Regjeringen har kommet med sitt lovforslag. Nå er det opp til Stortinget å avgjøre om resultatet blir som regjeringen vil.

Regjeringen er ferdig med forslaget om nasjonalt tilsyn. Nå er det opp til Stortinget å avgjøre 

I dag sender regjeringen forslaget om et nytt nasjonalt tilsyn til Stortinget.

Alexander Kjønsø Karlsen
Publisert Sist oppdatert

En rapport fra Agenda Kaupang viser at det er varierende kompetanse og kapasitet i kommunene til å føre økonomisk tilsyn med private barnehager.  Kun én prosent av de private barnehagene hadde hatt et økonomisk tilsyn i perioden 2013 – 2016, viser samme undersøkelse. I forbindelse med at ny barnehagelov ble sendt på høring i i slutten av april 2019, var et av elementene opprettelsen av et nasjonalt økonomisk tilsyn. 

Dette var kanskje ett av punktene i den nye barnehageloven det har vært knyttet minst spenning til. Regjeringen var allerede i september i fjor ute og varslet at det nye tilsynet skulle være underlagt Utdanningsdirektoratet, og legges til direktoratets avdeling i Molde.

Regjeringen satte også av 10 millioner kroner til å starte oppbyggingen av den nye enheten for tilsyn fra høsten 2020.

«Den nye enheten må bygges opp over noe tid, og Kunnskapsdepartementet anslår at tilsynet på sikt bør bestå av om lag 30 årsverk», var meldingen fra departementet da.

Onsdag vedtok regjeringen formelt det endelige lovforslaget knyttet til nettopp det nasjonale tilsynet, over et halvt år etter at pengene til oppbyggingen av den nye enheten ble satt av på statsbudsjettet.

– Forslagene og departementets gjennomgang av høringssvarene er  egnet til å understreke hvor krevende det er å følge midlene i virksomheten, skriver regjeringen i den nye lovproposisjonen. 

Alternativer

Departementet har vurdert en rekke ulike alternativer for økonomisk tilsyn, alt fra å utarbeide veileder til at oppgaven skal legges til fylkesmannen eller interkommunale løsninger.

Når det gjelder en veileder som utdyper regelverket, mener departementet at det kun i begrenset grad gjøre det enklere for kommunene å gjennomføre tilsyn. De viser blant annet til erfaringer fra friskoleområdet som tilsier at det kreves både økonomisk og juridisk kompetanse på et spesialisert nivå for å gjennomføre tilsyn på en tilfredsstillende måte.

Departementet har også vurdert ulike alternativer for hvem som skal gjennomføre tilsynet, men kan ikke se at verken fylkesmannen eller interkommunale løsninger vil være tilfredsstillende alternativer til en nasjonal tilsynsmyndighet.

Øvrig tilsyn

Enkelte av høringsinstansene har også bedt at øvrig tilsyn burde legges til en nasjonal tilsynsenhet. Blant annet økonomisk tilsyn med kommunens egne barnehager. Til det skriver departementet:

«Departementet mener det ikke er naturlig å sammenligne kommunen og private aktører ved behovet for tilsyn og kontroll med økonomiske forhold.»

Enkelte har også i sitt svar på høringen uttalt at tilsyn med kvalitet også bør overføres fra kommunene til den nasjonale tilsynsenheten. Til det skriver departementet:

«Det er kommunen som er lokal barnehagemyndighet, og som har ansvaret for både godkjenning, veiledning og tilsyn, samt å oppfylle retten til barnehage i sin kommune.»

Krevende

– Barnehagesektoren har utviklet seg mye de siste ti årene. Et stort mangfold av ulike barnehager er viktig for det totale tilbudet, og vi ønsker et fortsatt stort mangfold. Derfor har regjeringen satt i gang et arbeid for å modernisere regelverket. I dette arbeidet har det vært etterlyst bedre økonomisk tilsyn. Derfor vil vi opprette et nytt nasjonalt tilsyn for private barnehager. Det vil sikre mer åpenhet og bedre kontroll med at foreldrebetaling og offentlig tilskudd kommer barna til gode, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) i en pressemelding.

Oppgaven legges til Utdanningsdirektoratet. Målet blir å bygge opp et spesialisert og kompetent miljø innen økonomitilsyn for barnehager. Utdanningsdirektoratet fører i dag tilsvarende tilsyn med friskoler, og har derfor gode forutsetninger for å kunne løse oppgaven effektivt, mener Melby.

Regjeringen foreslår også å tydeliggjøre regelverket for lovlig bruk av offentlig tilskudd og foreldrebetaling.

– Flere kommuner og barnehager mener dagens regelverk er for krevende å forstå. Derfor ønsker vi å gjøre kravene til bruk av tilskudd og foreldrebetaling mer tilgjengelig. Blant annet kommer det en veileder, sier Melby.

Fortsetter arbeidet til høsten

Dette foreslår regjeringen:

Bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling:

Departementet foreslår at setningen om at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme
barna i barnehagen til gode, framheves i en egen formålsbestemmelse. Spørsmålet om tilskuddet
og foreldrebetalingen kommer barna i barnehagen til gode, vil være et relevant tolkningsmoment
i vurderingen av om barnehagen har brukt tilskuddet og foreldrebetalingen i tråd med kravene
i nåværende § 14 a.

De øvrige kravene i nåværende § 14 a om krav til lovlig bruk av offentlig tilskudd og foreldrebetaling vil fremgå av en egen bestemmelse. Departementet foreslår at det ikke gjøres noen innholdsmessige endringer i bestemmelsen om hvordan barnehagene skal bruke offentlige tilskudd og foreldrebetaling.
Departementet foreslår at det utarbeides en statlig veileder om bruk av offentlige tilskudd og
foreldrebetaling. Departementet vil sette i gang arbeidet med en veileder når forslagene i lovproposisjonen har blitt behandlet av Stortinget.

Ansvaret for å føre tilsyn med økonomiske forhold i private barnehager

Departementet foreslår å legge ansvaret for tilsyn med økonomiske forhold i private barnehager til
Utdanningsdirektoratet. Dette vil innebære at Utdanningsdirektoratet får ansvaret for tilsyn med
de foreslåtte bestemmelsene i barnehageloven kapittel V og tilhørende forskriftsreguleringer. Ansvaret vil inkludere tilsyn med eventuelle nye bestemmelser knyttet til økonomiske forhold.

Departementet er klageinstans for vedtak fattet av direktoratet i forbindelse med økonomisk
tilsyn med private barnehager.

Departementet foreslår at Utdanningsdirektoratet skal få veiledningsansvaret for de delene av
regelverket som tilsynet med økonomiske forhold forvalter.

Forslaget innebærer at kommunen fortsatt vil være tilsynsmyndighet for øvrige reguleringer ii barnehageloven med forskrifter. Departementet foreslår å videreføre regelen om at fylkesmannen i
særlige tilfeller kan føre tilsyn med enkeltbarnehager, men at den ikke skal gjelde for tilsyn med
økonomiske forhold.

Hjemmel til å få opplysninger som er nødvendige for å føre tilsyn med økonomiske forhold i private
barnehager

Departementet foreslår at private barnehager skal ha plikt til å legge frem alle opplysningene som
direktoratet trenger for å føre tilsyn med kravene til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling.
Barnehagen skal gi tilsynsmyndigheten adgang til barnehagens lokaler.

Videre foreslår departementet at eieren, eierens nærstående og selskap i samme konsern som
eieren skal ha plikt til å legge frem alle opplysningene som tilsynsmyndigheten trenger for å føre
tilsyn med barnehagens bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling.

Et pålegg om opplysninger vil være omfattet av reglene om saksbehandling og klage i forvaltningsloven § 14. Plikten til å legge frem opplysninger er foreslått å gjelde uten hinder av taushetsplikt.

Reaksjoner på brudd på regelverket om bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling

Departementet foreslår at direktoratet får mulighet til å pålegge en privat barnehage å rette for hold som er i strid med kravene til bruken av offentlige tilskudd og foreldrebetaling.

Videre foreslår departementet at direktoratet får mulighet til å vedta at tilskuddet til en privat
barnehage skal holdes tilbake. Departementet foreslår også at direktoratet får mulighet til å
vedta reduksjon av tilskudd til en privat barnehage.

Departementet foreslår at direktoratet får mulighet til å vedta at en privat barnehage skal tilbakebetale tilskudd. Det presiseres at barnehagen ikke kan bruke offentlige tilskudd og foreldrebetaling til å dekke denne typen tilbakebetalingskrav.

 Det er kommunen som forvalter det offentlige tilskuddet til private barnehager. Dersom direktoratet vedtar at tilskuddet til en privat barnehage skal holdes tilbake, reduseres eller tilbakebetales,
må direktoratet samarbeide med kommunen om dette. Det er vedtaket fra direktoratet, og ikke
kommunens gjennomføring av vedtaket, som er bestemmende for barnehagens plikter, og som
eventuelt kan påklages av den private barnehagen.

Departementet foreslår at direktoratet kan vedta tidsbegrenset eller varig stenging av en privat barnehage dersom direktoratet avdekker gjentatte eller alvorlige brudd på regelverket.
Vedtak om reaksjoner vil være enkeltvedtak som skal følge framgangsmåten i forvaltningsloven. Det betyr blant annet at barnehagen skal få mulighet til å uttale seg og til å klage på vedtaket.

Kunnskapsdepartementet vil være klageinstans når direktoratet fatter vedtak om reaksjoner.
Departementet foreslår at kommunen skal få mulighet til å uttale seg før direktoratet fatter vedtak om retting av regelstridige forhold i en privat barnehage, at tilskuddet til en privat barnehage skal holdes tilbake, reduseres eller tilbakebetales.

Kommunen skal også få mulighet til å uttale seg før direktoratet fatter vedtak om stenging av en
privat barnehage. Ved vedtak om stenging av en privat barnehager, foreslår departementet at også
foreldrerådet skal få mulighet til å uttale seg før vedtak fattes.

Alle vedtak som direktoratet fatter skal sendes kommunen til orientering.

Nasjonalt tilsyn og tydeligere regler for pengebruk er to av flere tiltak som regjeringen sendte på høring i fjor.

– Planen var å ha et mer omfattende lovforslag klart denne våren, men den krevende koronasituasjonen gjør at vi blir nødt til å arbeide videre med dette til høsten, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V).

Forslag som regjeringen vil jobbe videre med er blant annet endringer i ulike deler av finansieringssystemet, krav til barnehagens organisering, regnskapskrav og meldeplikt til kommunen ved salg av private barnehager.

 

nyheter lovforslag

Barnehagejobber

Powered by Labrador CMS