– Det er behov for mer forskning om overgangen mellom barnehage og skole, og lekens rolle i dette

Håberg er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk ved Høgskulen i Volda og har tidligere skrevet doktorgrad om hvordan assistenter og barnehagelærere planlegger, gjennomfører og vurderer samlingsstund og femårsklubb.

I en ny studie har hun sett enda nærmere på hva slags aktiviteter barnehager tilbyr barna det siste året før skolestart.

– 97 prosent av alle norske femåringer går i dag i barnehage, og mange har gått der siden de var ett år. I forlengelsen av doktorgraden min syntes jeg det var interessant å intervjue pedagogiske ledere om hva de mener er viktig dette siste barnehageåret, sier Håberg.

Seks barnehager

Studien bygger på fokusgruppeintervjuer med 23 barnehagelærere i seks barnehager.

– Jeg stilte blant annet følgende spørsmål: Hva er det viktigste barna lærer i barnehagen? Informantene mente at sosial kompetanse var aller viktigst. Språklæring kom på andreplass, forteller Håberg.

Videre fikk barnehagelærerne spørsmål om hva slags aktiviteter som preget det siste året i barnehagen.

– De forklarte med stor entusiasme oppleggene de hadde for femåringene. De la vekt på at barna skulle få et litt annet innhold i barnehagen enn de hadde hatt før. Dra på lengre utflukter, få bruke verktøy, koke middag på bål, være med på fisketurer og sløye fisk, overnatte i barnehagen, noen fikk svømmeopplæring. Barnehagelærerne fortalte at de yngre barna kunne gå lenge og glede seg til de skulle få være med på disse aktivitetene, forteller Håberg.

– I inntil én time i uka hadde de seks barnehagene også femårsklubb med mer skolerelaterte aktiviteter, som for eksempel kjennskap til bokstaver og tall, opplyser hun.

– Lek det aller viktigste

Barnehagelærerne som deltok i studien var svært opptatt av å understreke viktigheten av leken.

– I alle intervjuer kom det spontant fra informantene: «Men det viktigste er jo leken.» «Vi må aldri glemme leken.» «Vi må beskytte leken», forteller Håberg.

Barnehagelærerne uttrykte samtidig bekymring for overgangen fra barnehage til skole fordi de mente at skolen i liten grad bruker lek som tilnærming i læringsprosesser.

– Informantene hevdet at det er en sterk kontrast mellom de to institusjonene fordi man i skolen må sitte mye stille ved en pult mens læring i barnehagen først og fremst foregår gjennom lek, sier forskeren.

Noen av informantene trakk også frem at skole og barnehage har ulike rammer.

– Siden 2005 har barnehage og skole tilhørt samme departement: Kunnskapsdepartementet. I offentlige dokumenter blir barnehagen nå omtalt som første del av utdanningsløpet. På den måten kan man si at barnehage og skole har nærmet seg hverandre. Samtidig er det slik at vi ikke skal sette læringsmål i barnehagen. Vi skal forholde oss til rammeplanen og stimulere til utvikling. I skolen har man et annet rammeverk. Der har man læreplaner og kompetansemål, sier forskeren.

– Kan bli en stor overgang

For en del barn kan overgangen fra barnehage til skole oppleves stor, påpeker Håberg.

Da alderen for skolestart ble senket fra syv til seks år i 1997 ble det lagt vekt på at førsteklasse skulle ha et klart førskolepreg.

– Så kom blant annet PISA-resultatene som viste at norske elever ikke gjorde det like godt som man hadde forventet. Dette førte til at det ble mindre fokus på lek det første skoleåret og større læringstrykk, sier Håberg.

– Mine informanter delte en bekymring for hvordan barna ville få det på skolen når rammene er så annerledes sammenlignet med i barnehagen. De var også tydelige på at de mente at barn i den alderen lærer best gjennom lek. «Læring skal være naturlig», sa de.

Håberg lurer på om det kan være mer lek i skolen enn man kanskje tror. Hun sier hun har møtt lærere i skolen som forteller at de bruker et spekter av aktiviteter, som for eksempel spill, uten at de kaller det for lek.

– Uansett er det nødvendig at barnehage og skole kjenner til hverandres hverdag slik at de sammen kan bygge en bro mellom de to institusjonene, sier hun.

Nye erfaringer

I intervjuene ga informantene også uttrykk for at de syntes det var veldig morsomt å jobbe med de eldste barnehagebarna.

– Å være sammen med femåringene i mer utfordrende og nye aktiviteter ble opplevd som meningsfullt og givende. Hovedessensen var at barna skulle få litt andre typer erfaringer. De var mer utenfor barnehageområdet enn tidligere år. Og de fikk øve seg på å være mer selvstendig og på å ta ansvar for tingene sine, opplyser Håberg.

– Det var også mer bruk av faktabøker og navn på planter, fugler, fisk og insekter. I en av barnehagene hadde man for eksempel erfaring med at verdensrommet var et tema som fenget. Samtidig var de ansatte opptatt av å være fleksible. Hvis det var enkelte temaer en barnegruppe var veldig interessert i, kunne de å bygge videre på det.

– Trenger mer forskning

– Hva kan denne studien fortelle oss?

– Rammeplanen sier ikke noe om et eget innhold for femåringene, men at det skal finne sted en progresjon i innholdet for alle barn. Studien viser at barnehagene har grepet fatt i dette og har utviklet egne opplegg for femåringene. Samtidig finner studien at det er behov for mer forskning om overgangen mellom barnehage og skole, og lekens rolle i dette.

– Leken er veldig viktig. Jeg mener også det er viktig at femåringene får et innhold som er tilpasset dem. Barn trenger både lek og at det er progresjon i innholdet i barnehagen, sier Håberg.