DEBATT

Krav uten kroner
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 er en studie i politisk unnvikelse. Barnehagesektoren er en av de viktigste arenaene for barns utvikling, sosial utjevning og tidlig innsats. Og nok en gang er sektoren underfinansiert. Det er mer enn skuffende. Det er systemsvikt.
- Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
I 2025 har regjeringen gjort flere lovendringer som direkte svekker finansieringen av private barnehager. Pensjonstilskuddet er endret uten garanti for kostnadsdekning, eiendomskostnader kompenseres fortsatt ikke, og driftstilskuddet baseres på to år gamle kommuneregnskap – uavhengig av de privates faktiske utgifter.
Likevel er lovendringene knapt nevnt i budsjettet, og det er ikke lagt igjen en eneste krone for å dekke opp for dagens underfinansiering. Noe lovendringene heller ikke gjør noe med.
Det er som om man har skrudd opp kravene, for så å glemme å betale regningen.
En samfunnsgevinst, men politisk belastning
Private barnehager utgjør halvparten av barnehagetilbudet i Norge. Samtidig lever de kvalitet, fleksibilitet og effektiv drift – og sparer samfunnet milliarder av kroner.
Agenda Kaupang har dokumentert at samfunnet sparer mellom 2,4 og 6 milliarder kroner hvert år ved at halvparten av tilbudet er privat, fremfor at alt er kommunalt. Det gir en gjennomsnittlig besparelse på 4,5 milliarder kroner i løpet av de fem siste årene.
Men i stedet for å verdsette denne samfunnsgevinsten, møter de private barnehagene stadig strenge krav, stadig mer detaljstyring, og stadig mindre økonomisk handlingsrom.
Kravene øker, men finansieringen uteblir
Barnehagene skal levere på høy bemanning, høy pedagogtetthet og tilbud til barn med særskilte behov. Kravene er nødvendige og riktige, men de koster. Og kostnaden bæres i stor grad av barnehagene selv.
I fjor oppfylte 99 prosent av barnehagene bemanningsnormen, men bare 65 prosent oppfylte pedagognormen uten dispensasjon. 3,6 prosent av barna fikk spesialpedagogisk hjelp, som krever store ressurser. Likevel følger ingen tilskudd med og det finnes ingen økt finansiering i budsjettet.
Ingen hjelp i kommuneøkonomien
Kommunene har fått en realvekst i frie inntekter på 4,2 milliarder kroner i 2026. Det høres mye ut, men det dekker knapt demografiske kostnader og pensjonsforpliktelser.
Øremerkede tilskudd reduseres, og kommunene pålegges stadig nye oppgaver uten tilstrekkelig finansiering. Barnehagene er blant de første som rammes.
SSB anslår at Norge trenger barnehageplasser til 30 000 flere barn innen 2040. Samtidig legges private barnehager ned i rekordtempo.
Kommunene har verken økonomi eller kapasitet til å bygge ut tilbudet alene. Dette er en varslet krise, men regjeringen velger å se bort.
Politikerne må våkne
Regjeringen snakker varmt om tidlig innsats, sosial utjevning og barnets beste. Men når budsjettene legges frem, er det tydelig at barnehagene – særlig de private – ikke prioriteres.
Vi trenger en finansieringsmodell som er rettferdig, forutsigbar og bærekraftig. Vi trenger at lovendringer følges opp med penger. Og vi trenger politikere som forstår at kvalitet koster, og som er villige til å betale prisen.
Barna fortjener bedre. Foreldrene fortjener bedre. Og samfunnet fortjener bedre.