Et bilde utenom det vanlige

At det er bra for barna å oppleve mange menn i barnehagen, det er de temmelig samstemte om, daglig leder Einar Overrein i Rørvik idrettslag barnehage og daglig leder Inger-Ann Robertsen i Læringsverkstedet Bukkespranget Naturbarnehage.

Mangfold og gode rollemodeller er stikkord i Troms så vel som i Trøndelag.

– Ungene trenger rollemodeller av ulike kjønn. Det skal ikke gå på bekostning av at de trenger omsorgsfulle rollemodeller. Men omsorgsevne har ingenting med kjønn å gjøre, sier Overrein.

– Nå er det selvfølgelig mer enn omsorg som kreves for å jobbe i barnehage. Men det er en grunnleggende greie: Du må ha et indre ønske om å hjelpe til og bidra til utvikling, til å gi støtte og til å se ungene. Som styrer må du finne omsorgsfulle og egnede mennesker. De finner du uavhengig av kjønn, utdyper han.

7 av 12 er menn

Hos kollega Robertsen i Tromsø, er nå sju av tolv ansatte menn.

– Vi opplever at de ansatte utfyller hverandre. Man får et godt arbeidsmiljø, og gode rollemodeller i både menn og kvinner. At vi har ansatte med ulik yrkesbakgrunn, bidrar også til at vi gjør hverandre gode. Uten at det nødvendigvis har sammenheng med kjønn, sier hun.

Barnehagen har blant annet en ansatt med fagbrev som tømrer, og en som er kokk.

– Vil du si at idealet er nærmest en 50/50 fordeling mellom kvinner og menn i personalet?

– Det spørs. Nå har vi flere menn enn damer, men man kan jo ikke akkurat velge og vrake blant søkere til stillinger i barnehagene nå. De mennene som søker seg hit, gjør det fordi vi er en naturbarnehage og fordi det er mange menn her fra før, svarer Robertsen.

– Jeg tenker det, men jeg vil ikke at det skal være noen wow-greie. Når man ser hvilke positive effekter en jevnere kjønnsfordeling gir, er det litt dumt at ikke flere barnehager har det sånn, både for ungenes og for barnehagenes del, sier Overrein.

En sakte utvikling

Barnehagene de leder, representerer unntak fra hovedregelen om at bare drøyt én av ti ansatte i norske barnehager er menn. Statistikk fra Utdanningsdirektoratet viser riktignok en utvikling i retning jevnere kjønnsbalanse, men den går sakte.

– Vi kan ikke undervurdere det at barnehageyrket har et rykte på seg for å være et kvinneyrke, og at kulturen og historien sier at det er mamma som skal stå for omsorgsrollen. Dette kan være en liten barriere for enkelte menn. Derfor er det viktig som styrer i barnehage å ta en aktiv rolle, og oppfordre menn til å komme og prøve. De fleste menn som har fått jobb hos oss har blitt oppfordret til å søke. De som ikke kjenner yrket trenger nok å dyttes over dørstokken, sier Overrein.

På barnas initiativ

– Opplever dere at det er kjønnsrelaterte forskjeller på måten de ansatte er på overfor barna, for eksempel hvilke typer lek og aktiviteter kvinnelige og mannlige ansatte legger opp til og gjør sammen med barna?

– Vi prøver å legge opp til at alle kan utføre samme oppgaver, og at alle gjør det de er gode til. Kanskje blir det litt mer herjelek med menn, men i utgangspunktet er det samme arbeidsoppgaver og krav til alle, svarer Robertsen.

– Det fins forskning som sier at menn er mer aktive. Vår erfaring er at det kan være på initiativ av ungene. Ofte blir det sånn at unger som er litt aktive, tar mer kontakt med menn. Vi som jobber i barnehagen, ønsker å speile det som unger holder på med. Så når menn tar mer initiativ til aktivitet, kan det være fordi ungene spør mer om det. Og så blir det selvforsterkende når etter hvert som man får gode opplevelser i lag, sier Overrein.

På spørsmål om de ikke tror at faktorer som interesser, personlighet og utdanning kan spille vel så mye inn som kjønn i seg selv, svarer Robertsen:

– Det handler om interesser og bakgrunn og hva man er god på.

Overrein vil imidlertid ikke se helt bort fra biologisk betingede forskjeller.

– Jeg ser at det handler om interesser. Men jeg har også vært på forelesning der det har blitt pekt på at kvinner har evnen til å holde fokus i en jevn dur, mens menn i større grad skrur seg av og på og derfor kan være mer impulsive og spontane. Jeg tror kanskje at vi menn har evnen til å glemme tiden litt mer, hvilket kan være både bra og dårlig i en barnehage.

Barns og ansattes trygghet

«I barnehagen skapes det rollemodeller, og opplevelse av trygghet mellom menn og barn er viktig», står det i Læringsverkstedets blogg som trekker fram Bukkespranget barnehage som et godt eksempel på hvordan man lykkes med å få flere menn i barnehagen.

Robertsen presiserer at trygghetsaspektet er viktig for barnehagen uansett hvem den ansatte er.

– Vi jobber ut fra trygghetssirkelen. Ungene ser at menn kan være omsorgsfulle og en trygg havn, men vi merker ikke på nye barn eller barnegrupper at ungene tiltrekkes et kjønn mer enn et annet, forklarer hun.

– Det hender man hører at noen unger er litt redd for mannfolk. Men da har man en tilvenningsperiode på det. Hos oss er det normalt med menn i barnehagen, og vi har ikke hatt noen store problemer med tilvenninga. Vi har egentlig ikke hatt utfordringer rundt det, sier Overrein.

På spørsmål om det er spesielle hensyn man må ta med mannlige ansatte, svarer han «egentlig ikke».

– Nei, det er det ikke. Men vi har noen rutiner som tilsier at vi for eksempel aldri drar på tur alene med barna, og at vi så langt det lar seg gjøre skal være to på jobb. Og vi har vindu i dørene. Det handler ikke bare om barns trygghet, men også om de ansattes trygghet, sier Robertsen.

Bevisst eller ubevisst?

– Er det et mål at barnets kjønn ikke skal påvirke måten det blir møtt på?

– Ja. Vi prøver å møte hvert enkelt barn på deres premisser, svarer hun.

– Vi tenker ikke det, vi tenker «Per», «Pål», «Astrid» og «Tuva». Det har ikke vært noe tema. De som ønsker aktivitet og herjing gjør det og får lov til det. Vi er en idrettsbarnehage, og ute med halve barnegruppa til enhver tid, og da er det å være aktiv som er greia, sier han – og fortsetter:

– Jeg har vært i barnehager tidligere, der ting har blitt sablet ned med utsagn som «Ikke hiss dem opp». Hos oss bruker vi uterommet mye, men vi har også mulighet for roligere leker. Det handler om organisering, og å gi muligheter for hvert individ til å utfordre seg selv og holde på med det hen vil.

– Kan det skje at man ubevisst gjør forskjell ut fra barnets kjønn?

– Ubevisst? Ja, man er bare mennesker. Noen ubevisste handlinger har man selvfølgelig i hverdagen, sier Robertsen.

Overrein er ikke nødvendigvis av samme oppfatning.

– Jeg tenker egentlig at man møter ungene på den måten man lærer ungene å kjenne. Individtenkinga står sterkt. Vi setter mennesket i sentrum, sier han.

– Søker dit det er menn fra før

Begge de to lederne tror det er mer attraktivt for menn å søke jobb der det er flere menn fra før av.

– Det er jeg hundre prosent sikker på, sier Overrein.

– Ja, det har de som har søkt til oss sagt. De har sett på Facebook eller på nettsiden vår at det jobber flere menn her, sier Robertsen – som samtidig presiserer at hun ikke ansetter menn fordi de er menn, men fordi de har kvalifikasjoner barnehagen trenger.

At Bukkespranget kan presentere seg som byens eneste naturbarnehage, med vekt på realfag og friluftsliv, spiller også inn på rekrutteringen, tror hun.

– Absolutt. Og det bidrar kanskje til at vi får dem til å være her også.

Den av hennes mannlige medarbeidere som har vært lengst i barnehagen, har jobbet der siden oppstarten i 2005. Og han er ikke alene om å ha vært med lenge. For en arbeidsgiver kan det som kjent være vel så viktig å beholde folk som trives, som det er å rekruttere nye.

– Da spiller et godt arbeidsmiljø spiller inn. At vi har både kvinner og menn bidrar til et godt arbeidsmiljø, fortsetter Robertsen.

Ser humor i kjønnsroller

– Jeg får tilbakemeldinger fra alle som jobber her at de er glade for kjønnssammensetningen vår. Det er alltid sånn at man går litt oppå hverandre i en barnehage. Kanskje er det noen som har for dårlig tid, eller slurver litt med noe. Da kan vi ha litt komikk med å skylde på hverandre. Hvis man klarer å tulle med det, tror jeg det ligger en del humor i kjønnsrollene. Humor som kan bidra til arbeidsmiljøet ved at små irritasjonsmoment blir lettere å ta opp. Med god kjønnsbalanse opplever jeg at det skjer. Og så skal jeg ikke si at man ikke kunne brukt humor på en slik måte om man hadde vært bare kvinner heller, sier Overrein.

I likhet med Robertsen i Tromsø, tror han barnehagens profil har betydning for kjønnssammensetningen i Rørvik idrettslag barnehage.

– Jeg gikk selv natur og nærmiljø på DMMH. På den linjen var 13 av 31 menn, og jeg var leder av mannskoret på skolen. Alle vi som var med i mannskoret fullførte utdanningen. Jeg tror det var fordi vi hadde et fellesskap. Å ha et slikt fellesskap gir en trygghet. Man søker etter dem som er mest lik seg selv, og det er nok en faktor for å beholde menn i barnehagen.