Da den nye mobbeloven kom – laget barnehagen sitt eget pedagogiske verktøy

Endringene i barnehageloven krever at barnehagene jobber systematisk for å forebygge utestengning og mobbing, og at de skaper et godt miljø der barna trives og er inkludert.

Rammeplanen stilte allerede krav om dette, og nå er altså forpliktelsen tatt inn i loven.

– Godt forberedt

– Vi føler oss godt rustet til å møte kravene i barnehageloven, sier styrer Jorunn Indrevik i Varingskollen barnehage i Nittedal.

Hun forteller at forebygging av mobbing og krenkelser er et tema de har hatt fokus på i flere år.

– I hverdagen fokuserer vi på hvordan vi ønsker at vi skal være mot hverandre og på at det er bra at vi alle er forskjellige. Innad i personalgruppa snakker vi om hvordan vi ubevisst kan komme til å krenke barn. Det jobbes mye med voksenrollen og hvordan vi kan være gode rollemodeller. Vi snakker om hvordan vi i personalet skal henvende oss til hverandre. Vi skal ha en god tone oss imellom og vise at vi bryr oss om hverandre, sier Indrevik.

– Vi har også et godt samarbeid med foreldrene på dette området. I 15 år har vi arrangert «helseseminar» for både personalet og foreldrene. Der har vi spesielt fokus på psykisk helse og på hvordan barna har det i barnehagen, forteller hun.

Det er viktig at barnehagen og foresatte jobber sammen for å forebygge krenkelser både i barnehagen og på fritiden, mener styreren.

Laget verktøy

I forbindelse med den nye mobbeloven har Varingskollen barnehage, med pedagogisk leder Roger Haarstad i spissen, laget sitt eget pedagogiske verktøy som skal være en støtte i det videre arbeidet med å sikre et trygt barnehagemiljø for alle barna.

Haarstad forteller at det er flere grunner til at de har gjort dette.

– For å kunne forebygge mobbeatferd og mobbing, må man ha kunnskap. Personalet trenger kunnskap for å kunne gjenkjenne situasjoner og gripe inn, sier han.

Illustratør og barnebokforfatter Camilla Kuhn har stått for illustrasjonene i verktøyet. I tillegg til teori om mobbing og refleksjoner rundt voksenrollen og holdninger til barn, inneholder det ulike ukemål som de tre storbarnsavdelingene skal ha fokus på. For eksempel: «Alle bestemmer like mye i leken» og «Når de sier nei, holder jeg opp».

– Uka starter med en samlingsstund der vi snakker om et konkret tema, et ukemål. Vi bruker illustrasjonene på flip-over og vi dramatiserer for å visualisere. På slutten av hver uke har vi en ny samling der vi snakker om hendelser i forbindelse med ukemålet. Resten av uka går med til å observere og ta barna på fersken i å gjøre gode handlinger, forteller Haarstad.

– Vi bruker også refleksjonsskjemaer hvor personalet skriver ned situasjoner de har observert i løpet av uka. Når jeg leser igjennom dem ser jeg om et ukemål bør forandres eller om nye bør legges til. Ukemålene har blitt utarbeidet ut fra hva som skjer i barnehagen og er en slags snarvei til et positivt handlingsmønster, sier han.

Sier ifra

Styrer Jorunn Indrevik mener det er en fordel at alle storbarnsavdelingene har fokus på de samme temaene uke for uke.

– Da blir det gjenkjennbart for alle barna, og vi oppnår å få en felles norm, sier hun.

– Vi har jobbet med lignende ukemål i et par år nå og vi ser at barna har fått økt kunnskap om hva som er greit og hva som ikke er greit å gjøre mot andre. Og når de opplever noe som ikke er greit, så sier de i større grad ifra. Barna bruker ukemålene seg imellom i leken, legger pedagogisk leder Roger Haarstad til.