Pedagogisk leder Roger Haarstad og styrer Jorunn Indrevik i Varingskollen barnehage.
Pedagogisk leder Roger Haarstad og styrer Jorunn Indrevik i Varingskollen barnehage.

Da den nye mobbeloven kom – laget barnehagen sitt eget pedagogiske verktøy

1. januar trådte mobbeloven for barnehagen i kraft. I Varingskollen barnehage har de laget et pedagogisk verktøy som skal være en støtte i det videre arbeidet for å sikre at barna har det trygt og godt.

Publisert Sist oppdatert

Endringene i barnehageloven krever at barnehagene jobber systematisk for å forebygge utestengning og mobbing, og at de skaper et godt miljø der barna trives og er inkludert.

Rammeplanen stilte allerede krav om dette, og nå er altså forpliktelsen tatt inn i loven.

– Godt forberedt

– Vi føler oss godt rustet til å møte kravene i barnehageloven, sier styrer Jorunn Indrevik i Varingskollen barnehage i Nittedal.

Hun forteller at forebygging av mobbing og krenkelser er et tema de har hatt fokus på i flere år.

– I hverdagen fokuserer vi på hvordan vi ønsker at vi skal være mot hverandre og på at det er bra at vi alle er forskjellige. Innad i personalgruppa snakker vi om hvordan vi ubevisst kan komme til å krenke barn. Det jobbes mye med voksenrollen og hvordan vi kan være gode rollemodeller. Vi snakker om hvordan vi i personalet skal henvende oss til hverandre. Vi skal ha en god tone oss imellom og vise at vi bryr oss om hverandre, sier Indrevik.

– Vi har også et godt samarbeid med foreldrene på dette området. I 15 år har vi arrangert «helseseminar» for både personalet og foreldrene. Der har vi spesielt fokus på psykisk helse og på hvordan barna har det i barnehagen, forteller hun.

Det er viktig at barnehagen og foresatte jobber sammen for å forebygge krenkelser både i barnehagen og på fritiden, mener styreren.

Laget verktøy

I forbindelse med den nye mobbeloven har Varingskollen barnehage, med pedagogisk leder Roger Haarstad i spissen, laget sitt eget pedagogiske verktøy som skal være en støtte i det videre arbeidet med å sikre et trygt barnehagemiljø for alle barna.

Haarstad forteller at det er flere grunner til at de har gjort dette.

– For å kunne forebygge mobbeatferd og mobbing, må man ha kunnskap. Personalet trenger kunnskap for å kunne gjenkjenne situasjoner og gripe inn, sier han.

Illustratør og barnebokforfatter Camilla Kuhn har stått for illustrasjonene i verktøyet. I tillegg til teori om mobbing og refleksjoner rundt voksenrollen og holdninger til barn, inneholder det ulike ukemål som de tre storbarnsavdelingene skal ha fokus på. For eksempel: «Alle bestemmer like mye i leken» og «Når de sier nei, holder jeg opp».

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Illustrasjonene er laget av illustratør og barnebokforfatter Camilla Kuhn. – Det har vært spennende å samarbeide med en kunstner. Hun har greid å fange barnas hverdag i sine illustrasjoner, sier styrer Jorunn Indrevik.</span>
Illustrasjonene er laget av illustratør og barnebokforfatter Camilla Kuhn. – Det har vært spennende å samarbeide med en kunstner. Hun har greid å fange barnas hverdag i sine illustrasjoner, sier styrer Jorunn Indrevik.

– Uka starter med en samlingsstund der vi snakker om et konkret tema, et ukemål. Vi bruker illustrasjonene på flip-over og vi dramatiserer for å visualisere. På slutten av hver uke har vi en ny samling der vi snakker om hendelser i forbindelse med ukemålet. Resten av uka går med til å observere og ta barna på fersken i å gjøre gode handlinger, forteller Haarstad.

– Vi bruker også refleksjonsskjemaer hvor personalet skriver ned situasjoner de har observert i løpet av uka. Når jeg leser igjennom dem ser jeg om et ukemål bør forandres eller om nye bør legges til. Ukemålene har blitt utarbeidet ut fra hva som skjer i barnehagen og er en slags snarvei til et positivt handlingsmønster, sier han.

Sier ifra

Styrer Jorunn Indrevik mener det er en fordel at alle storbarnsavdelingene har fokus på de samme temaene uke for uke.

– Da blir det gjenkjennbart for alle barna, og vi oppnår å få en felles norm, sier hun.

– Vi har jobbet med lignende ukemål i et par år nå og vi ser at barna har fått økt kunnskap om hva som er greit og hva som ikke er greit å gjøre mot andre. Og når de opplever noe som ikke er greit, så sier de i større grad ifra. Barna bruker ukemålene seg imellom i leken, legger pedagogisk leder Roger Haarstad til.

Barnehageloven (psykososialt barnehagemiljø):

§ 41. Nulltoleranse og forebyggende arbeid

Barnehagen skal ikke godta krenkelser som for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Alle som arbeider i barnehagen, skal gripe inn når et barn i barnehagen utsettes for slike krenkelser.

Barnehagen skal forebygge tilfeller hvor barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø ved å arbeide kontinuerlig for å fremme helsen, trivselen, leken og læringen til barna.

§ 42. Plikt til å sikre at barnehagebarna har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø (aktivitetsplikt)

Alle som arbeider i barnehagen, skal følge med på hvordan barna i barnehagen har det.

Alle som arbeider i barnehagen, skal melde fra til barnehagens styrer dersom de får mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø. Styreren skal melde fra til barnehageeieren i alvorlige tilfeller.

Ved mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen snarest undersøke saken.

Når et barn eller foreldrene sier at barnet ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen undersøke saken og så langt det finnes egnede tiltak, sørge for at barnet får et trygt og godt barnehagemiljø. Det samme gjelder når en undersøkelse som barnehagen selv har satt i gang, viser at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø. Tiltakene skal velges på grunnlag av en konkret og faglig vurdering.

Barnehagen skal lage en skriftlig plan når det skal gjøres tiltak i en sak. I planen skal det stå

a) hvilke problemer tiltakene skal løse

b) hvilke tiltak barnehagen har planlagt

c) når tiltakene skal gjennomføres

d) hvem som skal gjennomføre tiltakene

e) når tiltakene skal evalueres.

§ 43. Skjerpet aktivitetsplikt dersom en som arbeider i barnehagen, krenker et barn

Dersom en som arbeider i barnehagen, får mistanke om eller kjennskap til at en annen som arbeider i barnehagen, krenker et barn med for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering eller trakassering, skal vedkommende straks melde fra til barnehagens styrer. Styreren skal melde fra til barnehageeieren.

Dersom en som arbeider i barnehagen, får mistanke om eller kjennskap til at styreren i barnehagen krenker et barn med for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering eller trakassering, skal vedkommende melde fra til barnehageeieren direkte.

Undersøkelser og tiltak etter § 42 tredje og fjerde ledd skal iverksettes straks.

Powered by Labrador CMS