DEBATT

Frode Selvaag brenner for barnehagemat - og etterspør politisk vilje til å styrke denne delen av barnehagesektoren.
Frode Selvaag brenner for barnehagemat - og etterspør politisk vilje til å styrke denne delen av barnehagesektoren.

Tidlig innsats for å unngå livsstilsykdommer – har vi råd til å la være?

Det er viktig at barnehageansatte klarer å se at mat og måltider også er en pedagogisk arena, og ikke en tilleggsbelastning, skriver Frode Selvaag.

Publisert
  • Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Svein Nordvik peker i intervjuet med barnehage.no, på viktige elementer som han mener bare blir gjennomgått litt overfladisk og raskt i barnehagelærerutdannelsen. KS og Utdanningsforbundet peker på at det allerede er overlesset med emner og krav. Da mener jeg det er på tide å tenke nytt. For det er viktig at barnehageansatte klarer å se at mat og måltider også er en pedagogisk arena, og ikke en tilleggsbelastning. 

Unik læringsarena

Men først egen erfaring og hvordan vi jobber med å styrke våre matansvarlige i Læringsverkstedet.

Tilbake til 2015, da Norsk Smaksskule med Arne Brimi i spissen startet med kurs og et program for ansatte i skole og barnehage. På det første nasjonale kurset, arrangert i Lom, var flere Læringsverkstedet-barnehager til stede. 

En av dem, Julebygda Barnehage i Sandnes, Rogaland, reiste hjem med engasjerte pedagoger som satte i gang med smaksprosjekt. Ideen om å gjøre noe mer rundt mat og måltidet i barnehagen ble til, det ble innledet et samarbeid med Arne Brimi og Frode Selvaag.

Samtidig satte man sammen er ressursgruppe med styrere, kokker og pedagoger fra Læringsverkstedet. De fikk satt sammen konseptet og første kurs var i februar 2016. Vi så raskt at måltidet var en unik læringsarena der barn kunne lære om mat, hvor maten kommer fra, samt bruke for eksempel praktisk mattelek når man skal dekke bord. 

De beste måltidet blir til når vi har samspillet med en aktiv voksen som lever seg inn i måltidet sammen med barna. 

Dermed ble konseptet «Et godt måltid» til, og det lever og brukes i våre barnehager. Det ble delt inn i viktige temaer, hygiene, oppbevaring av mat, innkjøp, matsikkerhet, ernæring, allergier, spesialkost, utemat, økonomi, barns deltakelse, oppskrifter og føringer på ulike råvarer man ønsket skulle bli brukt. Hensikten med «Et godt måltid» var å lage et tilbud som sikrer lokal matkultur, matglede, god helse, sterke relasjoner og ikke minst at sosialt utjevnende. 

Vil forringe mattilbudet

Rammeplanen fastsetter i verdigrunnlaget til barnehagene at det skal være en helhetlig tilnærming til barns utvikling, inkludert tilhørighet, bærekraftig utvikling og helse. Blant annet står det at «Måltider og matlaging i barnehagen skal gi barna et grunnlag for å utvikle matglede og sunne helsevaner.»

I regjeringens forslag til endringer i barnehageloven legges det opp til at kommuner skal få sette makspris på kostpengene. Det er ofte ensbetydende med at mattilbudet i mange barnehager vil forringes. Det er ikke å tenke nytt. For det er helt klart at god og sunn mat og måltidsituasjoner i barnehager er sosialt utjevnende.

Dette er noe vi adresserer i opplæringen av våre barnehagers matansvarlige. Alle matansvarlige må gjennom vårt grunnkurs i «Et godt måltid», samt de får delta på samlinger, kurs og årlige inspirasjonsturer.

I tillegg bruker vi digitale kanaler, som Teams, for å dele erfaringer, tips, råd og ikke minst dele utfordringer vi kan ha hverdagen. Delekulturen står sterkt hos oss og det er alltid noen som har erfart noe lignende det som andre har. Da er det trygt å vite at vi har en kanal vi kan snakke sammen i og få hjelp av gode kollegaer, landet over. Det skaper inspirasjon og videreutvikling i barnehagene. 

Vi er stolte over å ha jobbet systematisk med dette over flere år, vi har dedikerte matansvarlige som hjelper de som nettopp er blitt matansvarlige til å bli trygge i rollen sin. Av og til hospiterer vi hos hverandre, innad og på tvers av regionene våre. Vi ser at kunnskapen om mat og ernæring, samt allergier er viktigere enn noen gang. 

Kutter matsvinn

I januar 2023 innførte vi også matsvinnregistrering, noe som allerede hos mange er blitt en pedagogisk aktivitet. Hensikten er at vi må kutte matsvinnet, i tillegg til at det er svært økonomisk smart. Barna veier, skriver tall og får kunnskap om hvorfor vi ikke må kaste mat. Det har blitt mange gode refleksjoner og ikke minst, vi har kuttet matsvinnet med nesten 50 prosent i våre barnehager. 

Det er mange kilo mat som er redda og vi tenker å lære barna om dette er særs viktig for å nå FN sine bærekraftsmål. Visste du at 1/3 av all mat i verden blir kastet?

Hva om vi turte å satse på dette i alle landets barnehager, at maten og at den var ernæringsmessig i tråd med dagens kostholdsråd. Ville vi da fått ei bedre folkehelse, ja, uten tvil. I tillegg til bedre mental helse.

Spørsmålet er, er det politisk vilje til å styrke denne delen av barnehagesektoren. Man sier en del om måltidet i Rammeplanen, uten at det er formelle føringer på hva og hvordan.

Vi mener det er på tide med en styrking av dette. Vi vet at i Norge så er nå 7 av 10 overvektige. Vi vet at det er sosiale forskjeller i folkehelsen.

Har vi råd til å la være å satse på sunn mat og gode måltidsituasjoner i barnehagene?

Powered by Labrador CMS