Et av rådene i veilederen er å sitte sammen med barnet når skjermen er i bruk. Et annet råd er å teste ut innholdet før barna slipper til.
Et av rådene i veilederen er å sitte sammen med barnet når skjermen er i bruk. Et annet råd er å teste ut innholdet før barna slipper til.

Rapport: Halvparten av barna i barnehagealder har tilgang til nettbrett

Av barna med tilgang til nettbrett, begynte syv av ti å bruke dette før de fylte tre år, viser ferske tall fra Medietilsynet. De har nå lansert en ny veileder om småbarn og skjermbruk.

Publisert Sist oppdatert

I Småbarn og medier 2020-undersøkelsen har foreldre til barn i alderen ett til fem år svart på spørsmål om barns bruk og erfaringer med digitale medier. Undersøkelsen ser også på foreldrenes regulering av, og meninger om, barnas mediebruk.

Ifølge undersøkelsen har nesten halvparten av ett- til femåringene tilgang til nettbrett. Av barna med tilgang til nettbrett, begynte syv av ti å bruke dette før de fylte tre år. Litt over halvparten har tilgang til TV, 14 prosent har tilgang til spillkonsoll og fem prosent har tilgang til PC.

Under et webinar i forbindelse med Safer Internet Day 2021 understreket direktør Mari Velsand i Medietilsynet at tidlig digital tilgang stiller store krav til foreldrene.

– Små barn er sårbare. De har enda ikke utviklet egne strategier for å kunne håndtere og sortere det de ser eller opplever digitalt. Derfor må foreldrene være bevisst på hva barna får se og gjøre på nett. De må følge godt med og de bør også dele de digitale opplevelsene med barna sine, sa hun.

Les mer om undersøkelsen her.

Ny veileder om skjermbruk

For å hjelpe foreldrene har Medietilsynet lansert en ny digital veileder om småbarn og skjermbruk. Den er utviklet i samarbeid med Foreldreutvalget for barnehager (FUB), Redd Barna og Barnevakten.

– Mange foreldre kan stå i krevende situasjoner når det gjelder digital mediebruk allerede fra barna er ganske små. Vi i Medietilsynet er derfor opptatt av å bidra med kunnskap, råd og veiledning på dette området, fortalte Velsand.

Veilederen inneholder blant annet råd om grensesetting og hvordan man kan snakke med barna om nettbruk fra de er små.

– Målet med veilederen er å gjøre de foresatte tryggere på valgene de tar for sine barn, og å bidra til at barna får både gode og trygge digitale opplevelser allerede fra start, sa Velsand under webinaret.

Medietilsynets råd til småbarnsforeldre:

  • Se sammen med barnet og snakk om det som oppleves underveis
  • Vis barnet hvordan man raskt kan skru av dersom man ser noe ekkelt eller skummelt
  • Dersom barnet har sett noe skremmende ved et uhell, gi trøst, snakk med og ro ned barnet
  • Bruk gjerne foreldrekontroll
  • Pass på at barnet har flere aktiviteter enn skjerm
  • Lag gjerne egne regler for skjermtid og prøv å unngå skjerm før leggetid
  • Test ut innholdet selv først

(Kilde: medietilsynet.no)

Veilederen finner du på nettsidene til Medietilsynet.

– Må være oppdatert

– Barn blir i større grad enn før, og i yngre alder enn før, eksponert for digitale medier. Det blir stadig større mangfold av medier og mediebruken varierer i stadig større grad. Ikke bare mellom barn og voksne, men også mellom familier, sa leder av Foreldreutvalget for barnehager (FUB) Einar Olav Larsen under webinaret i forbindelse med Safer Internet Day tirsdag i forrige uke.

Dette betyr at foreldre må ha kunnskap om hva en digital hverdag betyr for barn slik at de kan være oppdaterte og årvåkne, påpekte han.

– Vi anbefaler foreldre å tenke gjennom hvilke rammer for medie- og teknologibruk man ønsker å ha hjemme. I en undersøkelse blant nærmere 3000 barnehageforeldre våren 2020 oppga tre av fire foreldre at barnets skjermbruk økte under koronautbruddet i vår, og for en tredel vedvarte de endrede skjermvanene da samfunnet åpnet opp igjen. Er dette for eksempel et bevisst valg eller ble det bare sånn?

Tema på foreldremøte

Under webinaret pekte Larsen også på at de fleste barn møter digitale verktøy i barnehagen og at det er viktig at barnehagene, når de tar i bruk digitale verktøy, er bevisst hvordan og hvorfor disse verktøyene brukes.

– Det er også viktig at barnehagen samarbeider med foreldrene når det gjelder bruk av digitale verktøy. Man bør sørge for at barnehagens rådsorgan er involvert i arbeidet med barnas digitale hverdag. Man kan for eksempel ha digitalisering som tema på møte i samarbeidsutvalget. Der kan ansatte og foreldre snakke sammen og vurdere hvordan barnehagen skal bruke digitale verktøy sammen med barna.

– Vi mener det også kan være nyttig å ha nettvaner som tema på foreldremøter. Da kan foreldrene snakke sammen om barnas digitale vaner hjemme. Hva fungerer bra og hva opplever de som utfordrende? Man kan for eksempel drøfte hvor mye skjermtid barna bør ha og hva man bør gjøre hvis barnet har med seg en venn hjem og familiene har ulike regler for skjermbruk, foreslo FUB-lederen.

Under halvparten bruker foreldrekontroll-funksjoner

Småbarn og medier-undersøkelsen viser at nesten ni av ti ett- til femåringer ser på film, serier eller TV-program, og at halvparten spiller spill. Aktiviteten øker med alderen. Ifølge foreldrene er NRK Super den strømmetjenesten som brukes av flest. Deretter følger YouTube og YouTube Kids.

Litt over halvparten av foreldrene som har svart på undersøkelsen oppgir at de ikke bruker foreldrekontroll (filter eller innstillinger for å beskytte barn) på nettbrett, mobil eller PC. 16 prosent av foreldrene sier de ikke vet hvordan de bruker slike foreldreinstillinger.

Av de som bruker foreldrekontroll, er det mest vanlig å bruke begrensninger på TV eller strømmetjenester, og begrensninger på hvilke apper og spill barnet kan laste ned eller spille (23 prosent på begge). Ifølge undersøkelsen er det lite utbredt å bruke foreldrekontroll blant foreldrene til ettåringene. Andelen som bruker ulike former for foreldrekontroll øker med barnets alder.

– At bruken øker med barnas alder kan bety at foreldrene opplever å ha god kontroll når barna er helt små. Men det kan også være at foreldrekontroll er mindre tilgjengelig på de plattformene de minste barna bruker, påpekte Mari Velsand i Medietilsynet under webinaret.

I en artikkel på medietilsynets nettider oppfordrer hun foreldre til å lære seg hvordan de kan aktivere foreldrekontroll-funksjoner på nettbrettet, PC-en eller mobilen:

– Når barna er små, kan ulike former for foreldrekontroll bidra til å hindre at de utsettes for mulig skadelig innhold, sier hun.

Resultater fra undersøkelsen Småbarn og medier 2020:

  • 54 prosent av barn i alderen 1–5 år har tilgang til TV. 48 prosent har tilgang til nettbrett, 14 prosent til spillkonsoll og 5 prosent til PC.
  • Av barn med tilgang til nettbrett, begynte de fleste (72 prosent) å bruke dette før de fylte 3 år. Ett av tre barn med tilgang til nettbrett begynte å bruke det fra de var ett år. Hver fjerde (24 prosent) 4-5-åring har eget nettbrett.
  • 5 prosent av foreldrene oppgir at barnet har tilgang til mobil, og de fleste (3 prosent) deler den med andre i familien. Blant de eldste småbarna (4–5 år) er det 3 prosent som har egen mobil.
  • Få har tilgang til smartklokke og VR-briller (2 prosent på begge).
  • 87 prosent av 1–5-åringene ser på film, serier eller TV-program. Aktiviteten øker med alderen. 23 prosent av ettåringene, 56 prosent av 2–3-åringene og 66 prosent av 4–5-åringene ser film, serier eller tv-program daglig.
  • NRK Super er den strømmetjenesten som brukes av flest (66 prosent). Deretter følger YouTube (42 prosent) og YouTube Kids (28 prosent).
  • Barna som har tilgang til YouTube ser mest på tegnefilmer (89 prosent). 38 ser på innhold relatert til musikk og 20 prosent ser innhold om natur og dyr.
  • 52 prosent av 1–5-åringene spiller spill. Spilling øker med alder, og det er mest vanlig å spille på ukentlig basis (23 prosent).
  • 56 prosent av foreldrene sier familien ikke bruker foreldrekontroll (filter/innstillinger for å beskytte barn) på nettbrett/mobil/PC. 16 prosent av foreldrene vet ikke hvordan de bruker foreldrekontroll.
  • 32 prosent av foreldrene oppgir at de deler bilde/video av barnet på Instagram, Facebook eller Snapchat månedlig eller oftere. En av fire (25 prosent) sier de aldri deler bilde eller video av barnet sitt på sosiale medier.
  • 48 prosent av foreldrene til 1-5-åringene mener de har den informasjonen de trenger for å kunne veilede barnet sitt om nettbruk.

(Kilde: medietilsynet.no/rapporten Småbarn og medier 2020)

Om undersøkelsen:

I Småbarn og medier 2020 har foreldre til de yngste barna svart på spørsmål om barns bruk og erfaringer med digitale medier. Undersøkelsen ser også på foreldrenes regulering av, og meninger om, barnas mediebruk.

Rapporten er basert på undersøkelsen Foreldre og medier 2020, men utvalget består utelukkende av foreldre med barn i alderen 1–5 år.

Totalt 549 foreldre til barn i alderen 1–5 år har svart på undersøkelsen, og foreldrene ble bedt om å besvare spørsmål om det barnet i hjemmet som sist hadde bursdag.

«For at utvalget skal være representativt, må det i størst mulig grad gjenspeile populasjonen av foreldre med barn i alderen 1–5 år i Norge. Utvalget er kvotert på barnets alder og er videre trukket etter tilfeldighetsprinsippet. Vi kan dermed forvente at datamaterialet i stor grad speiler den populasjonen vi ønsker undersøkt» heter det i rapporten.

Undersøkelsen er finansiert i samarbeid med Kulturdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Sentio Research har gjennomført undersøkelsen på oppdrag fra Medietilsynet.

Powered by Labrador CMS