DEBATT

Stadig flere, spesielt yngre, kutter ut kumelk fra kosten, og utvalget av plantemelk blir stadig større. God informasjon til foreldre om valg av plantemelk, samt opplysning om fordelene ved å velge plantemelk er derfor viktig, skriver Tanja Kalchenko og Nina Johansen i dette innlegget.
Stadig flere, spesielt yngre, kutter ut kumelk fra kosten, og utvalget av plantemelk blir stadig større. God informasjon til foreldre om valg av plantemelk, samt opplysning om fordelene ved å velge plantemelk er derfor viktig, skriver Tanja Kalchenko og Nina Johansen i dette innlegget.

– Soya- og havremelk er godt egnet for små barn

– Det virker som Skogstad ikke tar hensyn til det faktum at utvalget av plantemelk i verden er enormt, og typer og merker, samt næringsinnhold varierer fra land til land, skriver innleggsforfatterne i sitt svar om plantemelk.

Publisert
  • Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Stadig flere, spesielt yngre, kutter ut kumelk fra kosten, og utvalget av plantemelk blir stadig større. God informasjon til foreldre om valg av plantemelk, samt opplysning om fordelene ved å velge plantemelk er derfor viktig.

Her er vi helt enige med Maja Skogstad som har et innlegg om dette på barnehage.no.

Samtidig ønsker vi å imøtegå noen av Skogstads påstander om plantemelk. Det virker som Skogstad ikke tar hensyn til det faktum at utvalget av plantemelk i verden er enormt, og typer og merker, samt næringsinnhold varierer fra land til land. Vi har gode norske retningslinjer når det gjelder plantemelk for småbarna – men disse glemmer Skogstad å nevne. Vi mener også at Skogstad feilsiterer internasjonale ekspertuttalelser.

Ernæringsrådet og Helsedirektoratet gir gode råd om plantemelk for småbarn

Nasjonalt råd for ernæring gjorde i 2021, på oppdrag fra helsemyndighetene, en grundig og faglig gjennomgang av utvalget av plantemelk som finnes på det norske markedet.

Her konkluderer de med at usøtet og beriket soyamelk og kumelk uten smak er likestilt når det gjelder næringsinnhold, og videre at plantemelk kan introduseres ved ett års alder.

Om innleggsforfatterne

Om innleggsforfatterne

Tanja Kalchenko (til venstre) er leder og Nina Johansen er nestleder i organisasjonen PAN Norge – som er norsk gren av Physicians Association for Nutrition International.

Nina Johansen har, i tillegg til å ha master i samfunnsernæring, videreutdannet seg innen plantebasert ernæring ved eCornell University. Hun har fordypet seg i plantebasert ernæring for småbarn, og har lagd et utall kostholdsplaner for barn i alle aldre, og er også forfatter av fagboken Fra liten til stor – alt om plantebasert ernæring, Grønt forlag sammen med lege/spesialist i allmennmedisin, professor ved UiB og medlem i Ernæringsrådet Lars T. Fadnes og vegansk matblogger Cathrine Birkeland.

Tanja Kalchenko jobbet som lege i over 20 år, og før spesialisering innen medisinsk radiologi jobbet hun på indremedisinsk og psykiatrisk avdeling i Norge, i tillegg til norsk turnustjeneste. Hun har stort engasjement og interesse for forebygging, folkehelse og sunt kosthold. Hun har vært leder og ansvarlig for kommunikasjon ved Physicians Association for Nutrition Norway, og står bak boken «Plantebasert kosthold» (Frisk forlag) sammen med Nina Johansen og Mari Hult i Vegetarbloggen.no.

Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje Mat og måltider i barnehagen sier at «For barn som har et vegansk kosthold, og barn som av ulike årsaker ikke kan drikke vanlig melk, kan usøtet plantedrikk tilsatt kalsium og vitamin B12 serveres (ikke risdrikk)».

Helsedirektoratets nettsider for publikum (helsenorge.no) gir også gode og tydelige råd om plantemelk. Også her anbefales det beriket soyamelk og havremelk for barn over 1 år. Og at «plantedrikker av soya bør være førstevalget til barn dersom familien ikke bruker kumelk» samt at man bør velge varianter med tilsatt kalsium og uten, eller med lite, tilsatt sukker.

Skogstad synes å se bort fra disse norske retningslinjene og henviser kun til en gruppe internasjonale eksperter (Academy of Nutrition and Dietetics, American Academy of Pediatric Dentistry, American Academy of Pediatrics og American Heart Association). Deres uttalelse er publisert på nettet og åpen for alle.

Hun gjengir imidlertid ekspertuttalelsen slik at det gis inntrykk av at ingen plantedrikker bør anbefales til barn under fem år. Hun unnlater å fortelle at usøtet soyamelk nevnes flere steder som et unntak. Skogstad sine påstander er altså ikke på linje med verken de norske eller de internasjonale anbefalingene.

Den eneste plantemelkvarianten som ikke anbefales av norske helsemyndigheter for barn under 6 år er rismelk. Dette skyldes at denne inneholder arsen – et stoff som bør begrenses for barm.

Det er bred enighet at foreldre som vil gi barna plantemelk bør velge plantedrikker som er tilsatt kalsium. Dette gjelder de fleste plantemelk produkter Norge, med unntak av økologiske varianter.

Sukkerinnhold i plantemelk vs. kumelk

Det er riktig at flere smaksatte plantemelk, på samme måte som smaksatte kumelk varianter, inneholder en del sukker og bør frarådes for små barn – her er vi helt enige med Skogstad. Men flere usøtet alternativer er også tilgjengelige.

Når det gjelder sukker er usøtet soyamelk absolutt det beste valget. Denne inneholder omtrent ikke sukker i det hele tatt, og mengden sukkerarter er faktisk langt mindre enn usøtet kumelk. Usøtet havremelk tilfører like mye sukkerarter som usøtet ku-melk.

Den viktigste grunnen for at barn bør drikke melk – enten fra kua eller fra planter – er kalsium

Kalsium er et mineral som trengs i relativt store mengder under vekst, og det kan være utfordrende for de minste barna å dekke behovet uten kalsiumrik drikke. Plantemelk og planteyoghurt inneholder som hovedregel like mye kalsium som ku-melk og er gode erstatninger for meieriprodukter. Slike meierierstatninger er derfor jevnbyrdige kilde til kalsium i kostholdet.

Opptaket av kalsium fra beriket plantemelk har en absorbsjon omtrent som kumelk.

Næringsstoffer er ikke det eneste som er viktig for et sunt kosthold

Å velge plantemelk framfor kumelk har også enkelte fordeler. Blant annet er fettkvaliteten bedre i havre-, soya- og mandelmelk enn i kumelk. Det er en kjensgjerning at plantefett er mer gunstig enn animalsk fett, og dette gjelder også for de minste. 85 prosent av norske toåringer har (i henhold til Folkehelseinstituttets undersøkelse Småbarnskost (2020)) et for høyt inntak av mettet fett, og meieriprodukter er hovedkilden til dette fettet.

Plantemelk inneholder også fiber og andre sunne plantestoffer som for eksempel betaglukaner i havremelk og isoflavoner i soyamelk.

For mye fokus på protein?

Soyamelk og ku-melk inneholder mer protein enn havremelk, men hvor viktig er det å få ekstra protein gjennom drikke? Protein er vanligvis ikke vanskelig å få nok av med maten selv for små barn.

For mye protein i barneårene kan gi økt risiko for overvekt senere i livet, så det er ingen grunn til å overdrive.

Ifølge undersøkelsen ved Folkehelseinstituttet Spedkost 3 (fra 2020) spiser norske ettåringer som ikke lenger ammes, så mye som mellom 2,5 – 4 gram protein per kilo kroppsvekt, mens behovet er 1 gram protein per kilo kroppsvekt. Mer enn 3 gram protein per kilo vekt er for mye, i verste fall helseskadelig og anbefales ikke.

Også jodinntaket kan være for høyt hos små barn, og hovedkilden til jod er kumelk.

Havremelk inneholder altså ganske riktig mindre protein enn soyamelk, men alle friske barn kan likevel gjerne inkludere havremelk i kostholdet. Å variere mellom ku-melk, beriket soyamelk og havremelk er et godt alternativ for de aller fleste.

Havre er miljøvennlig

Som det fremheves i anbefalinger for offentlige innkjøp er det også en miljøgevinst ved å spise mer plantebasert. Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen sier at «Barnehagen bør ha en miljøvennlig praksis med lite matsvinn og et mattilbud hvor plantebaserte matvarer og fisk og sjømat er sentralt.» Havre er ikke bare sunt, men gir lite utslipp av klimagasser og krever et lite areal per produsert mengde protein.

Det er altså ikke farlig om barna drikker mindre kumelk. Det er fullt mulig å få nok næringsstoffer på et kosthold som er helt fritt for meieriprodukter – dette er bredt anerkjent i 2022.

Vi er enige i at foreldre fortjener klare og konsistente beskjeder om hva barn bør drikke og ikke – men da er det viktig at rådene faktisk stemmer, at sitater gjengis riktig og at man forteller hele historien.

Kilder

Helsedirektoratet. Vegetar- og vegankost - ekspertuttalelse fra Nasjonalt råd for ernæring. 10. Hvilke plantedrikker bør du velge?

Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje Mat og måltider i barnehagen

Healthy Drinks, Healthy Kids is a project by Healthy Eating Research, a national program of the Robert Wood Johnson Foundation. The beverage recommendations are based on scientific research and were reached through consensus by the following organizations: Academy of Nutrition and Dietetics, American Academy of Pediatric Dentists, American Academy of Pediatrics, American Heart Association.

Folkehelseinstituttet. Småbarnskost 3. Landsomfattende undersøkelse av kostholdet blant 2-åringer i Norge

Folkehelseinstituttet. Spedkost 12 måneder – landsomfattende undersøkelse av kostholdet blant spedbarn 2020 (fhi.no)



Powered by Labrador CMS