er en sang som bør glemmes av alle.

Så sies det at «ja, men vi har jo alltid lekt cowboy og indianer?» Da kan det være greit med en oppklaring. Cowboy er et yrke, som er helt uproblematisk å leke, mens det andre er en identitet.

Vi blir heldigvis klokere med årene.

Manglende kunnskap

Til slutt vil jeg understreke betydningen av å jobbe med det samiske hos dere. Tenk deg å være same og gå i en barnehage eller på en skole der det ikke er så viktig med «dette samiske». Der det knapt markeres. Kjenner du deg betydningsfull og viktig? Tygg litt på den.

Har dere samiske barn, er det også et poeng å gjøre seg kjent med og fremme deres kultur. Det kan være forskjeller på både språk, kofter og kulturelle trekk alt etter om man er lulesame, sørsame, nordsame eller pitesame. Jeg har selv erfaring med at mitt lulesamiske barn ikke kunne identifisere seg med verken sangen eller kofta de fargela på skolen. Noen ganger er man en minoritet i minoriteten. Spør foreldrene om de har tips, men gjør en innsats selv også, det er ditt ansvar.

Men hvorfor er alt dette så viktig? 

Det er ikke bare fordi det er lovpålagt og nedfelt i både rammeplan og læreplanverk.

«Kjennskap til samisk språk, kultur og tradisjon har vært en integrert del av nasjonale læreplaner i grunnskolen mange år, og læreplanverket har fått også eksplisitt mål om at elevene skal ha kompetanse om nasjonale minoriteter i Norge. På tross av kompetansemål i læreplanene viser forskningen til manglende kunnskap om urfolk og nasjonale minoriteter i befolkningen», oppsummerer rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen, som ble lagt fram i fjor sommer.

Og ikke minst: Tre av fire blant dagens unge samer opplever diskriminering

Det må vi gjøre noe med!

Powered by Labrador CMS