DEBATT

Beate Jacobsen er daglig leder i Leirdalen barnehage.

Vi skal ta oss tid til barnehagen

– Tid er ikke så viktig for barn, mener daglig leder i Leirdalen barnehage, Beate Jacobsen.

Publisert Sist oppdatert

Tid er viktig i et moderne samfunn. Tiden forteller oss hvor vi er i livet og er en nødvendig veiviser for de voksne. Men tid er ikke så viktig for barn. Barn eier ikke samme bevissthet rundt begrepet tid og trenger det heller ikke fordi det meste legges til rette for dem.

Barn har en fantastisk evne til å leve i nuet og fokuserer sjelden på fortid eller fremtid. I barnehager kan tid være en utfordring og av en eller annen grunn synes det som at tiden aldri strekker til. Det er alltid noe mer som skulle vært gjort. Det er ikke få ganger dårlig samvittighet sniker seg inn og tynger dyktige ansatte på jobb. Det må være lov å reflektere: Hva skal barnehagepersonalet bruke tiden til og hvordan skal de klare å rydde plass til det aller viktigste når så mange ting er viktige? Er barnehagene bevisste nok til å sile det vesentlige fra det uvesentlige?

Det har skjedd store endringer i barnehagesektoren de siste årene som har ført til mer systematisk krav til kvalitet. Økonomisk er det forskjeller fra kommune til kommune hvordan kvaliteten utarter seg. Det er derimot mye personalet skal gjennomføre for å gi barn et helhetlig godt tilbud. Det er forventninger fra alle hold. Foreldre skal være fornøyde, personalet skal veiledes og bevisstgjøres, lover og forskrifter må etterleves og barna skal trives og følges opp utviklingsmessig. Det er altså mye «SKAL» i en barnehage uavhengig av kompetanse, ufaglærte, ressurser, økonomi og bemanning og mer.

Barnehagefolk er glade for at samfunnet setter fag og kvalitet på dagsorden. Det har lenge vært fokus på innhold slik at alle barnehager kan jobbe ut fra like vilkår. Barnehagene er tross alt en del av utdanningsløypa. Men vi er ikke helt i mål enda. Når det kommer føringer og krav må vi vite at det medfører noen bivirkninger. For hva skjer når et personale skal gjennomføre så meget? Jo, de kan lett falle for fristelsen til å skynde seg gjennom hverdagen. Vi vet at selv om dag og tid er strukturert, så er barn det ikke. De er levende individer med en spontanitet som gjør hverdagen og øyeblikkene uforutsigbar.

Så hva velger barnehagene å bruke tiden på? Velger de å ta seg tid til å se hvert enkelt barn og prate skikkelig sammen? Velger de å ta seg tid til å la barnet få leke uten stadige avbrytelser?  Velger de tiden til å nyte måltidet og la barn få lov å drømme seg bort? Velger den voksne tid til å dumpe ned i sofaen, strekke ut armene og signalisere «Kom hit dere som vil»? Helt ut av det blå uten tanke for neste gjøremål, en pause eller et møte. Det tar tid å være i nuet og i et samspill, men det er i relasjonen mellom barn-voksen og barn -barn at kvalitet oppstår. Det er i relasjonen tryggheten ligger. Det er der barnets bekreftelse og utvikling virkelig kan blomstre hvis relasjonen er god.

Så selv om mange planer skal gjennomføres, kan de voksne ikke skynde seg forbi de viktige spontane øyeblikkene for hele tiden rekke noe annet. Hverdagen er hektisk så prioriteringer må alltid diskuteres. Når noe nytt legges til må noe annet bort. Og det skal mot til å stå ved beslutninger som velges. Og det kan kanskje føles enklere å velge bort det som er vanskelig å dokumentere. De magiske øyeblikkene. Det nære samspillet. Den fantastiske dialogen eller den gode trøsten. Oppmuntringer som deles eller barnets store smil når mestringen plutselig kom. Der og da. Hverdagsøyeblikket.

Det er flott å se alt det fantastiske arbeidet som gjøres i barnehagene. Gjennom dokumentasjon synliggjøres kompetansen. Bevissthet om hva barnehagene vil vise frem og hvem barnehagene ønsker å begeistre er forskjellig, men hverdagsøyeblikkene er felles hos alle og er like viktig som planlagte aktiviteter og store hendelser. Voksne må følge barnets indre liv mer enn klokken. De må inderlig nyte stunden sammen med barnet og være til stede i nuet i stedet for å skynde seg gjennom hverdagen, og terskelen for å senke skuldrene må være til stede. Det skal være lov å velge tid til å være en lekende, nysgjerrig voksen sammen med barnet. For hva er det egentlig som skal rekkes om det ikke er de vakre øyeblikkene som ikke er planlagt eller nedskrevet noen steder?

Følg hjerterytmen og gleden i samspillet. Se barnets iver etter å være i nuet. Respekter barnet ved å unngå stadige avbrytelser. Det vil alltid være et ønske om flere folk, mer penger og bedre tid. Det hadde løst mange oppgaver og utfordringer til det bedre. Samtidig må det erkjennes hvor man er hen i livet og selv om ikke alt fungerer optimalt så gjør barnehagene så godt de kan. Det bør være lov å trå feil så lenge man lærer av det. Sikkerhet må derimot alltid være første prioritering. Det må våges å puste dypt og stille krav tilbake til verden der ute. At det viktigste for et barn i en barnehage er den voksnes tilstedeværelse og evne til nærhet.

Alle barnehager har mye til felles når det gjelder standard og vilkår, men det er barnehagene som må eie innholdet og kvaliteten og fortelle omverden hva som er viktig, vesentlig og realistisk i arbeidet med barn i en barnehage. De som jobber med barn må huske hvorfor barnehagen ble valgt som arbeidsted. Et barn skal bety mye for de som jobber der fordi de som jobber der betyr alt for barnet. Barn bryr seg mindre om antall leker eller at det er så effektivt og perfekt. De bryr seg om at den voksne er tilstede. At de er imøtekommende og gir seg tid til å drømme og fantasere på et nivå de kjenner seg igjen i. At den voksne er engasjert og nyter aktiviteten som gir barnet erfaring og læring. At det leses bøker med innlevelse for å gi barnet språklig bevissthet og glede. At den voksne kobler seg på og veileder barnet dit det skal utviklingsmessig. At den voksne inviterer til gode samtaler for deretter å bli invitert inn i barnets verden på barnets egne premisser.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Den livsviktige leken gjenspeiler barnets indre liv. Barn elsker voksne som “leker”. Trå forsiktig inn i leken og hjelp de barna som strever og som ikke mestrer å leke. Vær raus med den nødvendige trøsten og den store klemmen. Del gode opplevelser inne og ute. Mye av dette gjøres mer eller mindre, men noen ganger kan det være vanskelig å få til hvis det skal gjennomføres flere ting samtidig. Barnehagene må ta særskilt hensyn til de viktige øyeblikkene i sin planlegging og evaluering. At det settes av tid til å kunne være en spontan, nær og trygg voksen. De som jobber med barn kan ikke skynde seg forbi disse øyeblikkene. Dokumenter at øyeblikket eksisterer, at det er viktig for barnet og er en del av noe større. Det koster å ha tid nok. Det koster å levere kvalitet, men når tryggheten er etablert kan “læringen” starte for fullt.

La oss til slutt smake litt på disse ordene. Hverdagsøyeblikket. Hverdagsblikket. Hverdagslykken!

Powered by Labrador CMS